Redigerer Che Guevara (avsnitt)

== Arv og ettermæle ==
[[Fil:Chile quema libros 1973.JPG|thumb|Brenning av venstreorientert litteratur, inkludert Che Guevara, i Chile, 1973.]]
[[Fil:4CheFaces.jpg|thumb|Che Guevaras ansikt, basert på Alberto Kordas fotografi, har blitt et ikon som er like gjenkjennelig som kommersielle varemerker.]]
[[Fil:Jânio Quadros condecora Ernesto Guevara com a Ordem do Cruzeiro do Sul.jpg|miniatyr|Den brasilianske presidenten Jânio Quadros dekorerer Che Guevara, 1961.]]
[[File:Ministry of the Interior of Cuba with flag.jpg|thumb|[[Alberto Korda]]s berømte foto er grunnlaget for bildet av Guevara på innenriksdepartementets vegg i Havana.]]
Che Guevaras liv og arv forblir omstridt. De motsetningene som ble oppfattet ved hans livssyn og etos ved ulike tidspunkter i hans liv har skapt en kompleks dualistisk figur, en som var «i stand til bruke pennen og maskinpistol med samme dyktighet,» mens han profeterte at «den aller viktigste revolusjonære ambisjon var å se mennesket frigjort fra sin fremmedgjøring.» <ref name="lovy7">Löwy, Michael (1973): ''The Marxism of Che Guevara: Philosophy, Economics, Revolutionary Warfare''. Monthly Review Press. ISBN 0-85345-274-1, s. 7, 33</ref> Like så udogmatisk som han var engasjert, var hans visjon av frigjøringen på samme tid romantisk, poetisk, medfølende, og hensynsløs.<ref>Vulliamy, Ed (28. august 2015): [http://www.theguardian.com/culture/2015/aug/28/10-best-revolutionaries-che-guevara-mahatma-gandhi-leon-trotsky «The 10 Best Revolutionaries»], ''The Guardian''</ref> 

Guevaras paradoksale posisjon er ytterligere komplisert av hans oppstilling av tilsynelatende diametralt motsatte kvaliteter. En [[Livssynshumanisme|sekulær humanist]] og medfølende lege som ikke nølte med å skyte sine fiender, en feiret internasjonal leder som var talsmann for vold for å gjennomføre en [[utopi]]sk filosofi om det [[Kollektive goder|kollektive gode]], en [[Idealisme|idealistisk]] [[intellektuell]] som elsket litteratur, men nektet å tillate avvikende meninger, en antiimperialistisk marxistisk opprør som var radikalt villig til smi et samfunn uten fattige i en ny verden på den apokalyptiske asken av den gamle verden, og til sist, en uttalt antikapitalist hvis bilde har blitt [[ekspropriant|eksproprierert]] og kommersialisert; Che Guevaras historie fortsetter å bli skrevet på nytt, bli omskrevet, og redefinert på ny måte.<ref>Löwy (1973), s. 7, 9, 15, 25, 75, 106.</ref><ref>Löwy, Michael (juli 1997): [http://www.internationalviewpoint.org/spip.php?article1144 «The Spark That Does Not Die»], ''International Viewpoint''</ref> 

Sosiologen Michael Löwy har forfektet at de mange fasetter i Guevaras liv (som doktor og økonom, revolusjonær og bankmann, militær teoretiker og ambassadør, tenksom intellektuell og politisk agitator) belyser framveksten av «myten Che Guevara». Det har gjort det mulig for ham å bli stadig krystallisert i hans mange metafortalte roller som en «rød [[Robin Hood]], kommunismens [[Don Quijote]], den nye [[Giuseppe Garibaldi|Garibaldi]], den marxistiske [[Louis Antoine de Saint-Just|Saint-Just]], [[El Cid|Cid Campeador]] av [[Jordens fordømte]], tiggernes ridder [[Galahad]]... og den [[bolsjevik]]iske djevel som hjemsøker de rikes søvn, [mens han] nører opp under fyrfatet for ødeleggelse verden over.»<ref name="lovy7" />

Ulike kjente enkeltindivider har berømmet Guevara som en helt;<ref>Rieff, David (20. november 2005): [http://www.nytimes.com/2005/11/20/magazine/20bolivia.html?_r=1&pagewanted=all&oref=slogin «Che's Second Coming?»], ''New York Times''.</ref> eksempelvis refererte [[Nelson Mandela]] til ham som «en inspirasjon for hvert menneskelig vesen som elsker friheten,»<ref>Guevara (2009), s. II.</ref> mens [[Jean-Paul Sartre]] beskrev ham som «ikke bare en intellektuell, men også det mest fullstendige mennesket i vår tid.»<ref>Moynihan, Michael (2006): «Neutering Sartre at Dagens Nyheter». ''Stockholm Spectator''.</ref> Andre som har uttrykt sin beundring er blant annet forfatterne [[Graham Greene]], som bemerket at Guevara «representerte ideen om galanteri, verdighet og opplevelser,»<ref>Sinclair (1968/2006), s. 80.</ref> og [[Susan Sontag]], som antok at «[Ches] mål var ingenting mindre formålet menneskehetens selv.»<ref>Sinclair (1968/2006), s. 127.</ref> I det svarte samfunnet erklærte filosofen [[Frantz Fanon]] at Guevara var «verdens symbol på mulighetene i et enkelt menneske,»<ref>McLaren (2000), s. 3.</ref> mens [[Black Power]]-lederen [[Stokely Carmichael]] slo fast at «Che Guevara er ikke død, hans ideer er med oss.»<ref>Sinclair (1968/2006), s. 67.</ref> Lovprisning har blitt reflektert gjennom hele det politiske spektrum. Den liberalistiske teoretikeren [[Murray Rothbard]] berømmet Guevara som en «heroisk figur», beklaget at etter hans død at «mer enn noen annen mann i vår epoke eller selv i vårt århundre, [Che] var den levende legemliggjøringen av revolusjonens prinsipp,»<ref>Rothbard, Murray (våren-høsten 1967): «Ernesto Che Guevara R.I.P.» i: ''Left and Right: A Journal of Libertarian Thought'', '''3''' (3)</ref> mens journalisten Christopher Hitchens kommenterte at «[Ches] død betød mye for meg og tallrike andre som meg på den tiden, han var en rollemodell, om enn en umulig for oss borgerlige romantikere for så vidt som han dro og gjorde hva revolusjonære var ment å gjøre — å kjempe og dø for sin overbevisninger.»<ref name="prettyface">O'Hagan, Sean (11. juli 2004): [http://www.guardian.co.uk/film/2004/jul/11/features.review «Just a Pretty Face?»], ''The Observer''</ref> Den britiske historikeren [[Hugh Thomas]] mente at Guevara var en «tapper, oppriktig og besluttsom mann som også var gjenstridig, trangsynt og dogmatisk.»<ref name="Kellner106">Kellner (1989), s. 106.</ref> Mot slutten av sitt liv, i henhold til Thomas, «han synes å ha blitt overbevist om voldens fortreffelighet for sin egen del,» mens «hans innflytelse over [[Fidel Castro|Castro]] på godt og vondt» vokste etter hans død da Fidel tok opp mange av hans synspunkter. I Thomas' bedømmelse, «Som i tilfellet med [[José Martí|Martí]], eller med [[Lawrence av Arabia]], mislykkethet har blankpusset, ikke forsmusset legenden.»<ref name="Kellner106" />

Omvendt avviser [[Jacobo Machover]], en opposisjonell forfatter i landflyktighet, heltedyrkelsen av Guevara og portretterer ham som en ufølsom bøddel.<ref>[http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/us_and_americas/article2461399.ece «Behind Che Guevara's mask, the cold executioner»] {{Wayback|url=http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/us_and_americas/article2461399.ece |date=20081121181216 }}, ''Times Online'', 16. september 2007.</ref> Landflyktige tidligere kubanske fanger har uttrykt tilsvarende meninger, blant dem [[Armando Valladares]], som har erklært at Guevara er «en mann fylt med hat» og som «henrettet dusinvis uten rettssak,»<ref>[http://www.washingtontimes.com/news/2009/jan/27/del-toro-walks-away-from-questions-on-che/print/ «'Che' Spurs Debate, Del Toro Walkout»], ''The Washington Times'', 27. januar 2009</ref> og [[Carlos Alberto Montaner]], som hevdet at Guevara «besatt med mentalitet som [[Maximilien de Robespierre|Robespierre]],» hvori ondskap mot revolusjonens fiender var en dyd.<ref>[http://www.freedomcollection.org/interviews/carlos_alberto_montaner/?vidid=343 Short interview on Che Guevara] {{Wayback|url=http://www.freedomcollection.org/interviews/carlos_alberto_montaner/?vidid=343 |date=20201111192514 }} med Carlos Alberto Montaner for ''Freedom Collection''</ref> Alvaro Vargas Llosa fra Independent Institute (amerikansk konservativ tenketank) har antatt hypotetisk at Guevaras samtidige tilhengere har «narret seg selv ved å klamre seg til en myte», og beskrev Guevara som en «marxistisk puritaner» som benyttet sin rigide makt til å undertrykke meningsmotstandere, samtidig som han også opererte som en «kaldblod mordermaskin».<ref name="vargas2005">Vargas Llosa, Alvaro (11. juli. 2005): [http://www.independent.org/newsroom/article.asp?id=1535 «The Killing Machine: Che Guevara, from Communist Firebrand to Capitalist Brand»]. ''The Independent Institute''.</ref> Llosa rettet også anklager mot Guevaras «fanatiske disposisjon» for å være luntestikken for «sovjetiseringen» av den kubanske revolusjon, og spekulerte om han eide en «total virkelighetsunderordning for blind ideologisk ortodoksi.»<ref name="vargas2005" /> Andre har forsøkt å demonstrere at Che Guevara-inspirerte revolusjoner i store deler av [[Latin-Amerika]] hadde det praktiske resultat av å gjennomføre en brutal militarisme og gjensidig ødeleggende konflikt i årevis.<ref name="vargas2005" /> William Ratliff, forsker ved Hoover Institution (en amerikansk offentlig tenketank) vurderer Guevara som et produkt av sitt historiske miljø, og betegner ham som en «fryktløs» og «stri Messias-lignende figur,» en «krigføringens helgen», som sprang ut av en [[martyr]]elskende latinsk kultur som fikk folk «til å søke og følge patriarkalske mirakelgjørere».<ref name="Ratliff07">Ratliff, William (9. oktober 2007): [http://www.independent.org/newsroom/article.asp?id=2040 «Che is the 'Patron Saint' of Warfare»], ''The Independent Institute''</ref> Ratliff har spekulert i om de økonomiske forholdene i regionen lå til bunn for Guevaras oppgave å «skaffe rettferdighet til de underkuede ved å knuse århundregamle tyrannier»; han beskrev Latin-Amerika som hjemsøkt av hva [[Moisés Naím]] kalte en mangfoldig og «legendarisk ondskapen» av ulikhet, fattigdom, politikk og dysfunksjonelleinstitusjoner.<ref name="Ratliff07" />

I mellomtiden har Guevara forblitt en nasjonalhelt på [[Cuba]], hvor hans bilde smykker bankseddelen for [[Cubansk peso|3 peso]], og skolebarn begynner hver morgen ved å love «Vi vil bli som Che!»<ref>''People's Weekly'' 2004.</ref> I hans hjemland Argentina er skoler oppkalt etter ham,<ref>Popper, Helen (14. juni 2008): [http://www.reuters.com/article/worldNews/idUSN1446436420080614?sp=true «Argentina pays belated homage to 'Che' Guevara»], ''Reuters''</ref> tallrike museer dedisert Che Guevara er spredt over landet, og i [[2008]] ble en nær fire meter høy statue avduket i hans fødeby.<ref>Schweimler, Daniel (15. juni 2008): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/7455196.stm «Statue for Che's '80th birthday'»], ''BBC''</ref> I tillegg har Guevara blitt [[Helliggjørelse|helliggjort]] av en del [[bolivia]]nske ''campesinos'' (bønder) som «sankt Ernesto» og ber til ham for støtte.<ref>Schipani (2007).</ref> I kontrast til denne hyllesten har Guevara forblitt en hatet figur blant mange kubanske landflyktige og i det kubansk-amerikanske samfunnet i USA, som betrakter ham som «slakteren fra La Cabaña».<ref>Casey (2009), s. 235, 325.</ref> Til tross for denne polariserte statusen er et grafisk bilde med forsterket kontrast av Guevaras ansikt, skapt i [[1968]] av den irske kunstneren [[Jim Fitzpatrick (kunstner)|Jim Fitzpatrick]], blitt både et revolusjonært symbol og samtidig utnyttet kommersielt. Det er gjengitt på talløse produkter, deriblant T-skjorter, hatter, postere, og [[bikini]]er og som [[tatovering]].<ref>Lacey, Mark (9. oktober 2007): [http://www.nytimes.com/2007/10/09/world/americas/09che.html?_r=1&oref=slogin «A Revolutionary Icon, and Now, a Bikini»]. ''The New York Times''.</ref> Likevel har han forblitt en grenseoverskridende skikkelse, både for en særskilt politisk kontekst<ref>BBC News (9. oktober 2007): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/7033880.stm «Cuba pays tribute to Che Guevara»]. ''BBC News''.</ref> og som et populært ikon for ungdommelig opprør.<ref name="prettyface" />