Redigerer Brand (avsnitt)

===Hellesylt på Sunnmøre===
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-125 (cropped).jpg|thumb|Illustrasjon fra ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' utgitt av i 1848 viser den forrige kirken på Hellesylt, revet i 1858 noen år før Ibsen besøkte Hellesylt og fikk se den nye kirken.]]
[[Sunnylven kirke|Bygda Sunnylven, med kirken på Hellesylt]] og den daværende sognepresten [[Ole Olsen Barman]] (f.1816)<ref>Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel, s.247 og s.293</ref> kan vere inspirasjon for ''Brand''.<ref>Koht, Halvdan (1954): Henrik Ibsen - eit diktarliv. Oslo: Aschehoug, bind 1, s.249.</ref> Ibsen besøkte Hellesylt og sognepresten der på reisen på Vestlandet og gjennom Gudbrandsdalen sommeren 1862.<ref>http://nbl.snl.no/Henrik_Ibsen</ref> I 1859 var det satt opp en ny kirke på Hellesylt til erstatning for kirken fra 1726 som var for liten. Før 1726 sto kirken på Korsbrekke, men ble der tatt av skred og ny kirke ble satt opp på dagens tomt.<ref>http://www.kulturnett.no/institusjoner_og_kulturminner/institusjon_og_kulturminne.jsp?id=T11020085{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Sunnylven var fra 1861 eget prestegjeld. Andre akt av ''Brand'' beskriver en gammel kirke: «Nede ved Fjorden med bratte Bergvægge omkring. Den gamle forfaldne Kirke ligger paa en liden Bakke i Nærheden.»  Femte akt beskriver innvielse av en ny kirke: «Halvandet år senere. Den nye kirke står fuldfærdig og smykket til indvielsen. Elven rinder tæt forbi.» 

[[Peter Christen Asbjørnsen|Peter Chr. Asbjørnsen]], Ibsens venn og stoffkilde, leverte forklarende tekst til tegningene i Chr. Tønsbergs «Norge fremstillet i tegninger» (1848).<ref>Tønsberg, Chr. (1848): Norge fremstillet i tegninger. Texten af P. Chr. Asbjørnsen. Christiania: Udgiverens Forlag</ref> For tegningen fra Hellesylt skrev Asbjørnsen:<ref>{{kilde www|url=http://digitalarkivet.uib.no/norbild/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100525003717/http://digitalarkivet.uib.no/norbild/ |arkivdato=2010-05-25 }}</ref> «Intet Præstegjeld i Söndmöres Fogderi er saa besværligt og fjeldrigt som dette; ingensteds ere Fjeldene saa höie og steile, og ingensteds Dalene saa indknebne og udsatte for Elvebrud, Steen – og Sneskred som her. (...) Ved Bunden af Fjorden oppe paa Bakken ved Hellesylt seer man Sönelvens Kirke. Elven styrer sin betydelige Vandmasse forbi den ud i Fjorden.»

I femte akt sier Klokkeren til Skolemesteren: «I har jo været Storthingsmand». Skoleholder og gårdbruker [[Ole Karl Frøysøye]] (1783–1823) fra Sunnylven representerte Romsdals amt 1821-1823.<ref>Tallak Lindstøl:Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914</ref> På gården Frøysøye er det reist bautastein til hans minne.

I Sunnylven var det på denne tiden en ung, sinnslidende kvinne, Ingeborg Hellesylt (1842–1927), kalt «Tullje-Ingebør». Ingeborg skal ha skreket fra berghamre og rullet sten ned mot bygden. Dette kan ha gitt impulser til Gerd i stykket.<ref>UiO Henrik Ibsens skrifter http://ibsen.uio.no/DRINNL_Br|intro_background.xhtml lest på nett 22. januar 2013.</ref> Ragnhild Hellesylt som kjente den aldrende Ingeborg, fortalte i et brev til [[Tore Segelcke]] om hvordan Ingeborg ofte brukte skjellsord som «styggety», et uttrykk som finnes i det første møtet mellom Gerd og Brand «der sitter han, det styggetøy».<ref>Sunnmørsposten 23. oktober 1999.</ref>

Sommeren 1862 besøkte Ibsen også Suzannahs fetter<ref>http://nbl.snl.no/Suzannah_Ibsen</ref> på Solnør, [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvig Daae]], som ble valgt inn på Stortinget i 1859. Også presten [[Ole Barman]] var en bekjent av «cand. L. Daae» – «vi havde begge gjennemgaat Heltbergs studenterfabrikk».<ref>Barman, Ole (1904): Erindring fra 1861 til 1867. Trondhjem: Waldemar Janssens Bogtrykkeri</ref> 
[[File:Me-Åkernes ved Sunnylvsfjorden.jpg|thumb|Bebyggelsen på Midt-Åkerneset ved [[Sunnylvsfjorden]] kan ha inspirert deler av ''Brand''.]]
I tredje akt sier Brand: «Vort hus er ingen trivsel ved; det ligger midt i urd og skred.»
Agnes svarer: «Her ligger det desmere trygt. Så yderligt har bræen bygt, at når,ved løvspræts-tid den går, den skrider udenover os, og prestehuset urørt står, som inde i en hulfalds-fos.» Brand igjen: «Og sol, som aldrig rækker hid.» Agnes svarer: «Den danser jo så varm og blid på bergets skulder bent imod.» Lars Karbø drøfter<ref>Karbø, Lars, i avisa ''Sunnmøringen'', 5. juni 1993.</ref> om dette kan være gården Me-Åkneset, eller Midt-Åkerneset, i Sunnylvsfjorden. Da Ibsen reiste med dampbåten ut Sunnylvsfjorden kan ha sett de særpregede husene på [[Åkerneset|Me-Åkneset]] der de ligger under en hammer beskyttet mot ras - Storfjordens Venner skriver i den forbindelse at dette nok er eneste plassen i verden der fonna (snøskredet) går over taket.<ref>{{kilde www |url=http://storfjordens-venner.no/index.php?option=com_content&view=article&id=23&Itemid=23&lang=nb |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141030004349/http://www.storfjordens-venner.no/index.php?option=com_content&view=article&id=23&Itemid=23&lang=nb |arkivdato=2014-10-30 }} lest 23. januar 2012</ref> Karbø tror at Ibsens samtale med prestefruen om senskred og stenskred (som gjengitt i Barmans erindringer) kan ha gitt Ibsen ideen til disse versene ''Brand''.

Sognepresten Ole Barman skriver i sine erindringer<ref>Barman, Ole (1904): Erindring fra 1861 til 1867. Trondhjem: Waldemar Janssens Bogtrykkeri</ref> om møtet med Ibsen på Hellesylt:
«"Jo," svarede han [Ringdal], "der er kommen en rar fyr til Hellesylt. Han kalder sig Henrik Ibsen og han giver sig ud for at være student;" jeg maatte svare at dermed var vel intet at gjøre. (...) "Jo, han udspørger folk om alt muligt, og det man svarer, skriver han ned," var Ringdals svar. Ja, det er nu flere, som gjør det, mente jeg, manden har vel fornøielse af det. Ja, men det er noget med ham som er værre end det, framførte Ringdal, han er nok fritænker. (...) Nogle dage efter kom begge to, baade Ibsen og Ringdal op i røgstuen, og begge var meget hyggelig. Med præstefruen talte Ibsen om sneskred og stenskred.»

[[Halvdan Koht]] skrev i Ibsen-biografien (1954): «Sunnylven vart for han (Ibsen) den naturlege valplassen for den presten han gjorde til talsmann for seg - det har han sjølv fortalt.»

De dagene Ibsen var på Hellesylt bodde han blant annet på Korsbrekke, like ved der en tidligere ble tatt av snøskred, og i handelsmann Jessens hus like ved fossen og den nye kirken.<ref>Sunnmørsposten 23. oktober 1999.</ref>