Redigerer Brunbjørn (avsnitt)

=== Utbredelse i Europa ===
[[Fil:Ours des pyrenees aspe 2002.jpg|thumb|[[Pyreneisk brunbjørn]]{{Byline||''U. a. pyrenaicus''}}]]
I Europa som sådan regner forskerne med at det er omkring 14&nbsp;000&ndash;20&nbsp;000 brunbjørner (Russland ikke medregnet), hvorav ca. 2&nbsp;000-4&nbsp;000 dyr finnes i [[Norden]]. I dag finnes det bare noen små, isolerte bestander igjen i den vestlige delen av Sør-Europa, blant annet i [[Frankrike]], [[Spania]] og [[Italia]]. Flere land i det gamle Øst-Europa, blant annet det tidligere [[Jugoslavia]], [[Bulgaria]] og [[Romania]] har større antall, men likevel isolerte bestander.

==== Den nordiske bestanden ====
Historisk sett hadde [[Norge]] den største stammen av brunbjørn i Norden. På begynnelsen av [[19. århundre|1800-tallet]] talte trolig denne omkring 3&nbsp;000 dyr i Norge alene, noe utgjorde omkring 65&nbsp;% av den felles norsk/svenske bestanden på den tiden. Politiske beslutninger<ref>Det ble i 1846 innført statlig skuddpremie på bjørn i Norge</ref>, avskyting og fangst gjorde imidlertid sitt til at bjørnen forsvant fra norsk fauna utover på [[20. århundre|1900-tallet]], der det etter hvert som bjørnen forsvant ble mer og mer vanlig å la [[bufe]]et få ferdes fritt i [[utmark]]a, uten permanent tilsyn fra gjetere. Også i de andre nordiske landene gikk det hardt utover bjørnestammen på denne tiden, og på [[1930-årene|1930-tallet]] antar man at de kun fantes ca. 130 brunbjørner igjen i [[Skandinavia]], noe som skapte en såkalt ''genetisk flaskehals'' (en periode i bestandens historie da den genetiske variasjonen minker dramatisk fordi antallet individer reduseres til et utrydningstruet nivå). Etter dette økte imidlertid bestanden igjen, som til tross for ''flaskehalsen'' i 1930-åra viser en bemerkelsesverdig genetisk variasjon.

Den nordiske bjørnebestanden deles gjerne inn i to ulike grupperinger, den norsk/finsk/russiske i [[nordøst]] og den norsk/svenske mot [[sør]], som fordeler seg på tre ulike svenskbaserte poulasjoner fra [[nord]] mot sør i [[Sverige]]. Hvor stor stammen er totalt vet man ikke, men den svenske andelen ble i 2004 anslått å være på omkring 1635-2840 dyr. Dette hadde økt til 2968–3667 i 2008.<ref>[http://bearproject.info/old/uploads/publications/2010%20PhD%20Jonas%20Kindberg.pdf Kindberg, J. (2010) Monitoring and management of the Swedish brown bear (Ursus arctos) population. Swedish University of Agricultural Sciences.] {{Wayback|url=http://bearproject.info/old/uploads/publications/2010%20PhD%20Jonas%20Kindberg.pdf |date=20140824035735 }} Besøkt 2014-08-20</ref> I [[Finland]] har man anslått antallet bjørn å være omkring 800-1200 dyr. Tallene er usikre og omdiskuterte blant både forskere og dyrevernere, men Norges andel er uansett svært beskjeden. I 2019 ble det påvist minst 148 brunbjørner i Norge gjennom DNA-analyser. Av disse var 57 hunnbjørner og 91 hannbjørner.{{tr}} Det er liten politisk vilje til å øke denne bestanden i særlig grad.{{tr}}

==== Den norsk/svenske bestanden ====
Den norsk/svenske bjørnebestanden har sitt tyngdepunkt i tre reproduksjonsområder i [[Sverige]].<ref>[http://www.bearproject.info/norsk/bearproject.php Brunbjørnen i Skandinavia, pkt. 1 (DSB)] {{Wayback|url=http://www.bearproject.info/norsk/bearproject.php |date=20070226212920 }}</ref> Studier av [[mitokondrielt DNA|mitokondrie-DNA]] viser at brunbjøren innvandret til Norden fra to kanter, fra sør og øst. 

De to nordligste populasjonene av bjørn må opprinnelig ha innvandret fra øst. Disse bjørnene fordeler seg i to større populasjoner på svensk side av riksgrensen, fra Pasvik i nord til [[Jämtland]]/Nord-Trøndelag i sør. Øst-vest grensen mot den sørligste populasjonen går omtrent ved [[Storsjön (Krokom og Åre)|Storsjøen]] i Sverige.

Den sørligste populasjonen befinner seg hovedsakelig på svensk side av riksgrensen, i området [[Dalarna]]/[[Herjedalen|Härjedalen]]/Hedmark. Analyser av vev- og ekskrementprøver fra bjørn i det sydlige kjerneområdet viser at deres mtDNA ligner det man finner hos bjørnestammer i [[Pyreneene|Pyrenéene]] og [[de kantabriske fjell]] i [[Frankrike]] og [[Spania]]. Man regner derfor med at bjørner fra en felles europeisk stamme har vandret nordover etter siste [[istid]].

På [[Østlandet]] er det spesielt i områdene øst for [[Glomma]] i Hedmark at man finner bjørn. Det ble imidlertid også registrert bjørn i [[Oppland]] og [[Buskerud]] i 1995 og 1996<ref>Mortensen 1996, 1997</ref>, samt i 1997/1998 i [[Telemark]], [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]]. Spesielt i Oppland og i deler av Buskerud og [[Akershus]] er det imidlertid grunn til å tro at det regelmessig ferdes bjørn, selv om den kanskje ikke overvintrer der.

Det blir holdt individer i fangenskap ved flere [[Opplevelsesturisme|opplevelsessentre]] i Norge.

Arten er rødlistet i [[Norsk rødliste for arter]], til Sterkt truet (EN). Kategorien skulle egentlig vært Kritisk truet (CR) hvis man bare så på Norge, men så ble den satt ned et trinn til EN fordi det går bra med arten i Sverige - og man anser at arten vil kunne innvandre fra Sverige hvis den blir borte hos oss.<ref>[https://artsdatabanken.no/Rodliste/Nedgradering Artsdatabanken: Nedgradering av rødlistekategori (2015)] {{Wayback|url=https://artsdatabanken.no/Rodliste/Nedgradering |date=20190126220705 }} Besøkt 2019-01-26</ref>

==== Skandinavisk brunbjørn ====
Skandinavisk brunbjørnen inngår i underarten ''Ursus arctos arctos'', selv om noen også har forsøkt å klassifisere den som en egen underart kalt ''Ursus arctos scandinavicus''. Moderne studier med DNA har imidlertid slått fast at dette er problematisk, fordi likheten til de ulike populasjonene i Europa ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å hevde en egen skandinavisk underart. Skandinavisk brunbjørn har dessuten opphav i to ulike hovedstammer, en vestlig med to ulike stamlinjer fra henholdsvis [[Den iberiske halvøy]] og [[Balkan]], og en østlig med kun en stamlinje fra Russland. Begge hovedstammene oppsto trolig for rundt 850&nbsp;000 år siden.

Skandinavisk brunbjørnen er en middels stor bjørn som normalt blir inntil 2,5 m lang og veier ca. 100&ndash;300&nbsp;kg. Binna veier vanligvis ikke mer enn 150&nbsp;kg. Den største bjørnen som er skutt i Skandinavia var en hannbjørn som veide 338&nbsp;kg. Den største binna som er skutt her veide 237&nbsp;kg. I [[Karelen]] i Russland ble det imidlertid skutt en bjørn på nær 450&nbsp;kg for en del år siden<ref>[http://jeger.tbt.no/30_bjorner.htm Jegeren] {{Wayback|url=http://jeger.tbt.no/30_bjorner.htm |date=20070717125433 }}</ref>, så man kan tenke seg at det i den finsk/russiske bestanden finnes større bjørner enn i den norsk/svenske. Gjennomsnittsvekten på fem hundre bjørner skutt i Sverige var 126&nbsp;kg, mens lengden hadde et snitt på 152&nbsp;cm.<ref>[http://www.de5stora.com/omrovdjuren/bjorn/kortfakta/index.asp De5store (Rovdjurscenteret)] {{Wayback|url=http://www.de5stora.com/omrovdjuren/bjorn/kortfakta/index.asp |date=20060616161737 }}</ref>

I Norge har bjørn vært totalfredet siden [[1973]]. Det er bare lov å felle bjørn i nødverge eller hvis den gjør betydelige skader på bufe eller [[fjellrein|tamrein]]. I mai [[2004]] vedtok Norge en ny rovviltpolitikk.

Bestandsmålet for bjørn er satt til 13 årlige ynglinger<ref>http://rovdata.no/Brunbj%C3%B8rn/Bestandsstatus.aspx</ref>. Bestandsmålene er fordelt på fire av landets åtte rovviltregioner på følgende måte:
{| class="wikitable" border="1"
!Forvaltningsregion
!Fylke
!Bestandsmål (årlige ungekull)
|-
|Region 5
|Hedmark
|3
|-
|Region 6
|Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
|3
|-
|Region 7
|Nordland
|1
|-
|Region 8
|Troms og Finnmark
|6
|}

==== Bjørn/menneske ====
[[Fil:Brown bear (Ursus arctos) Photo-Per Harald Olsen.jpg|thumb|Brunbjørn{{Foto|Per Harald Olsen}}]]
Skandinavisk brunbjørn regnes ikke som spesielt aggressiv. Den kan ta bufe og rein, men stikker som regel av når den får ferten av mennesker. Det er sju kjente tilfeller i Skandinavia i løpet av de siste 20 årene der mennesker har blitt skadet av bjørn, hvorav fem fra Sverige der bjørnen var skadeskutt. I perioden [[1750]]–[[1962]] ble det registrert 27 dødsfall og 48 skadetilfeller forvoldt av bjørn i Norge og Sverige tilsammen.

I Norge skjedde det siste dødsfallet i [[1906]], men omstendighetene er uklare og beretningene annenhånds. [[Gjeter]]gutten [[Johan Sagadalen]] var bare 13 år da han ble angrepet av en bjørn ved ''Blåfjellhaugene'' i [[Vassfaret]]. Han døde på sykehus i [[Drammen]] et par uker senere, fordi sårene han fikk i hodet utviklet seg til [[hjernehinnebetennelse]]. Da slagbjørnen [[Rugg]] ble skutt den 13. mai 1908 etter lengre tids jakt, ble det spekulert i om den store hannen også var Sagadalens bane. Det tok 28 mann sju uker med intensiv jakt å få has på bjørnen. Rugg ble til slutt felt av [[Steinar Steinarsen Ormerud]]. Tilnavnet Rugg fikk den imidlertid først i 1919, da [[Mikkjel Fønhus]] ga ut boka ''[[Der villmarken suser]]''.

''Arne Sigmund Øvergård'' fra [[Flendalen]] i [[Trysil]] ble imidlertid angrepet av en radiomerket bjørn sommeren [[2000]]. Han overlevde møtet med bjørnen, men ble bitt i foten.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/angrepet-av-bjoern-i-trysil/a/6076627/ VG. 2000-08-12. ''Angrepet av bjørn i Trysil''.] Besøkt 2014-08-20</ref> Den 12 år gamle hannen, som fikk navnet «Silas», ble skutt [[13. august]] 2000.

Den 8. oktober 2007 ble en svensk våpenløs elgjeger og hunden hans angrepet av bjørn og drept nær [[Valsjöbyn]] i [[Jämtland]], Sverige.<ref>[http://www.nrk.no/trondelag/elgjeger-drept-av-bjorn-1.3684510 Jørgen Pettersen. 2007-10-08. ''Elgjeger drept av bjørn''. NRK Trøndelag.] Besøkt 2014-08-20</ref>