Redigerer Depresjon (avsnitt)

===DSM-IV og ICD-10 kriterier===
De hyppigst brukte kriteriene for å diagnostisere depressive tilstander finnes i [[American Psychiatric Association]]s reviderte, fjerde utgave av ''[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]]''  (DSM-IV-TR), og [[Verdens helseorganisasjon]]s ''International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems''  (ICD-10). ICD-10 benytter betegnelsene depressiv episode eller ''tilbakevendende depressiv lidelse''.<ref>{{cite web
|url=http://www.who.int/classifications/apps/icd/icd10online/?gf30.htm+f33
|title=ICD-10:
|publisher=www.who.int
|accessdate=2008-11-08
|archive-date=2009-03-15
|archive-url=https://web.archive.org/web/20090315050547/http://www.who.int/classifications/apps/icd/icd10online/?gf30.htm+f33
|url-status=yes
}}</ref> ICD-10 benyttes vanligvis i europeiske land, mens DSM-IV-TR benyttes i USA og en rekke øvrige, ikke-europeiske land.<ref>{{Harvnb |Sadock|2002| p=288}}</ref> Forfatterne bak systemene har arbeidet mot en samordning.<ref name="APA372"/>

Depresjon klassifiseres som en stemningslidelse i DSM-IV-TR.<ref name="APA345"/> Diagnosen baserer seg på tilstedeværelsen av én eller flere tilbakevendende depressive episoder.<ref name="APA349"/> Kriterier brukes både for å klassifisere selve episoden, og forløpet av lidelsen. Kategorien depressiv lidelse INA er til stede når en depressiv episode ikke helt oppfyller de definerte kriteriene for en «alvorlig depressiv episode». [[Liste over ICD-10-koder|ICD-10]]-systemet bruker ikke begrepet ''depresjon'', men har likevel svært like kriterier for diagnostisering av en depressiv episode, som klassifiseres som mild, moderat eller alvorlig. Begrepet ''tilbakevendende''  kan legges til hvis pasienten har hatt flere episoder uten mani.<ref>
{{cite web 
|url=http://www.who.int/classifications/apps/icd/icd10online2005/fr-icd.htm?gf30.htm 
|title=Mood (affective) disorders 
|accessdate=2008-10-19 
|work=ICD-10, Chapter V, Mental and behavioural disorders 
|publisher=World Health Organization (WHO) 
|year=2004}}</ref>

====Depressiv episode====

En depressiv episode kjennetegnes av et svært nedsatt stemningsleie, som vedvarer i minst to uker.<ref name="APA349"/> Det kan være snakk om én enkelt episode, eller episodene kan være tilbakevendende. Episodene kan være milde, og pasienten har da få symptomer ut over minimumskravene, eller moderate eller alvorlige. Alvorlig depresjon virker sterkt inn på evnen til sosial og yrkesmessig fungering. Dersom pasienten har psykotiske symptomer, med vrangforestillinger, hallusinasjoner eller tankeforstyrrelser (også kalt ''psykotisk depresjon'')  blir depresjonen klassifisert som alvorlig. Dersom pasienten har hatt en episode med mani eller markert forhøyet stemningsleie, vil vedkommende kunne oppfylle kravene til diagnosen [[bipolar lidelse]], fremfor depresjon.<ref name="autogenerated2"/> ''Unipolar depresjon'' er en annen betegnelse på depresjoner hos personer som ikke har maniske episoder.<ref>{{Harvnb |Parker|1996| p=173}}</ref>

I DSM-IV-TR er symptomer på sorg ikke en form for depressiv lidelse. Det er likevel mulig for normal sorg å utvikle seg til en depressiv episode dersom stemningsleiet vedvarer, og de karakteristiske trekkene ved en depressiv episode fremtrer.<ref name="APA352"/> Kriteriene har vært kritisert fordi de ikke tar hensyn til andre aspekter ved den personlige og sosiale konteksten som depresjon forekommer i.<ref name="Wakefield07"/> I tillegg har studier funnet lite empirisk støtte for DSM-IVs terskelkriterier, noe som indikerer at de er en diagnostisk konvensjon anvendt på et kontinuum av depressive symptomer av varierende alvorlighetsgrad og varighet.<ref name="Kendler98"/> Relaterte diagnoser utelukkes; som for eksempel [[dystymi]], [[tilbakevendende kortvarig depresjon]],<ref>{{Harvnb |American Psychiatric Association|2000a| p=778}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Carta MG, Altamura AC, Hardoy MC 
|year=2003
|title=Is recurrent brief depression an expression of mood spectrum disorders in young people? 
|journal=European Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience 
|volume=253 
|issue=3 
|pages=149–53 
|doi=10.1007/s00406-003-0418-5 
|pmid=12904979 
|last1=Carta 
|first1=MG 
|last2=Altamura 
|first2=AC 
|last3=Hardoy 
|first3=MC 
|last4=Pinna 
|first4=F 
|last5=Medda 
|first5=S 
|last6=Dell'osso 
|first6=L 
|last7=Carpiniello 
|first7=B 
|last8=Angst 
|first8=J}}</ref> mild depressiv lidelse<ref>
{{cite journal 
|author=Rapaport MH, Judd LL, Schettler PJ 
|year=2002
|title=A descriptive analysis of minor depression 
|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2002-04_159_4/page/637
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=159 
|issue=4 
|pages=637–43 
|pmid=11925303 
|doi=10.1176/appi.ajp.159.4.637}}</ref> og tilpasningsforstyrrelse med nedstemthet. Ved en slik tilpasningsforstyrrelse er det lave stemningsleiet en psykisk reaksjon på en identifiserbar hendelse eller belastning.<ref name="psychiatric355"/>

====Subtyper====
DSM-IV-TR anerkjenner ytterligere fem former for depressiv lidelse, kalt spesifikasjoner:

*'''Melankolsk depresjon'''  preges av tap av glede over fleste eller alle aktiviteter, svikt i evnen til å reagere på behagelige stimuli, nedstemthet som er mer uttalt enn ved sorg eller tapsopplevelser, forverring av symptomene i morgentimene, tidlig oppvåkning om morgenen, psykomotorisk retardasjon (treghet), betydelig vekttap, eller skyldfølelse som er ute av proporsjoner.<ref>{{Harvnb |American Psychiatric Association|2000a| pp=419–20}}</ref>
*'''Atypisk depresjon'''  er preget av lett påvirkelig humør (paradoksal anhedoni) og positiv holdning, betydelig vektøkning eller økt appetitt (trøstespising), for mye søvn eller søvnighet (hypersomni), en følelse av å være tung i armer og ben og nedsatt sosial fungering som følge av overfølsomhet for opplevd mellommenneskelig avvisning.<ref>{{Harvnb |American Psychiatric Association|2000a|pp=421–22}}</ref>
*'''Kataton depresjon'''  er en sjelden og alvorlig form for depresjon som involverer forstyrret motorisk atferd og andre symptomer. Her er personen stum og preget av stupor, og forblir enten ubevegelig eller fremviser hensiktsløse eller bisarre bevegelser. Katatone symptomer kan også oppstå ved schizofreni eller maniske episoder, eller de kan være skyldes malignt nevroleptika-syndrom.<ref>{{Harvnb |American Psychiatric Association|2000a| pp=417–18}}</ref>
*'''[[Fødselsdepresjon|Postpartum depresjon]]'''  (fødselsdepresjon), eller '''psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser knyttet til [[:wiktionary:puerperium|barseltid]], ikke klassifisert annet sted''',<ref>{{cite web
|url=http://www.who.int/classifications/apps/icd/icd10online/?gf50.htm+f530
|title=ICD-10:
|publisher=www.who.int
|accessdate=2008-11-06
|archive-date=2009-03-16
|archive-url=https://web.archive.org/web/20090316211209/http://www.who.int/classifications/apps/icd/icd10online/?gf50.htm+f530
|url-status=yes
}}</ref> refererer til en vedvarende og noen ganger invalidiserende depresjon som kan oppstå hos kvinner etter fødsel. Fødselsdepresjon forekommer hos 10-15 % av nybakte mødre. DSM-IV-kriteriene krever at depresjonen må vise seg innen en måned etter fødselen. Fødselsdepresjon kan vare i flere måneder.<ref>
{{cite web 
|author=Nonacs, Ruta M 
|url=http://www.emedicine.com/med/topic3408.htm 
|publisher=eMedicine 
|title=Postpartum depression|date=4. desember 2007
|accessdate=2008-10-30}}</ref>
*'''[[Sesongavhengig depresjon|Vinterdepresjon]]''' (Seasonal affective disorder, SAD) er en form for depresjon der de depressive episodene kommer om høsten eller vinteren, med tilfriskning om våren. Diagnosen stilles dersom pasienten har hatt minst to episoder i årets kalde måneder og aldri ellers, i løpet av en to-års periode eller lenger.<ref>{{Harvnb |American Psychiatric Association|2000a| p=425}}</ref>