Redigerer Bulgarias historie (avsnitt)

== Balkankrigene ==
* ''Se hovedartikkel, [[Balkankrigene]]''

[[Fil:Yaroslav Veshin - Na nozh.jpg|thumb|Bulgarerne overmanner de tyrkiske stillinger med bajonetter, ved den tsjekkiske maleren Jaroslav Věšín.]]

I 1911 dannet nasjonalistenes statsminister [[Ivan Gesjov]] en allianse med [[Hellas]] og Serbia for å kunne gå til et felles angrep på Det osmanske rike. I februar 1912 ble en hemmelig avtale undertegnet mellom Bulgaria og Serbia, og i mai 1912 ble en tilsvarende avtale inngått med Hellas. Kongedømmet [[Montenegro]] ble også tatt med i pakten. Avtalene innebar en deling av Makedonia og Thrakia mellom de allierte, skjønt delelinjene ble trukket opp farlig vage. Etter at osmanene nektet gjennomføre reformer i de omdiskuterte områdene, brøt [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]] ut i oktober 1912. 

Bulgaria angrep mot det østlige Thrakia, men ble stoppet i utkanten av [[Konstantinopel]]. Serbia angrep sørover mot [[Skopje]] og [[Monastir]]. Hellas angrep halvøya [[Khalkidiki]] og Makedonia gjennom [[Sarantaporo]], og etter invasjonen av [[Thessaloniki]] gikk den forente greske og serbiske hæren nordover og mot vest. Den osmanske flåten ble to ganger beseiret av den greske. Osmanene valgte å fortsette krigen, og bulgarske styrker med støtte fra den serbiske hæren erobret [[Adrianopel]], mens den greske hæren tok [[Ioánnina]] etter å ha beseiret osmanene i [[slaget ved Bizani]]. Krigen ble avsluttet med [[Freden i London, 1913|freden i London]] den 17. mai 1913.

Av de allierte var det Bulgaria som hadde hatt de største tapene. Landet mente derfor at det hadde krav på den største gevinsten av seieren. Særlig serberne var uenige og nektet å avgi noe av territoriet som de hadde erobret i det nordlige Makedonia (dette området tilsvarer i grove trekk det nåværende [[Nord-Makedonia]]). De hevdet derfor at den bulgarske hæren hadde forsømt å oppnå det målet som var avtalt før felttoget mot Adrianopel (å erobre byen uten serbisk hjelp), og at avtalen fra før krigen om delingen av Makedonia derfor måtte bli revidert. En del kretser i Bulgaria var uvillige til å gå til krig mot Serbia og Hellas på grunn av denne konflikten, men var i mindretall.

I juni 1913 dannet Serbia og Hellas en ny allianse mot Bulgaria. Den serbiske statsministeren [[Nikola Pašić]] lovet Hellas at landet kunne få Thrakia om Hellas hjalp Serbia å holde Bulgaria ute av den serbiske delen av Makedonia. Den greske statsministeren [[Eleftherios Venizelos]] gikk med på dette. Tsar [[Ferdinand av Bulgaria]] så dette som en overtredelse av avtalene fra før krigen, og i all hemmelighet oppmuntret av Tyskland og Østerrike-Ungarn, erklærte han krig mot Serbia og Hellas. 

Den bulgarske hæren angrep den 29. juni. De serbiske og greske styrkene ble i begynnelsen drevet tilbake fra Bulgarias vestgrense, men fikk snart overtaket og tvang bulgarerne til å trekke seg tilbake. Kampene var svært harde og med mange falne, særlig under [[slaget ved Bregalnitsa|nøkkelslaget ved Bregalnitsa]]. Kort tid etter gikk [[Romania]] inn i krigen og angrep Bulgaria fra nord. Det osmanske rike så sin sjanse og angrep Bulgaria fra sørøst.

Mot denne overmakten måtte Bulgaria gi tapt. Våpenstillstand ble inngått 31. juli, og ved [[București-traktaten (1913)|freden i București]] den 10. august måtte Bulgaria avstå det fruktbare Sør-[[Dobrudsja]] til Romania og gi oppgi sine krav på landevinninger i Makedonia, mens Det osmanske riket fikk Adrianopel tilbake. Det eneste Bulgaria fikk beholde av sine erobringer i den første Balkankrigen var en mindre del av Makedonia og en ti mil lang kyststrekning langs [[Egeerhavet]].