Redigerer Edvard Munch (avsnitt)

=== Til Oslo kommune ===
{{utdypende|Munchmuseet}}
Opprinnelig ønsket han å testamentere kunsten til staten. Etter den tyske invasjonen i 1940 var han bekymret for at okkupasjonsmakten dermed skulle overta arven. Han kontaktet advokat, og 18. april 1940 testamenterte han arven i stedet til Oslo kommune. I januar 1944, kort før han døde, skal han ha forsøkt å endre testamentet etter at Oslo kommune var overtatt av nazister. På den tiden var det vanlig at en takstnemnd skulle gjennomgå boet. Sorenskriveren utnevnte blant andre [[Jean Heiberg]] og [[Sigurd Willoch]] til nemnden, begge var antinazister, mens [[Søren Onsager]] ble fortørnet over å bli vraket. Etter takseringen ble bildene fraktet til [[Dikemark sykehus]] der de ble oppbevart til krigen var over. Det er uvisst om Terboven kjente til evakueringen.<ref name=":1" /> 

Flere ledende tyskere, blant annet [[Joseph Goebbels]], likte Munchs kunst, selv om den offisielt ikke var i nazistenes stil; noen av Munchs havnet i 1937 i utstillingen av «[[Entartete Kunst|entartet]]» kunst. Munchs bilder svarte ikke til idealet om «germansk» kunst. Før krigen hadde han avvist tilnærmelser fra NS, og under okkupasjonen avviste han [[Tore Hamsun]]s fremstøt på vegne av okkupasjonsmakten. Vinteren 1940 ble kunsten i Nasjonalgalleriet evakuert av frykt for krig, mens bilder Munch hadde hånd om sto tilfeldig rundt omkring i huset på Ekely.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/kunst-og-litteratur-kunsthistorie/nazistenes-vanskelige-forhold-til-edvard-munch/608459|tittel=Nazistenes vanskelige forhold til Edvard Munch|besøksdato=2020-06-07|forfattere=|dato=2013-09-26|forfatter=Bård Amundsen| språk=no| verk=forskning.no | sitat=Men det kan ha vært nokså tilfeldige at også malerier av Munch ble plukket med, blant de 650 bildene, trykkene, skulpturene og bøkene som dukket opp på «Entartete Kunst».}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/kvifor-hadde-edvard-munch-visittkortet-til-nazisten-josef-terboven_-1.14828662| tittel=Kvifor eigde Munch nazistens visittkort?| besøksdato=2020-06-07| dato=2020-01-19| fornavn=Maren Kvamme| etternavn=Hagen|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Torsdag 18. april, ni dagar etter at Noreg blir invadert, skriv Munch under på at alle bileta skal gå til Oslo kommune. Enn så lenge verkar det som ei tryggare hamn.}}</ref>

Tanken om et Munch-museum på eiendommen var tidlig fremme, men huset ble i stedet revet i 1960 for å anlegge en parkeringsplass. Han fikk i stedet sitt museum i [[Tøyengata (Oslo)|Tøyengata]] 53 på [[Tøyen]] i Oslo, ferdig til hans hundreårsjubileum i 1963. 

Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet rundt {{formatnum:1100}} malerier, {{formatnum:15500}} grafiske blad, {{formatnum:4700}} tegninger og seks skulpturer, hans grafiske trykkplater, foruten en del andre gjenstander. Disse gikk inn i samlingene til [[Munchmuseet]] og utgjør mer enn halvparten av Munchs samlede produksjon. Nåverdien av hans gave er anslått til flere titalls milliarder kroner. I museets magasiner oppbevares rundt 900 malerier som sjelden blir fremvist fordi de er i dårlig forfatning, er lite etterspurt fordi de er varianter av mer kjente versjoner av samme motiv, eller er av skissemessig, uferdig karakter.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article2990552.ece Munchs magasinkunst], Aftenposten</ref>