Redigerer Det engelske kaos under Stefan (avsnitt)

=== Fastlåst situasjon (1143–1146) ===
[[Fil:Invasion of Normandy 1142-3.png |thumb|Geoffrey av Anjous invasjon av Normandie, 1142–1143.]]

Krigen mellom de to partene havnet i en fastlåst situasjon på midten av 1140-tallet, mens Geoffrey av Anjou konsoliderte sin makt i Normandie.<ref>Davis (1977), s. 78.</ref> Året 1143 begynte usikkert for Stefan da han ble beleiret av Robert av Gloucester ved [[Wilton Castle]], et samlingspunkt for de kongelige styrkene i Herefordshire.<ref name="Bradbury_139">Bradbury (2009), s. 139.</ref> Stefan forsøkte å bryte gjennom beleiringen og slippe unna, noe som resulterte i [[slaget ved Wilton]]. Igjen ble Roberts kavaleri for sterk og for et øyeblikk kunne det synes som om Stefan skulle bli tatt til fange for andre gang.<ref>Bradbury (2009), s. 140.</ref> Ved denne anledningen gjorde imidlertid William Martel, Stefans kongelige forvalter, en voldsom anstrengelse i å vokte baktroppen og det gjorde det mulig for Stefan å rømme fra slagmarken.<ref name="Bradbury_139"/> Stefan verdsatte William Martels lojalitet nok til å bytte [[Sherborne Castle]] for at han skulle bli løslatt. Det var en av få tilfeller hvor Stefan var forberedt på å gi opp en av sine festninger som løsepenger for en av sine menn.<ref>Bradbury (2009), s. 140–141.</ref>

Mot slutten av 1143 sto Stefan overfor en ny trussel i øst da [[Geoffrey de Mandeville, 1. jarl av Essex|Geoffrey de Mandeville]], [[jarl av Essex]], gjorde opprør mot kongen i East Anglia.<ref>Bradbury (2009), s. 141.</ref> I begynnelsen av Stefans styre hadde Geoffrey alliert seg med kongen, som belønnet ham i 1140 med jarledømmet Essex, men etter Stefans nederlag ved Lincoln hadde han byttet side. Senere klarte han å samle flere titler og maktposisjoner som sheriff av tre grevskap, Middlesex, Essex og Hertfordshire, og var konstabel av Tower of London, noe som ga ham kontroll over London og gjorde ham upopulær i befolkningen.<ref>Poole (1987), s. 146</ref> Da Maud flyktet fra London, var han igjen hos Stefan, men mistanke om forræderi førte til at Stefan provoserte fram en konflikt som trakk Geoffrey for retten og hvor han ble arrestert.<ref name="Bradbury_143">Bradbury (2009), s. 143.</ref> Han fikk valget mellom galgen eller overgi sine festninger, inkludert Tower of London, [[Walden Castle|Saffron Walden]] og [[Pleshey]], alle viktige befestninger ettersom de lå nær London.<ref name="Bradbury_143"/> Han valgte det siste, og straks han var fri dro han nordøst til Fenlandene i [[Cambridgeshire]] hvor han ga utløp for sitt raseri på befolkningen. Derfra etablerte han seg på [[Isle of Ely]] som han brukte som en base for militære angrep mot Cambridge med den hensikt å komme seg sørover mot London.<ref>Bradbury (2009), s. 144; Poole (1987), s. 147</ref> Med alle sine andre problemer og med [[Hugh Bigod, 1. jarl av Norfolk|Hugh Bigod]], [[jarl av Norfolk]], i åpent opprør i [[Norfolk]], manglet Stefan ressursene for å jakte ned og felle Geoffrey, og isteden bygget han en rekke festningsverker mellom Isle of Ely og London, inkludert Burwell Castle, om enn aldri ferdigstilt.<ref>Bradbury (2009), s. 145</ref>

For en periode fortsatte situasjonen å bli stadig verre. Ranulf av Chester gjorde opprør på nydt i midten av 1140, og delte Stefans ''honour'' (føydalt baroni) Lancaster mellom seg selv Henrik av Skottland.<ref name="Barlow_179">Barlow (1999), s. 179.</ref> I vest fortsatte Robert av Gloucester og hans folk å herje omliggende rojalistiske områder, og [[Wallingford Castle]] forble en sikker festning for opprørerne, altfor nær London til at det var trygt.<ref name="Barlow_179"/>  I mellomtiden hadde Geoffrey av Anjou sikret ferdig sørlige Normandie og i januar 1144 avanserte han inn i [[Rouen]], hertugdømmets hovedstad, og fullførte sin erobring.<ref name="Barlow_178"/> Ludvig VII anerkjente ham som hertug av Normandie kort tid etter.<ref>Amt (1993), s. 7.</ref> Ved dette tidspunktet i krigen var Stefan i økende grad avhengig av sin kongelige husholdning, slike som William av Ypres og andre, og manglet støtte fra de betydeligeste adelsmenn som kunne ha skaffe ekstra soldater. Etter 1141 fikk Stefan liten hjelp fra sitt nettverk av jarler.<ref>Crouch (2002), s. 269; White (1998), s. 133.</ref>

Etter 1143 fortsatte krigen, men framgangen var noe bedre for Stefan.<ref>Bradbury (2009), s. 158</ref> [[Miles av Gloucester, 1. jarl av Hereford|Miles av Gloucester]], en av e mest talentfull av Angevin-hærførerne, døde mens han var på jakt i den foregående jula, og det lettet noe av presset i vest.<ref>Bradbury (2009), s. 147</ref> Geoffrey de Mandevilles opprør fortsatte fram til september 1144, men da han beleiret en befestet post i Burwell ble han rammet i halsen av en pil og døde den 16. september.<ref>Poole (1987), s. 147</ref> Krigen i vest fortsatte noe bedre i 1145 da Stefan gjenerobret [[Faringdon Castle]] i [[Oxfordshire]].<ref name="Bradbury_146">Bradbury (2009), s. 146.</ref> I nord fikk Stefan til en ny enighet med Ranulf av Chester, men i 1146 ha å gjenta fellen han tidligere hadde lagt for Geoffrey de Mandeville i 1143; først inviterte han Ranulf til hoffet før han arresterte ham og truet med henrettelse om han ikke overga en rekke festninger, inkludert Lincoln og Coventry.<ref name="Barlow_179"/> Akkurat som med Geoffrey, straks Ranulf var satt fri gjorde han øyeblikkelig opprør, men situasjonen i dødvann: Stefan hadde få styrker i nord som han kunne jakte på Ranulf og mens Ranulf manglet sikre festninger for å sikre støtte for angrep på kongen.<ref name="Barlow_179"/> Ved dette tidspunktet hadde Stefans praksis ved å invitere enkelte adelige til hoffet ført til økende mistillit til for de resterende i adelen.<ref>Davis (1977), s. 97.</ref>