Redigerer Bispekapellet (avsnitt)

== Inventar ==
I 1649 hadde kapellet en skorstein.<ref>Jan Hendrich Lexow: «Kongsgård», [[Stavanger Museum]]s årbok, 1960, side 57.</ref> I 1674 sto det en gammel ubrukelig [[jernovn]] der. I 1762-1763 ble det satt inn en kamin. Skorsteinen ble revet i 1866.

Kapellet hadde i 1712 tre altre – ett i øst og ett i hver ende.<ref> [[Arni Magnusson]]: «Reisenotater 1712 fra Stavanger», Jon Olafsons hånd, [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo. Ms 4°, 586:6. Stavanger Museum har en kopi.</ref> <ref>Jan Hendrich Lexow: «Kongsgård», [[Stavanger Museum]]s årbok, 1960.</ref>

I 1925 ble et orgel satt inn.<ref>[[Kirkedepartementet|Kirkedepartements]] foredrag som ligger til grunn for kgl. resolusjon av 1 oktober 1926, Statsarkivet i Stavanger, biskopens arkiv, 1925-1988 Kirker.</ref> Kirken fikk et nytt et orgel i 1969, men det fungerte dårlig.<ref>Orgelkomiteen for Stavanger Domkirke, notat til [[Riksantikvaren]], 15.11.1982. Riksantikvarens arkiv.</ref> 

Vinduet i østveggen fikk glassmalerier laget av [[Emanuel Vigeland]] i 1926–1927. Dagslyset ble i stor grad stengt ute ved montering av disse mørke glassmalerier.<ref> [[Jan Hendrich Lexow]]: «Middelalderens steinkirker i Rogaland», [[Stavanger Turistforening]] Årbok, 1957, side 92.</ref> <ref>[[Lars Albrektsen]]: «Emanuel Vigeland og Stavanger Domkirke», Stavanger Museums årbok, 1977.</ref> <ref>[[Louis Kloster]]: RESTAURERING AV BISPEKAPELLET I STAVANGER 2000 - 2002, RAPPORT NR. 2/2002., side 12.</ref> Det ble skiftet ut med klart glass i 2004.

Steinvegger og hvelvkapper var innvendig hvitkalket.<ref>Louis Kloster: RESTAURERING AV BISPEKAPELLET I STAVANGER 2000 - 2002, RAPPORT NR. 2/2002, side 16.</ref> Det er røde malingsrester i sluttsteiner i taket, fra et ukjent tidspunkt.<ref>Stavanger Aftenblad: Domkirkens murpuss faller, 18.6.1953.</ref> <ref>Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok for 1957, side 62. </ref> <ref>Louis Kloster: RESTAURERING AV BISPEKAPELLET I STAVANGER 2000 - 2002, RAPPORT NR. 2/2002.</ref>