Redigerer Borg (avsnitt)

== Arkitektur ==
=== Borgtårn ===

De fleste borger, selv fra de tidligste tider, fulgte en bestemt standard i utformingen og konstruksjonen. Generelt var det mest sentrale trekket i borgen selve borgtårnet (''donjon''), selv kommandotårnet.<ref name="Pockets" /> Hovedfunksjonen til borgtårnet var ulik, men vanligvis som bolig som ga et trygt sted i vanskelige tider, men fungerte også som lager, og senere som et fengsel. I borger av typen motte-and-bailey var borgtårnet raget det opp over jordhøyden den sto på, omgitt av påleverk.

[[Tårnhus]]ene i [[Storbritannia (øy)|Britannia]] og Irland er eksempler på disse typene. De fleste borgtårn krevde imidlertid en ytre mur av en eller annen form. Borgtårnet sto innenfor murene eller i tilknytting til murene. Området avgrenset av murene var kjent som borggård (engelsk ''bailey''), og inngjerding til murene som ''enceinte''.

=== Ringmur ===
[[Fil:Chateau-de-Vincennes-donjon.jpg|thumb|right|alt=Et høyt tårn av stein omgitt av en kortere kvadratisk mur|Et borgtårn fra 1300-tallet, [[Château de Vincennes]] i nærheten av Paris reiser seg over borgens kvadratiske mur. Muren viser trekk som var felles for borgarkitekturen: vakthus, tårn i hjørnene og skåldehuller.]]

[[Ringmur]]er ble ofte anlagt rundt borgtårnet. Dette enten for å øke borgens forsvarsevne eller for å gi plass til en ytre borggård med mer plass for lager, staller og håndverkere. En slik ringmur kunne omslutte hele det indre borgtårnet eller utgå mer i form av en hestesko. En slik mur måtte har tilstrekkelig høyde til at den ble vanskelig å forsere med stiger og en styrke som kunne motstå angrep fra beleiringsskyts. Fra det 15. århundre begynte en også å utføre konstruksjonen sterk nok til også å motstå [[artilleri]]beskytning. Typiske kunne en ringmur være 12&nbsp;m høy og 3&nbsp;m bred, men disse dimensjonene varierte sterkt fra sted til sted. For å hindre underminering var fundamentet ofte forsterket. På toppen, bak et ytre brystvern, gikk en gangvei for forsvarerne. Konstruksjonen ble ofte ytterligere forsterket ved at det ble skutt inn tårn og bastioner i muren slik at det ble mulig for forsvarerne å bestryke murens flanker.<ref>{{Harvnb|Friar|2003|p=86.}}</ref>

Skyteskår i muren ble ikke tatt i bruk før i det 13. århundre. En antar at en årsak til den sene introduksjonen kan være at en ikke ville la skyteskår røpe detaljer om murverkets tykkelse og styrke.<ref name="Cathcart King 84">{{Harvnb|Cathcart King|1988|p=84.}}</ref>
Murverk innskutt mellom bastioner eller tårn blir ofte omtalt som [[kurtine]]mur.

=== Porthuset ===
[[Fil:Carcassonne(France)4.JL.jpg|thumb|right|[[Carcassonne]] i Frankrike viser de klassiske trekkene med kurtinemur, vollgrav og sylinderformete flankerende tårn, med porthus og tillegg forsvarsstrukturer i treverk.]]
Portene og inngangen var det svake punktet i forsvaret av borgene slik at port- eller vakthuset kunne bli styrket med flankerende tårn, en vridende eller flyttbar bro, dører og en tung [[fallgitter]] (engelsk ''portcullis''). Det kunne tidvis være flere fallgitter etter hverandre, med smale skytterskår på siden av portpassasjen slik at forsvarerne kunne fange fienden mellom to fallgitter og drepe dem i passasjen.

I tillegg kunne inngangen ofte være plassert på en slik måte at man kanaliserte de angripende styrkene mot en rekke av farlige defensive befestningsverker, noe som tillot forsvarerne å forsvare seg på egne vilkår. Mange porthus hadde en andre del og bueskyttere i denne kunne skyte ned på fienden mens de var forsvarsløse.

=== Borggrav ===
Festnings- og borggraver, som regel fylt med vann, ble gravd rundt omkretsen av en borg for å være et innledende førsteforsvar som det var vanskelig å komme over. De var effektive mot beleiringsmaskiner som beleiringstårn og rambukker som måtte bli ført fram helt til borgmuren for være effektive. De forhindret også underminering, praksisen å grave seg inn under festningsverket for enten å komme seg forbi dem eller ødelegge dem.

=== Andre trekk ===
Borger hadde en rekke av forsvarsverker for å forhindre angripernes framgang mot borgtårnet som var selve hjertet i enhver borg. Vollgraver og grøftegraver var de mest opplagte da disse måtte bli fylt med stokker eller steiner før tunge beleiringsmaskiner kunne bli flyttet fram mot murene.<ref name="Beisty">''Castle: Stephen Biesty's Cross-Sections''. Dorling Kindersley Pub (T); 1. amerikanske utgave (September 1994). ISBN 978-1564584670</ref>

Overhengende plankeverk kunne bli bygget hvis en borg var truet. Disse dekket gangvegene og kunne bli dekket med fuktige skinn for å beskytte dem mot ild. .<ref name="Pockets" /> Senere kunne permanente innredninger kjent som «machicolation» som ble bygget i stein.

Blant de mest merkbare egenskapene i borgens forsvar var brystvern og murtinder som ga delvis beskyttelse til bueskytterne.<ref name="Pockets" /> «[[Morderhull]]» eller ''meurtrière'' var hull i taket på portpassasjen som man slippe farlige gjenstander ned på fienden, og skyteskår kunne bli bygget inn murene og porthuset slik at man kunne skyte prosjektiler på fienden.