Redigerer Danmarks historie (1660–1814) (avsnitt)

== Den opplyste eneveldet ==
{{Utdypende artikkel|Opplysningstiden}}
[[Fil:Berlingske-tidende-1749-side1.jpg|mini|Forsiden av den første utgaven av ''[[Berlingske Tidende|Kjøbenhavnske Danske Post-Tidender]]'' fra [[1749]]]]

Eneveldet i Danmark-Norge var ifølge professor [[Rolf Hobson]] det mest markerte blant 1700-tallets europeiske stater.<ref>Hobson 2015, s. 60, 62</ref> På midten av 1700-tallet forsøkte kongemakten å gjøre seg mer uavhengig av den danske adelen ved å benytte utenlandske adelige og borgerlige embetsmenn. Det største problemet var imidlertid at det som regel kun var på lengre utenlandsreiser at unge kunne få den undervisning i [[Rettsvitenskap|jus]] og statslære som var nødvendig for å bestride embetene og at det kun var adelige, som hadde råd til disse reisene. For å avhjelpe dette opprettet man den juridiske [[Embedseksamen|embetseksamen]] ved [[Københavns Universitet]] i [[1736]]. I 1743 ble det videre bestemt at studentene skulle ha mottatt undervisning ved Københavns Universitet i en årrekke for å kunne studere i utlandet. Det ble gjort for å unngå at de unge studentene skulle bli påvirket av blant annet de mer radikale pietistiske tanker i [[Tyskland]]. I [[1747]] ble [[Sorø Akademi|''Det adelige Sorø Akademi'']], som var blitt nedlagt i [[1665]], gjenopprettet. Det ble mulig for adelens sønner å studere statsrettsfagene på høyere nivå i Danmark uten å måtte gå på Københavns Universitet.

[[Fil:Charlottenborg.jpg|mini|left|[[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]]]]
I tillegg til frykten for utenlandsk innflytelse oppsto en ny begeistring og interesse for dansk språk, kultur og historie innenfor de høyere lag. Disse snakket som regel fransk og tysk og var fransk- og tysk-dannede. De ledende kretser ønsket at Danmark skulle bli et selvstendig kulturland som kunne tilfredsstille de unges behov for en utdannelse på europeisk nivå og satte i gang en språkrensing; danske ord i stedet for de utenlandske. [[Ludvig Holberg]] gikk for eksempel med stor iver i gang med å erstatte fremmedord med danske i nye utgaver av sine bøker.

I [[1742]] ble ''[[Videnskabernes Selskab|Det kongelige danske Videnskabernes Selskab]]'' dannet og de sendte ut alle sine skrifter på dansk. I [[1745]] ble ''[[Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog|Det kongelige Danske Selskab til den nordiske Histories og Sprogs Forbedring]]'' opprettet. Samme år begynte de å utgi  skriftet ''[[Danske Magazin]]'' som offentliggjorde kildeskrifter fra Danmarks historie. [[3. januar]] [[1749]] utkom første nummer av ''Kjøbenhavnse Danske Post-Tidender'', det senere ''[[Berlingske Tidende]]''. De nye kulturmediene kom senere til [[provins]]en: Det ble gitt kongelig privilegium til et boktrykkeri i [[Odense]], Danmarks nest største by, i [[1729]] og i 1735 begynte landets første provinsavis å komme ut i byen. I [[1766]] kom enda en provinsavis til da [[Aalborg]] fikk ''de Nyttige og fornøjelige Jydske Efterretninger''.

Danmark skulle også hevde seg i kunsten: i [[1754]] ble ''Det kongelige danske Maler og Skulptur Akademi'' opprettet, i dag ''[[Det Kongelige Danske Kunstakademi]]'', hvor unge danske talenter kunne få sin grunnutdannelse. Spesielt de første årgangene fikk penger slik at de ved avslutningen av utdannelsen kunne foreta studiereiser til bl.a. [[Paris]] og [[Roma]]. Danmark ble i løpet av ca. 15 år selvforsynt med fremragende [[maler]]e og [[Skulptør|billedhugger]]e. I 1769 tilbød Kunstakademiet undervisning til byens håndverkere for å påvirke byggingen i en mer smakfull retning; grunnen var lagt til den senere [[arkitekt]]utdannelsen.

Ludvig Holberg var beundret, men han hadde for det meste stått alene som representant for opplysningstankene. I hans siste år oppsto det en krets av opplysningsvenner blant tidens unge studenter. En av dem var [[Jens Schielderup Sneedorff]], senere professor i jus og politikk ved [[Sorø Akademi]]. Gjennom undervisning og utgivelse av skrifter satte han sitt preg på den nye generasjon av embetsmenn og var i [[1759]] en av initiativtakerne til opprettelsen av ''[[Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse]]'', som fremmet utgivelsen av ny dansk [[skjønnlitteratur]]. I perioden [[1761]]–[[1763]] utga han tidsskriftet ''Den patriotiske Tilskuer'', hvor han to ganger ukentlig diskuterte moralske, økonomiske og sosiale problemer. Sneedorff gjorde på ingen måte opprør mot det bestående samfunn, men han var fortaler for det borgerlige menneskesyn: alle samfunnets innbyggere er likeverdige og enhver kan fra sin plass i samfunnet gjennom opplysning og strevsomhet bidra til fremdrift for hele samfunnet.<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=176–177.}}</ref>