Redigerer Desinfeksjon (avsnitt)

==Desinfeksjonsmidler==

===Krav til desinfeksjonsmidler===
*'''Ugiftig:''' Desinfeksjonsmidler som brukes i arbeidsoperasjoner uten beskyttelse må ikke forårsake forgiftninger, selv ikke ved langvarig bruk. 
*'''Stabilt:''' Effekten skal helst vare til stede også etter lang oppbevaring.
*'''Vevsvennlig:''' Midler for sårdesinfeksjon må være vevsvennlige for ikke å forsinke sårhelingen. 
*'''Hudvennlig:''' Midler for huddesinfeksjon må være hudvennlige slik at de kan brukes hyppig gjennom hele arbeidslivet. 
*'''Ikke allergent:''' Desinfeksjonsmidler må ikke forårsake eksem eller astma. 
*'''Ikke gi opphav til resistens:''' Desinfeksjonsmidler må ikke bidra til at det dannes resistente bakteriestammer. Resistens kan siden føres videre til andre midler, f.eks antibiotika og bruken av desinfeksjonsmidlet får dermed alvorlige konsekvenser. 
*'''Akseptable i renseverk:''' Desinfeksjonsmidler må ikke forstyrre prosessene i renseverk, men brytes ned eller nøytraliseres slik at bakteriefloraen i renserverket ikke forstyrres. 
*'''Biologisk nedbrytbart:''' Desinfeksjonsmidler må brytes ned slik at de ikke akkumuleres i biosfæren. 
*'''Ufarlig for vannlevende organismer:''' Desinfeksjonsmidler må enten brytes ned så raskt at de ikke når frem til resipienter eller bevislig ikke ha noen påvirkning på faunaen i resipienten inntil de er brutt ned. 

===Varmedesinfeksjon===
Varmedesinfeksjon kan skje ved at det objektet som skal desinfiseres varmes opp tørt, i damp eller i vann. Fuktig oppvarming er mest effektivt og skal brukes når det er mulig. For å drepe alle mikroorganismer fullstendig (også sporbyggere) kreves oppvarming til minst 134°C, men for desinfeksjon, for å drepe alle patogene mikroorganismer, kreves oppvarming til ca. 80°C til 90°C. Med oppvaskvann som er tilstrekkelig varmt og egnede beskyttelseshansker kan dermed oppvask for hånd være en brukbar form for desinfeksjon. Effekten av oppvarming i vann kan forsterkes med å tilsette et egnet, kjemisk desinfeksjonsmiddel.

===Kjemisk desinfeksjon===
*'''[[Aldehyd]]er: ''' For desinfeksjonsformål er [[formaldehyd]] (formalin) og glutaraldehyd hyppig brukt. Bruken er etter hvert noe redusert på grunn av [[toksikologi|toksisitet]] og dårlig stabilitet. 
*'''[[Alkoholer]]: ''' For mange formål er alkoholer, eventuelt med tilsetninger, de mest egnede desinfeksjonsmidler. Først og fremst brukes [[etanol]] eller [[propanol]] med fra 50-70% alkoholinnhold. Ofte tilsettes alkoholene f.eks [[kationaktive tensider|invertsåpe]] eller klorheksidin (se nedenfor).
*'''[[Invertsåpe]]:''' er overflateaktive forbindelser med en positiv ladet gruppe i den ene enden av et [[hydrofob|lipofil]] molekyl. Den positivt ladede gruppen er ofte en kvartær ammoniumgruppe siden denne beholder sin lading også i alkalisk miljø, men den kan også være en [[pyridin|pyridiumgruppe]]. Den lipofile delen kan være en [[alifatisk]] [[hydrokarbon]]kjede. Effekten av invertsåper motvirkes av [[såpe]], grønnsåpe og anionaktive tensider.
*'''[[Tensider|Amfotære tensider:]] '''Har egenskaper som likner invertsåper, men de er dyre og har derfor begrenset anvendelse. 
*'''[[Tensider|Ikke-ioniske tensider:]] ''' F.eks Triton X-100 virker uten å forstyrres av verken kationaktive eller anionaktive forbindelser og virker mot mikroorganismer med [[lipidskall]] (både bakterier og virus).
*'''[[Tensider|Anionaktive tensider:]]''' såpe, grønnsåpe og vaskemidler har begrenset virkning på mikroorganismer.
*'''[[Klorheksidin]]: ''' er en sterkt bakterisid forbindels enten oppløst i vann eller i alkohol. Virkningen motvirkes av såpe eller anionaktive tensider. En viktig fordel er at den ikke er hudirriterende og er derfor det anbefalte midlet for desinfeksjon av huden. 
*'''[[Fenol]]er: ''' er toksiske, hudirriterende og illeluktende og er derfor knapt i praktisk bruk. 
*'''[[Jod|Jod og jodforbindelser:]] ''' er brukt til sårdesinfeksjon, men gir flekker og er stadig mindre brukt. 
*'''[[Peroksid]]er: ''' [[Hydrogenperoksid]] og [[pereddiksyre]] har best virkning i surt miljø, mens man vanligvis ønsker å desinfisere ved svakt alkalisk pH for å få best mulig effekt. Både hydrogenperoksid og pereddiksyre brytes ned relativt raskt, selv med tilsetning av stabilisatorer, og de har derfor svært begrenset lagringstid. [[Persulfat]] er vanskelig å bruke. Det leveres som pulver og må løses opp før bruk og bruken er begrenset. 
*'''[[Natriumhypokloritt|Hypokloritt:]] ''' f.eks Klorin er et svært effektiv middel med noe alkalisk pH. Den avgir klorlukt, som kan være ubehagelig. Klorin er effektiv mot alle typer mikroorganismer og er det anbefalte desinfeksjonsmidlet for instrumenter og utstyr. Hypokloritt er korrosiv og skal derfor brukes med forsiktighet på følsomme metallobjekter. Den er blekende, noe som er viktig å ta hensyn til ved behandling av tekstiler og ting med farge. Den blekende effekten kan være en fordel i forhold til å fjerne flekker, men er et problem ved desinfeksjon av mønstrede og fargede tekstiler.

===Stråledesinfeksjon===
Desinfeksjon med ioniserende stråling er sjelden aktuelt. Den stråledesinfeksjon som kan være aktuell er ved hjelp av UV-lys for å desinfisere luft og overflater i behandlingsrom og renrom i industri og på sykehus. UV-lys brukes også i apparater for å desinfisere rennende vann. 

===Desinfeksjon ved filtrering===
Desinfeksjon og rensing av luft ved filtrering i [[HEPA-filter]] ble tidligere i hovedsak bruk innen industri og sykepleie med store krav til renhet. Med synkende pris på filterne har de etter hvert også tat i bruk til ”sivile” formål, til å filtrere luft i bygninger og biler og som siste filter i støvsugere til hjemmebruk. 

Rensing av luft med elektrofilter brukes i hovedsak i industrien, men er i det siste også tatt i bruk for rensing av luft innendørs. Elektrofilter har den fordelen at luftstrømmen møter liten motstand slik at store volumer kan renses med relativt lite energibehov.  

Både HEPA-filter og elektrofilter krever regelmessig service og vedlikehold for at de skal beholde sine luftrensende egenskaper. 

Desinfeksjon av vann fra offentlige vannverk er som oftest ikke påkrevd fordi renseverkene klorerer vannet effektivt. For vann fra private brønner og mindre vannverk kan det være aktuelt. Om det i tillegg til mikroorganismer også finnes annen forurensing og man derfor benytter [[avsalting|omvendt osmose]], kreves ingen ytterligere behandling. Mikroorganismer kan ikke passere filterne i et RO-anlegg. For andre anleggstyper finnes membranfiltre til å fjerne mikroorganismer.