Redigerer Den fruktbare halvmåne (avsnitt)

=== Interne teorier ===
[[Trevor Watkins]] ved [[University of Edinburgh|Universitetet i Edinburgh]] framholder at virkelig utbredt korndyrking  i noe særlig omfang i større deler av Den fruktbare halvmåne, først framstår tidligst omkring 8&nbsp;800 f.Kr. I så fall startet den intensiverte dyrkingen først ''etter'' yngre dryas, kanskje på grunn av befolkningspress eller andre sosiale årsaker.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 227.</ref>

Slike funn leder mot «interne teorier» for skiftet til jordbruk og husdyrhold, hvor man fokuserer mer på menneskets aktive og opportunistiske rolle, og mindre på eksterne faktorer utenfor menneskets kontroll. Det er nå vel dokumentert at bofast befolkning og landsbyer kom forut for jordbruket – [[Eynan]] i [[Israel]] og [[Hallan Çemi]] og [[Göbekli Tepe]] i [[Tyrkia]] er bare tre av mange før-agrikulturelle landsbyer. Flere landsbyer oppstod før yngre dryas, uten kultivasjonsjordbruk.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routeledge 2003, side 89.</ref>

* '''[[Sosial mobiliseringsteori]]'''. Sjefsarkeologen ved Göbekli Tepe, [[Klaus Schmidt]], antyder at de store kommunale arbeidene som ligger bak monumentbygging i denne før-jordbruksbyen, kan ha stimulert overskuddsproduksjon i omkringliggende landsbyer gjennom intensivert jordbruk for å muliggjøre den store sosiale mobiliseringen som ligger bak.<ref>Klaus Schmidt, «Göbekli Tepe, southeastern Turkey. A preliminary report on the 1995-1999 excavations», i ''Paleorient'' 26(1), 2000, side 45–54.</ref>
* '''[[Gildeteorien]]''' (1995). Arkeologen [[Brian Hayden]] mener at økende sosial konkurranse mellom tettere befolkede jegergrupper skapte en større hierarkisk lagdeling og økt fokus på å framvise makt og ressurser. Hayden mener økende fokus på gaver og etegilder (slik man senere har sett blant annet blant indianere i Amerika) kan ha utviklet hierarkiske samfunn som stimulerte utviklingen av overskuddsproduksjon gjennom jordbruk. Også Hayden peker på funnene fra Göbekli Tepe.<ref>Hayden, Brian (1995): «A new overview of domestication», i ''T.D. price og A. B. Gebauer (red), ''Last Hunters – First Farmers'', School of American Research Press, Santa Fe 1995, side 273–299.</ref>

Andre historikere har pekt på rene mentale utviklingstrekk og -forutsetninger bak jordbruksrevolusjonen.

Av spesiell interesse for gildeteorien er funnstedet ved [[Göbekli Tepe]] i sørøstlige [[Tyrkia]], hvor det fra omkring 9&nbsp;000 f.Kr. er funnet rester av imponerende kommunale kultanlegg og seremonibygninger for offentlige ritualer, men ingen spor etter domestisering av hverken planter eller dyr. Derimot er det like ved, i [[Karacadag]], funnet svært tidlige korn av domestisert hvete, og disse knyttes til lokale forsyninger til anleggene i Göbekli Tepe.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC''. Phoenix, London 2003, side 67.</ref>