Redigerer
Bratislava
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bylandskap og arkitektur == Bratislavas bylandskap er karakterisert av middelalderlige tårn og storslåtte bygninger fra det 20. århundre, men har undergått store forandringer i en byggeboom i starten av det 21. århundre.<ref name="'habsudova'">{{Cite journal |title=City to cut tall buildings down to size |journal=The Slovak Spectator |date=2007-04-23 |first=Zuzana |last=Habšudová |coauthors= |volume= |issue= |pages= |id= |url=http://www.slovakspectator.sk/clanok.asp?vyd=2006010&cl=22734 |format= |accessdate=2006-03-13 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070930160431/http://www.slovakspectator.sk/clanok.asp?vyd=2006010&cl=22734 |archivedate=2007-09-30 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-03-13 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070930160431/http://www.slovakspectator.sk/clanok.asp?vyd=2006010&cl=22734 |arkivdato=2007-09-30 |url-status=død }}</ref> === Byen === [[Fil:Hlavné námestie-The napoleonic soldier, Old Town Hall and Roland Fountain-Bratislava.JPG|thumb|right|[[Det gamle rådhus i Bratislava|Det gamle rådhus]], sett fra [[Hlavné námestie (Bratislava)|rådhusplassen]]]] De fleste historiske bygninger er konsentrert i den [[Gamlebyen (Bratislava)|eldste delen]] av Bratislava. [[Det gamle rådhus i Bratislava|Det gamle rådhus]] er et kompleks av tre bygninger reist i det 14. og 15. århundre, og huser i dag [[Bratislava bymuseum]]. [[Michaels port]] er den eneste porten som er blitt bevart fra de middelalderlige festningsverkene, og er blant de eldste bygningene i byen.<ref>{{Kilde www|utgiver=Bratislava Culture and Information Centre |url=http://www.bkis.sk/index.php?option=com_content&task=view&id=37&Itemid=28 |tittel=Michael's Gate |besøksdato=10. juni 2007 |dato=2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160303172621/http://www.bkis.sk/index.php?option=com_content&task=view&id=37&Itemid=28 |arkivdato=2016-03-03 }}</ref> Like i nærheten ligger Europas minste hus.<ref>{{Kilde www|utgiver=Bratislava Culture and Information Centre |url=http://www.bkis.sk/index.php?option=com_content&task=view&id=43&Itemid=29 |tittel=Narrowest house in Europe |besøksdato=10. juni 2007 |dato=2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927001619/http://www.bkis.sk/index.php?option=com_content&task=view&id=43&Itemid=29 |arkivdato=2007-09-27 }}</ref> Universitetsbibliotekets bygning, reist i 1756, ble brukt av Diet (parlamentet) for Kongeriket Ungarn fra 1802 til 1848.<ref name="unilibrary">{{Kilde www|utgiver=University Library in Bratislava |url=http://phobos.ulib.sk/univerzitna_kniznica.pdf |tittel=University Library in Bratislava - The Multifunctional Cultural Centre |format=[[PDF]] |sider=s. 34–36 |dato=2005 |besøksdato=14. juni 2007 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070607031815/http://phobos.ulib.sk/univerzitna_kniznica.pdf |arkivdato=2007-06-07 }}</ref> En stor del av den viktige lovgivningen fra [[Den ungarske reformen]] (slik som avskaffelse av [[livegenskap]] og stiftelse av [[Det ungarske vitenskapelige akademi]] ble vedtatt der.<ref name="unilibrary" /> Det historiske sentrumet kjennetegnes av mange palasser fra [[barokken]]. [[Grassalkovich-slottet]], bygget rundt 1760, er i dag residens for den slovakiske presidenten, og det slovakiske perlamentet har nå sete i det tidligere [[Erkebiskopens sommerpalass|sommerpalasset til erkebiskopen]].<ref>Lacika, «Bratislava», s. 147</ref> I 1805 skrev diplomater fra keiserne [[Napoleon]] og [[Frans II av Det tysk-romerske rike|Franz II]] under på den fjerde [[Freden i Pressburg]] på [[Primats palass]], etter Napoleons seier i [[slaget ved Austerlitz]].<ref>Lacika,"«Bratislava», s. 112</ref> Noen mindre hus er viktige historisk. Komponisten [[Johann Nepomuk Hummel]] ble født i et [[1700-tallet|1700-tallshus]] i den gamle delen av byen. Viktige katedraler og kirker inkluderer den [[Gotisk arkitektur|gotiske]] [[St. Martins katedral]], bygget mellom det [[13. århundre]] og [[16. århundre]], og som var kroningskirke for Kongeriket Ungarn mellom 1563 og 1830. [[Fransiskanerkirken (Bratislava)|Fransiskanerkirken]], som kan dateres tilbake til det 13. århundre, har vært brukt til ridderslåingsseremonier og er den eldste bevarte hellige bygningen i byen.<ref>{{Kilde www|utgiver=City of Bratislava |url=http://www.visit.bratislava.sk/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700013&id=1122&p1=2001 |tittel=Františkánsky kostol a kláštor |besøksdato=10. juni 2007 |dato=14. februar 2005 |språk=slovakisk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070529011431/http://www.visit.bratislava.sk/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700013&id=1122&p1=2001 |arkivdato=2007-05-29 }}</ref> [[St. Elisabeth-kirken (Bratislava)|St. Elisabeth-kirken]], bedre kjent som ''Den blå kirke'' på grunn av kirkens farge, er bygget utelukkende i [[Jugendstil|art nouveau]]-stil. === Bratislava slott === [[Fil:Bratislava, Hrad, Slovensko.jpg|right|thumb|[[Bratislava slott]]]] En av de mest markante bygningene i byen er [[Bratislava slott]], som ligger på et platå 85 m over Donau. Slottsbakken har vært bebodd siden overgangstiden mellom [[steinalderen]] og [[bronsealderen]],<ref>Lacika, «Bratislava», s. 11–12</ref> og har vært [[akropolis]] for en [[kelterne|keltisk]] by, som var en del av [[Romerriket]]s [[Limes|Limes Romanus]], en enorm slavisk befestet bebyggelse og et politisk, militært og religiøst senter for [[Stormähren]].<ref>Lacika, «Bratislava», s. 121</ref> Et steinslott ble ikke bygd før i det 10. århundre, da området var del av [[Kongedømmet Ungarn]]. Slottet ble ombygd til et [[Gotisk kunst|gotisk]] anti-[[Husittene|hussiter]]-fort under [[Sigismund av Luxemburg]] i 1430, og det ble et [[renessanse]]slott i 1562,<ref>Lacika, «Bratislava», s. 124</ref> og ble igjen ombygd i 1649, denne gang i barokkstil. Under dronning [[Maria Theresia av Østerrike|Maria Theresia]] ble slottet et prestisjefylt rojalt sete. I 1811 ble slottet ødelagt ved brann, og lå i ruiner inntil 1950-årene,<ref>Lacika, «Bratislava», s. 128</ref> da det nesten ble fullt gjenoppbygget i dets tidligere theresiske stil. === Devín slott === [[Fil:Devín Castle (3705531512).jpg|thumb|[[Devín slott]]]] Det ødelagte, men nylig renoverte [[Devín slott]], ligger i [[Devín]] på toppen av en klippe, på stedet der elva [[Morava (elv)|Morava]], som danner grensen mellom Østerrike og Slovakia flyter inn i Donau. Det er et av de viktigste slovakiske arkeologiske stedene, og omfatter blant annet et museum dedikert til landets historie.<ref>{{Kilde www | utgiver = Bratislava City Museum | url = http://www.muzeum.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700016&id=1025&p1=52 | tittel = Bratislava City Museum: Museums: Devín Castle - National Cultural Monument | forfatter = Beáta Husová | dato = 2007 | besøksdato = 21. juni 2007 | arkiv-dato = 2007-06-23 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20070623150216/http://www.muzeum.bratislava.sk/EN/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700016&id=1025&p1=52 | url-status=død }}</ref> På grunn av dets strategiske beliggenhet var Devín slott et meget viktig grenseslott for [[Stormähren]] og den tidlige ungarske staten. Det ble ødelagt av Napoleons tropper i 1809 og er nå et viktig symbol på slovakisk og slavisk historie.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 191</ref> === Rusovský kaštieľ === Herregården [[Rusovský kaštieľ]], med dets [[engelsk park|engelske parker]], ligger i bydelen Rusovce. Huset ble opprinnelig bygd i det 17. århundre, og ble endret til en herregård i engelsk [[nygotikk|nygotisk]] stil i 1841–1844.<ref>{{Kilde www|utgiver=Rusovce |url=http://www.bratislava-rusovce.sk/rusovce/architektura_kastiel.html |tittel=''Pamiatkové hodnoty Rusoviec - Rusovský kaštieľ'' (Historical landmarks of Rusovce - Rusovce mansion) |dato=6. mai 2004 |besøksdato=1. juni 2007 |språk=slovakisk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071012135757/http://bratislava-rusovce.sk/rusovce/architektura_kastiel.html |arkivdato=2007-10-12 }}</ref> Bydelen er også kjent for dens ruiner fra den romerske militærbasen [[Gerulata]], del av Limes Romanus, et grenseforsvarssystem. Gerulata ble bygd og brukt mellom det første og fjerde århundre e.Kr.<ref>{{Kilde www|utgiver=Rusovce |url=http://www.bratislava-rusovce.sk/kultura/kultura_gerulata.html |tittel=''Múzeum Antická Gerulata'' (Ancient Gerulata Museum) |dato=6. mai 2004 |besøksdato=1. juni 2007 |språk=slovakisk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071012135750/http://bratislava-rusovce.sk/kultura/kultura_gerulata.html |arkivdato=2007-10-12 }}</ref> === Parker og elver === [[Fil:Sad Janka Krala, Bratislava, Slovakia.JPG|thumbnail|right|[[Sad Janka Kráľa]] i Petržalka]] På grunn av sin beliggenhet ved foten av [[Lillekarpatene]] og [[flommarksskogsmark]]ene ved Donaus [[elveslette]]r, vokser det skog nær Bratislavas sentrum. Til sammen utgjør de offentlige grønne områdene 46,8 kvadratkilometer, eller 110 kvadratmeter pr. innbygger.<ref>{{Kilde www|utgiver=City of Bratislava |url=http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1039&p1=1816 |tittel=Natural Environment |dato=2007 |besøksdato=1. mai 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070305050141/http://visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1039&p1=1816 |arkivdato=2007-03-05 }}</ref> Den største byparken er Horský park (bokstavelig oversatt ''fjellparken'') i den gamle bydelen. [[Bratislavský lesný park]] (Bratislava skogpark) ligger i Lillekarpatene og omfatter mange opplevelser som er populære blant de besøkende, blant annet ''Železná studienka'' og [[Koliba]]. Skogparken dekker et område på 27,3 km², hvorav 96 % er skogkledde og inneholder opprinnelig [[Planter|flora]] og [[fauna]], slik som [[grevling]]er, [[rødrev]]er og [[mufflon]]er. På Donaus høyre bredde, i Petržalka, ligger [[Sad Janka Kráľa|Janko Kráľ park]], grunnlagt i 1774–76.<ref>{{Kilde www|utgiver=Borough of Petržalka |url=http://www.petrzalka.sk/buxus/generate_page.php?page_id=934 |tittel=Environment: Sad Janka Kráľa (Životné prostredie: Sad Janka Kráľa) |dato=29. januar 2007 |besøksdato=25. april 2007 |språk=slovakisk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928212102/http://www.petrzalka.sk/buxus/generate_page.php?page_id=934 |arkivdato=2007-09-28 }}</ref> En ny bypark er planlagt i Petržalka mellom Malý Draždiak- og Veľký Draždiak-elvene.<ref name="'nahalkova'">{{Kilde www|tittel=Bratislava's mayors lay out real estate plans |utgiver=The Slovak Spectator |dato=29. januar 2007 |forfatter=Ela Nahálková |url=http://www.slovakspectator.sk/clanok.asp?vyd=2007004&cl=26445 |besøksdato=16. august 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070930155720/http://www.slovakspectator.sk/clanok.asp?vyd=2007004&cl=26445 |arkivdato=2007-09-30 }}</ref> [[Bratislava Zoo|Bratislavas zoologiske park]] ligger i [[Mlynská Dolina]], nær hovedkvarteret for [[Slovenská televízia]]. Den zoologiske parken, som ble grunnlagt i 1960, huser i øyeblikket 152 dyrearter, inkludert de sjeldne artene [[hvit løve]] og [[hvit tiger]]. Den botaniske hagen som hører til [[Comenius Universitet Bratislava]], kan ses fra Donaus bredde, og huser mer enn 120 arter av innenlandsk, utenlandsk og eksotisk opprinnelse.<ref>{{Kilde www|utgiver=Bratislava Culture and Information Centre |url=http://www.bkis.sk/index.php?option=com_content&task=view&id=55&Itemid=30 |tittel=Bratislava Culture and Information Centre - Botanical gardens |dato=2007 |besøksdato=28. juli 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927001546/http://www.bkis.sk/index.php?option=com_content&task=view&id=55&Itemid=30 |arkivdato=2007-09-27 }}</ref> Byen har en rekke naturlige og kunstige sjøer, hvorav de fleste blir brukt til rekreasjon. Eksempler på dette er Štrkovec sjø i [[Ružinov]], Kuchajda i [[Nové Město (Bratislava)|Nové Město]], [[Zlaté Piesky]]- og [[Vajnory]]-sjøene i nordøst samt [[Rusovce]] sjø i sør, som er populær blant [[nudist]]er.<ref> {{Kilde www |utgiver=Bratislava by |url=http://www4.bratislava.sk/en/vismo5/dokumenty2.asp?u=700000&id_org=700000&id=2005914 |tittel=Rusovce |dato=14. februar 2005 |besøksdato=1. mai 2007 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20070930154710/http://www.bratislava.sk/en/vismo5/dokumenty2.asp?u=700000&id_org=700000&id=2005914 |arkivdato=2007-09-30 }}</ref> [[Fil:Bratislava - 52119321317.jpg|thumb|center|700px|Panorama-utsikt over Bratislava]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Sider med kildemaler uten URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon