Redigerer Discoveryekspedisjonen (avsnitt)

==== Winter Quarters Bay ====
«Disovery» fortsatte deretter vestover mens de lette etter et permanent overvintringssted, og den 8. februar ankom skipet McMurdo-sundet. Samme dag ankret hun opp nesten så langt sør det var mulig å komme i sundet på et sted som senere døpt [[Winter Quarters Bay]]. Wilson skrev: «Vi forstod alle hvor ekstremt heldige vi var som fant dette overvintringsstedet, trygt for skipet, med perfekt beskyttelse mot trykket fra isen.»<ref>Wilson, s. 112 (dagboknotat 8. februar 1902</ref> [[Fyrbøter]] Lashly syntes imidlertid det så ut som «et trøstesløst sted.»<ref name="P46">Preston, s. 46</ref> Arbeidene på land begynte med oppføring av ekspedisjonens hytte på en steinete halvøy som fikk navnet [[Hut Point]]. Scott besluttet at ekspedisjonsmedlemmene skulle fortsette å bo og arbeide ombord. Han lot «Discovery» fryse fast i [[havis]]en, og brukte hovedhytta som lagerrom og ly.<ref name="P46" />
[[Fil:Vince's Cross - McMurdo Station.jpg|thumb|left|Korset ved Vince-minnesmerket reist på landtungen ved Hut Point.]]

Det fantes ingen dyktige skiløpere i gruppen, og bare Bernacchi og Armitage hadde noe erfaring med hundesledekjøring. Mennenes første forsøk på å mestre disse teknikkene var lite oppløftende og bekreftet Scotts fordommer mot dem – han foretrakk menneskelig trekkraft.<ref>Scott, s. 467</ref> Farene som de uerfarne mennene ble stilt overfor under de uforutsigbare og ukjente forholdene ble bekreftet da en gruppe som returnerte fra en avbrutt prøvetur til Cape Crozier kom ut for en snøstorm den 11. mars og strandet i en isete skråning. Under et forsøk på å finne et tryggere sted skled matros George Vince over kanten av et stup og forsvant. Vince ble aldri funnet igjen, og et kors med en enkel innskrift som ble reist til hans minne står fremdeles på toppen av landtungen ved Hut Point.<ref>Preston, s. 48</ref><ref>Fiennes, s. 70–72</ref> 

I vintermånedene mai&ndash;august arbeidet forskerne i sine laboratorier mens andre klargjorde utstyr for neste sesongs oppgaver. Som avslapning spilte de amatørteater og hadde lærerike aktiviteter i form av forelesninger. Shackleton redigerte avisen ''South Polar Times''. Utendørsaktivitetene opphørte heller ikke helt. Det ble spilt fotball på isen, og de planlagte magnetiske og meteorologiske observasjonene ble utført.<ref>Crane, s. 175–185</ref> Da vinteren gikk mot slutten foretok man sledeturer for å teste utstyr og proviant i forkant av den planlagte ferden mot sør som Scott, Wilson og Shackleton skulle gjennomføre. Samtidig reiste en gruppe, under ledelse av Royds, til Cape Crozier for å legge igjen en beskjed ved stasjonen der. På denne reisen oppdaget de en koloni med [[keiserpingviner]].<ref>Fiennes, s. 87</ref> En annen gruppe under ledelse av Armitage utforsket fjellene i vest, og returnerte i oktober med ekspedisjonens første symptomer på [[skjørbuk]]. Armitage la senere skylden for utbruddet på Scotts «sentimentale motvilje» mot å slakte av dyr for kjøttets skyld.<ref>Preston, s. 59</ref> Hele ekspedisjonens kosthold ble raskt lagt om ved at hermetisk kjøtt ble erstattet med ferskt kjøtt, og dermed kom problemene under kontroll.<ref>Crane, s. 194–196</ref>