Redigerer Egina (avsnitt)

=== Senmiddelalderen ===
Egina fikk penger til utrustningen av forsvaret ved at øya mistet sitt avholdte religiøse relikvie, hodet av [[sankt Georg]]. Det hadde blitt fraktet til Egina fra Livadia av katalanerne og i 1462 beordret senatet i Venezia at relikvie skulle ble flyttet til kirken [[San Giorgio Maggiore]] i Venezia. Den 12. november ble det fraktet fra Egina av Vettore Cappello og senatet ga øyboerne 100 dukater til befestning av øya. Egina hadde i århundrer vært utsatt fra angrep fra [[pirat]]er og fiendtlige krefter. Venetiansk adelige var uvillige til å bosette seg på øya og forsvaret av øya forble falleferdig og dårlig bevoktet.

Etter at hertugdømmet Athen og [[fyrstedømmet Akhaia]] gikk under var de enste latinske besittelsene igjen på det greske fastlandet pavebyen [[Monemvasia]] helt sør på [[Peloponnes]], festningen [[Vonitsa]] og stasjonene Koron og Modon i Messenia, Lepanto i [[Korintbukta]], Pteleon, Navarin og festningene [[Argos]] og [[Nafplio]]n som øya Egina var underlagt.

En ny fredsavtale i 1502-1503 etterlot Venezia med ingenting annet igjen enn Kefallinia, Monemvasia og Nafplion og med Megara som tillegg. Da Megara måtte Venezia tåle at festningen på Egina ble erobret av muslimene ved [[Kemal Reis]], admiral av den osmanske flåten, og at rundt 2000 øyboere ble fraktet vekk som slaver og aldri mer sett siden. Avtalen ble fornyet i 1513 og 1521. All tilgang på korn til Monemvasia og Nafplion måtte kjøpes fra tyrkiske besittelser.

I 1537 erklærte sultan [[Suleiman I den store|Suleiman]] krig med Venezia til tross for tidligere fredsavtaler, og hans admiral [[Khair ed-Din]] herjet og ødela store deler av [[De joniske øyer]], og i oktober ble Egina igjen invadert. Den fjerde dagen ble Palaiokora erobret, men den latinske kirken Sankt Georg ble spart. Han massakrerte den voksne mannlige befolkningen, mens rundt 6000 overlevende kvinner og barn ble fraktet bort til slaveri. Deretter seilte Khair ed-Din til Naxos hvor han fraktet bort enorme mengder med bytte, og tvang hertugen av Naxos til å kjøpe seg fri for en tributt på 5000 dukater.