Redigerer Bydel Østensjø (avsnitt)

=== Industri og forstadsbebyggelse ===
[[File:Høyenhall teglverk 1968.jpeg|thumb|Høyenhall Teglverk, i drift fra 1892. [[Bryn stasjon|Jernbanestasjonen på Bryn]] brakte med seg bolig- og industriutbygging i nordre del av bydelen fra slutten av 1800-tallet.{{byline|Rode / Oslo Museum}}]]
[[File:Østensjøbyen 1948.jpeg|thumb|Østensjøvannet med omgivelser, 1948. Det er bebyggelse på [[Bryn]], [[Godlia]] og sporadisk andre steder, men mesteparten av området er fortsatt jordbruksland.{{byline|Fjellanger-Widerøe / Oslo Museum}}]]
Jernbaneneutbyggingen på andre halvdel av 1800-tallet gjorde at det ble mulig med en ny type forstadsbebyggelse til Christiania. Langs [[hovedbanen]] oppstod det en liten stasjonsby på Bryn fra 1860-tallet, og i år 1900 bodde det ca. 900 personer her. Det ble også bygget industri på stedet, så det var dermed ikke snakk om noen ren pendlingsforstad.<ref name="Myhre-383" />

Tyskeren [[Eduard Fett]] startet i 1891 Høyenhall fabrikker (egentlig ''Eduard Fett & Co.''). Her ble det først produsert takpapp, senere også isolerende tangmatter og asfaltemulsjon.<ref name="Kjeldstadli-190" /> Virksomheten ble videreført under sønnen [[Harry Fett]], og fabrikken var i drift helt til 1973.<ref name="Brynposten" /> I 1892 startet også Høyenhall Teglverk (i drift frem til 1960-tallet), mens [[Den norske Eterfabrikk]] (fortsatt i drift) startet opp på [[Bogerud]] i 1900.<ref name="Brynposten" />

Jernbaneutbyggingen tilgjengeliggjorde også Østensjøområdet som friluftsområde. [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftyes]] landsted [[Sarabråten]] ved [[Nøklevann]] ble et populært utfartssted for Oslos overklasse, og her ble [[Den Norske Turistforening]] stiftet i 1868. Heftye fikk anlagt egen vei fra Bryn til Sarabråten, der den karakteristiske «korketrekkeren» inngår. 

Bebyggelsen fra Bryn begynte etterhvert å trekke oppover mot Godlia. I 1910 kjøpte Aker kommune Nordre Skøyen, og det ble raskt utarbeidet reguleringsplan for området. I 1917 kom [[Østensjø skole]], og i 1920 ble Aker byggeselskap dannet med tanke på utbygging. De første husene på Godlia stod klare i 1922.<ref name="Bruun-20" />

Oppsalgrenda ble også bygget ut rundt århundreskiftet, og den første utparselleringen av tomter skjedde i 1902. I tiden som fulgte oppstod det gradvis en småhusbebyggelse, blant annet satte mange arbeidere opp sommerhus her. I [[mellomkrigstiden]] økte tilflyttingen, og Oppsal ble en slags «kolonibebyggelse» i Aker.<ref name="Senje-94" /> I 1926 fikk Oppsal trikkeforbindelse til [[Vålerenga]] med [[Østensjøbanen]].