Redigerer Dansk Vestindia (avsnitt)

=== Religion ===
[[Fil:St. Croix - Fredriksted - Holy Trinity Lutheran Church.JPG|thumb|[[Den hellige treenighetskirke (Frederiksted)|Den hellige treenighetskirke]] i Hospitalgade i Frederiksted. Kirken er luthersk og ble påbegynt i 1783. Innviet 15. januar 1792 av presten Martin Peter Ohm. {{Byline|Martin Lie}}]]
I Dansk Vestindia bodde det mange forskjellige folkeslag som hadde sine [[tradisjon]]er og [[religion]]. Religion hadde på 1700–1800-tallet stor innflytelse på menneskets liv og i de europeiske landene var det ikke [[religionsfrihet]]. Kongen og kirken arbeidet tett sammen om å opprettholde lov og orden. Kirken hadde ansvaret for folkets moralske oppdragelse og kongen styrte den sivile orden. Det ble ikke innført religionsfrihet i Danmark før i 1849, men i Dansk Vestindia ble det praktisert religionsfrihet siden etableringen av kolonien. Religionsfriheten var av danske myndigheter knyttet til et krav om at alle måtte respektere de danske helligdagene. Religionsfriheten i Dansk Vestindia var nødvendig for å få befolket øyene, da det ikke var nok dansker som ønsket å bosette seg på øyene til at man kunne sette krav til nybyggerne. Mange av nybyggerne var landsforviste eller flyktet fra straff og var som regel nederlendere eller engelskmenn.

På tross av religionsfriheten, ble ikke afrikanernes religioner anerkjent. Slavenes magisk orienterte tro ble møtt med forakt og man anså deres kultur og livsførsel som umoralsk og underlegen. En utbredt oppfatning var at hvis man kunne omvende dem til [[kristendommen]], kunne slavene få et bedre liv. Mange av slavene ble kristnet. 

Trossamfunn som den [[Den franske reformerte kirke|franske–]] og [[Den nederlandske reformerte kirke|nederlandske reformerte kirke]], [[lutheranere]], medlemmer av [[Brødremenigheten]], [[anglikanere]], [[jøder]] og [[katolikker]] levde side om side i Dansk Vestindia uten problemer, i motsetning til de religiøse stridighetene i Europa. I dag er det 150 trosreligioner på øyene og ca. 300 kirker.