Redigerer Cuba-saken (avsnitt)

=== Stortingsbehandling ===

Dagen etter presseoppslagene satte stortingsrepresentant [[Erling Engan]] fra [[Senterpartiet|Bondepartiet]] (partiets navn ble senere samme år endret til Senterpartiet) frem et grunngitt spørsmål<ref>«Behandlingen i Stortinget foregår på en annen måte ved et grunngitt spørsmål enn en interpellasjon. Ved et grunngitt spørsmål (en ordning som ble avskaffet i 1989) var det kun spørreren og den aktuelle statsråd som hadde anledning til å delta i debatten; en interpellasjon kan gi grunnlag for en debatt der andre har muligheten til å delta.», Peder Wahl 2011, s. 90</ref> i Stortinget til justisminister Jens Haugland om hvilke prinsipper regjeringen fulgte for salg av våpen og ammunisjon til land i krig eller borgerkrig.<ref name=Wahl90>Peder Wahl 2011, s. 90</ref> Saken ble tatt opp på regjeringskonferansen 24. februar og det ble enighet om at justisministeren skulle redegjøre for de prinsippene som i alminnelighet ble fulgt ved våpeneksport og at ved RAs leveranse til Cuba hadde regjeringen fraveket retningslinjene av hensyn til mulige oppsigelser.<ref name=Wahl90/>

Det grunngitte spørsmålet kom opp i Stortinget den 4. mars 1959. Representanten Engan fra Bondepartiet viste til at 400 cubanere hadde blitt henrettet etter Castro hadde mottatt ammunisjon fra RA.<ref name=Wahl90/> Engan viste deretter til Arbeiderpartiets kamp for nedrustning og [[Martin Tranmæl]]s kamp mot forsvar og militærvesen og spurte om det ikke var alvorligere ment enn at man gikk mot sine prinsipper for sysselsetting.<ref name=Wahl90/> Justisminister Hauglands svar var som bestemt i regjeringskonferansen hvorpå Engan fulgte opp med å vise til ''Dagbladet'' som hevdet at ammunisjonen var fra forsvarets lager, noe som var ukjent for Haugland.<ref name=Wahl91>Peder Wahl 2011, s. 91</ref> De borgerlige partilederne var ikke fornøyd med svaret og [[Per Borten]] fremla på vegne av de fire følgende forslag:

{{sitat|Stortinget beklager at regjeringen ved å tillate våpeneksport til Cuba mens borgerkrig pågikk i landet, har handlet i strid med den alminnelige oppfatning i det norske folk og med tidligere hevdede prinsipper.|St. forh. 4.3.1959, s. 718<ref name=Wahl91/>}}

Forslaget var et klart [[mistillitsvotum]] og om det fikk flertall måtte en eller flere av ministrene avgå, de borgerlige partilederne hadde før det grunngitte spørsmålet avtalt å fremme forslaget dersom justisministeren ikke beklaget RAs salg til Cuba.<ref name=Wahl91/> Internt erkjente medlemmer av regjeringen og stortingsrepresentanter for arbeiderpartiet at beslutningen om salg til Cuba var feil.<ref name=Wahl92>Peder Wahl 2011, s. 92</ref> Hvorfor regjeringen ved justisminister Haugland ikke beklaget salget ved stortingsrepresentant Engans grunngitte spørsmål er ikke kjent.

Før behandlingen av mistillitsforslaget ble saken drøftet internt i regjeringen og i forskjellige interne organer, særlig stortingsgruppen.<ref name=Wahl94>Peder Wahl 2011, s. 94</ref> Situasjonen for regjeringen og partiet var vanskelig og ble beskrevet slik i ''Aftenposten'' den 5. mars:

{{sitat|En regjering kan ikke overleve en beklagelse fra et samlet storting, og et arbeiderparti kan ikke la være å beklage at Regjeringen sendte våpenlasten. Det er et dilemma. Regjeringen skapte selv forutsetningen for det, da den i går ikke grep anledningen til selv å beklage at den har syndet.|note=<ref name=Wahl94/> }}

Styret i stortingsgruppen fikk oppgaven med å formulere et alternativ til mistillitsforslaget som gruppens leder [[Nils Hønsvald]] skulle legge frem.<ref name=Wahl94/> I deler av pressen ble det spekulert i om noen av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter ville bryte ut og stemme for det borgerlige mistillitsforslaget.<ref name=Wahl94/>