Redigerer Christiansborg (avsnitt)

==== Planer om gjenoppbygging ====
[[Fil:Christiansborg 1908-2.jpg|thumb|Ruinen etter det andre Christiansborg, 1908]]
Tidene var nå svært forandret i forhold til siste gjenoppbygging i [[1806]]. Det var innført [[demokrati]] og tallrike partier og interessegrupper hadde synspunkter på hvordan det neste Christiansborg skulle se ut. Det politiske bildet var preget av spenninger mellom [[Højre]] og [[Venstre (Danmark)|Forenede Venstre]] og de to gruppene hadde forskjellig syn på sammenblandingen av kongeslott og parlamentsbygning.

Umiddelbart etter brannen skulle det skaffes alternative hjemsteder til Christiansborgs institusjoner. Man regnet med at det ville bli kortvarig og midlertidig ettersom det straks ble sendt bud etter den danskfødt arkitekten [[Theophilus Hansen]], som ble bedt om å komme med forslag til et nytt slott.<ref>[[#lund|Lund]], s. 144</ref>

[[Landstinget]] avviste imidlertid Hansens forslag og til tross for at han forsøkte å modifisere det, ble han satt ut av spill da man i [[1887]] vedtok en lov om en åpen konkurranse. Theophilus Hansen hadde vanskelig for å akseptere avslaget og i de følgende årene sendte han inn det ene forslaget etter det andre og de ble stadig mer urealistiske.

Imidlertid innkom det ingen tilfredsstillende forslag og man prøvde derfor å utlyse en ny konkurranse med mindre stringente krav. Et forslag av [[Ferdinand Meldahl]] og [[Albert Jensen]] var ganske lovende, men av forskjellige praktiske og politiske årsaker ble anleggsloven ikke vedtatt før [[systemskiftet]] i [[1901]] hvor Venstre dannet regjering.

Nå sto gjenoppbyggingen høyt på dagsordenen og den 6. oktober [[1903]] vedtok man en lov hvor det het at ''Christiansborg Slot bliver at genopføre således, at der navnlig tilvejebringes, enten samlet eller adskilt, de fornødne bygninger dels til brug for kongen for repræsentation og lignende øjemed, dels til brug for rigsdagen''.<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 31</ref> Det ble nedsatt en kommisjon og iverksatt enda en konkurranse på tross av stadige diskusjoner om hva Christiansborg egentlig skulle inneholde. Den store anstøtsstenen var sammenblandingen av riksdag og kongeslott som møtte kraftig kritikk både fra politisk hold, idet man ikke ville bo som gjester i kongens slott, og dels fra arkitekter som fremførte at de forskjellige funksjoner burde deles i forskjellige bygninger med forskjellige arkitektoniske uttrykk<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 33</ref>

Til tross for kritikken ble tre arkitekter bedt om å komme med mer detaljerte planer. Det endte med at man i april [[1906]] vedtok et forslag som var tegnet av [[Thorvald Jørgensen]], på tross av mange høylytte protester mot både bygningens utseende og innhold.

Resultatet var at slottet skulle inneholde de samme funksjoner som før brannen: [[Rigsdagen]], [[Højesteret (Danmark)|Højesteret]] og de omdiskuterte representasjonslokalene for kongen. Kongens lokaler var først tenkt utelukkende til representative formål, men det endret seg da [[Christian X av Danmark|Christian X]] etter sin [[kroning]] i [[1912]] meddelte, at han gjerne ville ha bolig på slottet og flytte inn. Da oppføringen var i gang i [[1922]] endret kongen allikevel mening – antagelig et etterspill i forbindelse med [[Påskekrisen]] – og besluttet at han allikevel ville bli boende på Amalienborg. Arbeidet med representasjonslokalene fortsatte allikevel med mindre endringer.<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], s. 307-308 og 317-320</ref>