Redigerer Bjørnefamilien (avsnitt)

== Geografisk utbredelse ==
[[Fil:Map of Bear species distribution.png|thumb|left|Distribusjon av bjørnearter]]
Bjørner finnes på alle [[kontinent]]er, unntatt i [[Antarktis]] og i [[Oseania]]. De er imidlertid mest vanlig på [[nordlige halvkule|den nordlige halvkule]]. Historisk sett har bjørnen vært utbredt fra [[Atlasfjellene]] i [[Afrika]], [[Andes]]fjellene i [[Sør-Amerika]] og [[Sundaøyene]] i [[Asia]] i [[sør]], til [[Arktis]] i [[nord]]. Utbredelsesområdene har imidlertid minsket, som følge av menneskelig [[jakt]] og ødeleggelser av [[habitat]]. I Afrika mener man at bjørnene i Atlasfjellene er utdødd, mens utbredelsen i [[Europa]] og [[Nord-Amerika]] har blitt betydelig redusert.

Den arten som har størst utbredelse er brunbjørnen, som finnes over store deler av det nordvestre Nord-Amerika og i [[Eurasia]], der den er mest tallrik i [[Russland]]. Det finnes spredte populasjoner av brunbjørn i en rekke europeiske land, men disse er så små at de ikke framgår av kartet. Derimot finnes det en stor populasjon av brunbjørn i området sør og nord for grensen mellom Mongolia og Kina. En tilsvarende populasjon av brunbjørn befinner seg også i et stort område mellom sørøstspissen av [[Svartehavet]] og de sørvestre og søndre delene av [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]]. Isbjørn (Arktis) og brillebjørn (Andesfjellene i Sør-Amerika) har imidlertid sine habitat for seg selv. Mest tallrik er svartbjørn, som trolig teller omkring 500&nbsp;000&ndash;1&nbsp;000&nbsp;000 dyr.

I Nord-Amerika har populasjoner av brunbjørn og svartbjørn i praksis store deler av sitt habitat felles. Likeledes har asiatiske populasjoner av brunbjørn kryssende habitat med bl.a. kjempepanda og kragebjørn noen steder i Asia. Populasjoner av kragebjørn har dessuten habitat som krysser med både kjempepandaens, leppebjørnens og malayabjørnens habitater.

I [[2008]] eksisterer det bjørner i [[Norge]], i grenseområdene mot [[Sverige]], [[Finland]] samt [[Russland]], hovedsakelig i [[Hedmark]], Midt-[[Norge]] samt Øst-[[Finnmark]].

I [[Finnmark]] utgjør bjørnen en del av en norsk/finsk/russisk bestand.

Norge har en nasjonal målsetning om femten årlige ynglinger av bjørn: Region 5 [[Hedmark]] (tre ynglinger), region 6 Midt-[[Norge]] (fire ynglinger), region 7 [[Nordland]] (to ynglinger) samt region 8 [[Troms]] og [[Finnmark]] (seks ynglinger).

Arten er representert i [[Namsskogan Familiepark]] og [[Polarzoo]].

=== Månebjørner i Kina og Vietnam ===
Månebjørner blir anvendt i galletapningsgårder i [[Kina]] samt [[Vietnam]], hvor bjørnene står i opp til 25 år. [[Tradisjonell kinesisk medisin|Medisiner]] blir laget av bjørnenes [[galle]]. De kinesiske myndighetene har stengt enkelte av disse gårdene. I [[1988]] fattet britiske Jill Robinson interesse for disse bjørnene og etablerte sentre i Kina og Vietnam, der bjørnene blir reddet.

=== Habitat ===
[[Fil:200408 Ours des cocotiers.JPG|thumb|right|[[Malayabjørn]]en tilhører [[Slekt (biologi)|slekten]] ''Helarctos'' og kan være den yngste av alle bjørneartene.]]
Bjørner finnes i nærmest alle typer [[habitat]], fra polarisen i [[Arktis]] i [[nord]], til [[fjell]], sletteland og tropisk [[regnskog]] i [[sør]]. Noen arter trives i skrinne, tørre strøk, men nærhet til [[vann]] er alltid viktig. Bjørner er imidlertid mest vanlige i tempererte strøk på [[nordlige halvkule|den nordlige halvkule]], der man kan si at de er habitatgeneralister. De varierer hva de spiser, [[atferd]] og bo etter de lokale forholdene. Et unntak er imidlertid [[panda|kjempepandaen]], som utelukkende lever i fjellstrøk i [[Folkerepublikken Kina|Kina]], der det vokser [[bambus]].

=== Bevaringsstatus ===
Bjørnen har blitt [[jakt]]et på og forfulgt av mennesket siden «tidenes morgen». De fleste bjørnebestander opplever fortsatt press. Alle står således oppført på [[IUCNs rødliste]]. Gjennom [[Species Survival Commission|SSC]] (ved ''Bear Specialist Group'') hevder [[Verdens naturvernunion|IUCN]] at mangelfulle opplysninger (DD) gjør det vanskelig å si noe konkret om malayabjørnens trusselstatus, mens isbjørn, [[kragebjørn]], leppebjørn og brillebjørn kategoriseres som sårbare (VU). Kjempepandaen er den arten det står dårligst til med. Den står oppført som direkte truet (EN) på rødlista. I tillegg er en rekke [[underart]]er av brunbjørnen truet, eksempelvis [[meksikansk grizzlybjørn]], [[tibetansk brunbjørn]] (også kjent som ''hestebjørn'') og flere lokale [[genetisk variasjon|varianter]] av [[eurasisk brunbjørn]].

* [[CITES]]' ''Appendix I'' (ei liste over de mest truede artene, hvor handel i praksis stort sett er forbudt) fører opp brillebjørn, kjempepanda, kragebjørn, malayabjørn, leppebjørn og populasjoner av brunbjørn i [[Bhutan]], Kina, [[Mexico]] og [[Mongolia]].
* Alle andre populasjoner av brunbjørn står på CITES' ''Appendix II'' (ei liste over truede arter der internasjonal handel er begrenset).

Et av de eldste skriftlige belegg vi har for bjørn her i landet, er [[Egils saga|Egilssoga]]. Sommeren år 934 kom den fredløse [[Egil Skallagrimson|Egil Skallagrimsson]] til [[Askøy]] utenfor [[Bergen]] og fikk høre om den lokale [[Slagbjørn|slagbjørnen]], som hadde en pris på sitt hode. I [[Finnbogesoga]] beskrives et ekstra [[Ting (forsamling)|ting]] på [[Helgeland]] som ble samlet i 970 for å erklære en slagbjørn fredløs og utlove fellingspremie på den.

==== Bjørnejakt i Norge ====
I [[år]]ene [[1850]]&ndash;[[1860]] ble det skutt 200&ndash;300 bjørner årlig i [[Norge]]. Rundt 1850 var det i [[Skandinavia]] en bjørnebestand på ca. 4.500 individer, hvorav ca. to tredjedeler holdt til i [[Norge]]. I 2005 var det litt mer enn tusen bjørner igjen, hvorav mellom 35 og 55 holdt til i Norge. Utvidet [[seter]]bruk fra 1600-tallet økte antallet konflikter mellom bjørn og mennesker, basert på tap av husdyr. Man skilte mellom ''grasbjørnen'', en sky bamse som lot seg skremme vekk ved bruk av rop og fakler, og ''slagbjørnen'', som var ansett som nærmest mannevond. Ved forordning 8. mai 1733 ble det innført [[skuddpremie]] på to [[riksdaler]] (en stor sum i de tider) for voksne bjørner og en riksdaler for bjørnunger.<ref name="Furseth"/>

Skuddpremieordningen i Norge eksisterte frem til [[1973]], da bjørnen ble totalfredet her i landet. Da hadde den vært så godt som utryddet siden før [[andre verdenskrig|den andre verdenskrig]].

Bjørn i [[Norge]] har i [[2008]] status som sterkt truet. Via [[DNA]]-materiale fra [[2006]] samt [[2007]] har en registrert 126 individer.