Redigerer Buddhisme (avsnitt)

== De tre hovedretningene i buddhismen ==
[[Fil:Tipitaka1.jpg|thumb|Tradisjonell utgave av Pali-skriftene på Thai]]
[[fil:Han Chronicle Buddhist Emergence.JPG|thumb|Opptrykk av Beskrivelsen over buddhismens begynnelse i Kina (år 66), i: Krøniken over det Senere Han-dynastiet, 88. Östasiatiska Museet, Stockholm.]]
Buddhismen har utviklet seg til et antall forskjellige retninger som kan kategoriseres i tre hovedgrener: Nikaya (Theravada; tidligere omtalt som [[Hinayana|Hinayāna]]), [[Mahayana|Mahāyāna]], og [[Vajrayana|Vajrayāna]]. Innenfor Nikaya er det kun [[Theravada]] som fortsatt praktiseres, og regnes som den eldste tradisjonen som fortsatt er i voksende utvikling, inkludert i Norge og den vestlige verden forøvrig.

=== Theravada ===
[[Theravada]] («De Eldstes vei») baserer sin praksis og doktriner utelukkende på Paliskriftene, som er en samling tekster kjent som ''agamas'' eller ''nikaya-suttaer (sutraer)''. Begrepet utgår også historisk fra da de eldste munkene (Theraene) som stod i mot strukturendringene en stor gruppe «yngre» munker ønsket gjennomslag for etter Buddhas levetid. (Thera betegner en munk som har minst 10 år som fullt ordinert Bhikkhu). Nikaya-suttaene er de eldste kjente skriftene innen buddhistisk litteratur, og er akseptert som autentiske i alle grener av buddhismen. Theravada er den mest konservative buddhistretningen og mener å videreføre det som var Buddhas opprinnelige lære. I Theravada-buddhismen anses en Buddha som den fremste opplyste lærer, som avdekker og viser veien som kan føre dem som praktiserer riktig – til nibbana (nirvana). Hovedmålet for Theravada-buddhister er "Arahant-stadiet", som er det fjerde og siste utviklingsnivået for full vekkelse, full opplysning: nibbāna. En "selvlært" fullt opplyst Buddha (som i motsetning til en Arahant ikke har tilgang på en opplyst lærer som viser vei), antas å oppstå særdeles sjeldent, og ifølge Theravadaskolen oppfordret Buddha sine disipler til å praktisere for å bryte ut av samsara jo før jo bedre, da det ikke foreligger automatikk i veien opp mot full opplysning i samsara – uansett hvor mange ganger man gjenfødes. Kun når en har nådd frem til første steg av oppvåkning: "Sotapatti", som muliggjøres ved at enkelte hindringer er fullstendig eliminert fra sinnet – har en nådd inn i den strømmen som etter angivelig 7 gjenfødsler eller mindre – gjennom Den åtte-delte vei vil lede til full opplysning. Theravada er svært utbredt blant annet i land som [[Sri Lanka]], i [[Burma]], [[Thailand]], [[Laos]], [[Kambodsja]], deler av [[Kina]], [[Vietnam]] og [[Malaysia]], og er i stadig voksende omfang her i Vesten. Det høyeste målet, og primær-fokuset i Theravada-buddhismen er med andre ord den individuelle frigjøring fra [[samsara]] ved hjelp av egeninnsats. Dem som selv når nibbāna, vil dermed kunne yte best og mest kompetent veiledning til andre søkende som ønsker å nå samme målet.

=== Mahāyāna ===
[[Mahayana|Mahāyāna]] («Den store vogna») oppstod i India ved begynnelsen av moderne tidsregning, men skal angivelig ha begynt å spire frem rundt 140 år etter Buddhas Parinibbāna. Det fortelles om et tilfelle hvor en Thera-munk som tilbrakte regntiden sammen med en større gruppe munker, merket seg at denne gruppen hadde gått bort fra deler av den opprinnelige disiplinen (Vinaya) som var utformet eksplisitt av Buddha i hans levetid for å sikre optimale treningsforhold for sine ordinerte etterkommere. Siden ble theravada-buddhismen kritisert for å kun være en vei kun for "de få": med andre ord den ordinerte munke- og nonne-ordrenene dedikerte med sine liv for å nå nirvana. Blant Mahayana-buddhistene ble idealet om å få med seg alle mennesker og andre levende vesener til nirvana imidlertid gjeldende, fremfor å vinne frem selv som Arahant, og universell medfølelse og de altruistiske [[bodhisattva]]-idealene henger høyest. Idealet er å bli en Buddha, og deretter bli værende i [[samsara]] for å hjelpe alle levende vesener til å oppnå det samme. Det høyeste religiøse idealet er dermed å bli en Bohisattva (en som aspirerer til å bli en fullt opplyst Buddha), som har oppnådd opplysning og med mulighet for å gå inn i (pari-)nirvana. Bohisattvaen velger derimot å komme tilbake til verden for å hjelpe alle til frelse. Kjennetegnet for en bohisattva er stor innsikt og medfølelse for alle levende skapninger og den mest kjente bohisattvaraen er Avalokiteshvara. I Kina blir han gjerne oppfattet som en kvinnelig skikkelse og kalles "[[Kuan-yin|Kuan-yin"]]. I tillegg til Nikaya-skriftene, anerkjenner Mahāyāna alle eller deler av en samling skrifter som ble nedtegnet ca. [[100|år 100 e.kr]]. I Mahayana-tekstene brukes sanskrit, og tradisjonen er den dominante formen for Buddhisme i [[Kina]], [[Korea]], [[Japan]] og mesteparten av [[Vietnam]]. Den dominerende grenen av Mahāyāna utgjøres av forskjellige skoler innen ''Rent Land Buddhismen'' og [[Zen]].

=== Vajrayāna ===
[[Vajrayana|Vajrayāna]] («Diamantvogna» – også kjent som ''Mantrayana'', ''Tantrayana'', ''Tantrisk'' eller [[esoterisme|esoterisk]] buddhisme) deler en del av de grunnleggende konseptene i Mahāyāna, men inkluderer også en rekke åndelige teknikker utformet for å forbedre den buddhistiske praksisen. Man praktiserer for eksempel meditasjon der man mediterer direkte på ulike Buddha-aspekter og forsøker å identifisere seg med Buddha. Vajrayāna kom til Tibet på 600-tallet e.Kr., og målet er å kunne nå innsikt som en diamant: å se direkte gjennom alt og oppnå full oppvåkning i dette livet. I Vajrayāna er det også vanlig å bruke mantraer i meditasjonen og består av en lydkombinasjon som gjentas om og om igjen. Det mest kjente mantraet er "om mani padme hum" som betyr "juvelen i lotusen", og er mantraet til bohisattvaen Avalokiteshvara. Tibetanerne anser [[Dalai Lama]] som en reinkarnasjon av Avalokiteshvara, og vajrayana er idag den dominerende form for buddhisme i [[Tibet]], [[Nepal]], [[Bhutan]], [[Mongolia]], [[Kalmykia]] (Russland), [[Sibir]], deler av [[India]], samt er en minoritet som praktiseres blant [[Shingon]]- og Tendai-skoler &ndash; i [[Kina]] og [[Japan]].

Vajrayāna er i enkelte skoler ikke anerkjent som en vei av Buddhas lære.