Redigerer Bispegata (Oslo) (avsnitt)

====Kulturmiljøet Oslo middelalderby setter premisser====
Som reaksjon på alle Bispegata-utvidelsene og de mange forslagene til nye, kom publikasjonen ''Gamlebyen i Oslo: Innstilling om de antikvariske verneverdiene'' i 1980. Den ble gitt ut av Riksantikvaren i samarbeid med [[Byantikvaren i Oslo|Byantikvaren]] og [[Universitetets oldsaksamling]]. I forordet omtaler daværende riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] Gamlebyen som «Nordens største sammenhengende ruinområde fra Middelalderen». I sammenfatningen blir fokus rettet mot de fragmenterende veiarealene som hindrer forståelsen av helheten. E18 og Bispegata står på toppen av lista.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101300110|tittel=Gamlebyen i Oslo: innstilling om de antikvariske verneverdier|etternavn=Christie|fornavn=Sigrid 1923-2004|dato=|utgiver=Institusjonene|år=1980|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
[[Fil:Clemenskirken2.JPG|venstre|miniatyr|Den tidligere overkjørte ruinen av [[Clemenskirken i Oslo|Klemetskirka]] øst på [[Sørenga]]. E18 fulgte fra 1963 til 1995 Bispegata og tok til høyre like sør om Oslo torg. Videre gikk E18 i bru over Klemetskirkeruinen og så bort til [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]]. Da Ekebergtunnelen åpnet i 1995, ble E18 lagt til tunnelen og brua revet. Den frilagte ruinen ble satt i stand og kirkegårdsområdet tydeliggjort med en rekonstruert kirkegårdsmur til Oslos 1000-årsjubileum.]]
I 1981 kom oppfølgeren ''Gamlebyen i Oslo: Verneplan for antikvariske kulturverdier''. Dette var et samarbeid mellom Riksantikvarens utgravingskontor og en daværende diplomstudent i [[landskapsarkitektur]] ved [[Landbrukshøyskolen på Ås|Landbrukshøgskolen på Aas]]. Verneplanen foreslår å stenge Bispegata øst for den daværende Loenga bru for all biltrafikk. Visjonen er å gjenvinne sammenhengen i Oslo middelalderby.

Også Gamlebyens beboere engasjerte seg for at et nytt hovedveisystem skulle legges utenom, slik at overdimensjonerte og fremmede veiarealer inne i boområdene kunne bygges ned /fjernes. Gamlebyens ''gamle'' gatenett skulle imidlertid tas vare på. ''Bevaringsplan for Gamlebyen 1980'' som ble utgitt av [[Fortidsminneforeningen]] uttrykker det slik: «Når vi her går inn for å bevare det eksisterende gatenettet, henger det sammen med at også dette for en stor del har dype historiske røtter, uten at det på noen måte kan legalisere den aktuelle konflikten mellom gjennomgangstrafikken i Bispegata og bevaringsverdiene i Minneparken. Der må trafikken vike.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050408211|tittel=Bevaringsplan for Gamlebyen 1980|etternavn=Brochmann|fornavn=Marianne|etternavn2=Storsletten|fornavn2=Ola 1948-|dato=1980|utgiver=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Oslo og Akershus avdeling|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>{{Sitat|Den videre planleggingen tok alt fra slutten av 1980 utgangspunkt i at Bispegata forbi Oslo Ladegård skulle være bilfri og at trafikken langt på vei skulle legges rundt Ekebergtunnelen og den såkalte Gamlebyringen som prinsipp for veiløsning (Oslo kommune 1980b). Riktignok ville et slikt hovedveisystem dele Gamlebyen i to, ved at Loengabrua fortsatt ble beholdt, men antikvariske myndigheter fant å kunne akseptere dette i 1983, fordi alternativet var det eneste som kunne gjøre Bispegata bilfri.|''Fornminner i veien'', Erik Schia 1990}}