Redigerer Biosfære (avsnitt)

==== Havsirkulasjon ====
[[Fil:Thermohaline Circulation-no.svg|mini|[[Termohalin sirkulasjon]] i havet]]

Havstrømmene drives av vind, solens oppvarming av havoverflaten og tilførsel av ferskvann. Av stor betydning er [[vestavindsbeltet]] ved ved mildere breddegrader og [[passatvind]] i tropene, som både skaper kraftige havstrømmer og blander næringsstoffer fra overflaten og ned i vannet. Tilførsel av ferskvann og oppvarming av havet har betydning for havstrømmene ved at forskjellig temperatur og saltinnhold styrer strømmene. I havet er det fire regioner der spesielt omfattende dyphavsdanndelse skjer ved at vannet både kjøles ned og får stort saltinnhold. Disse stedene er Nordishavet, Labradorhavet og to steder ved Antarktis der store vannmasser kontinuerlig synker ned mot havbunnen. [[Golfstrømmen]] er viktig ved at den transporterer varmt vann fra ekvator. Vannet nedkjøles på veien nordover og synker ned ved [[Nordishavet]] og [[Labradorhavet]], dermed dannes en kaldvannstrøm som bringer vannmassene i retur mot sør.{{sfn|Jørgensen|2000|p=298–304}}

Golfstrømmen er del av den [[termohalin sirkulasjon|termohaline omveltningsirkulasjonen]], denne sørger for å transportere en varmeeffekt på 1 PW (en billiard kW) mot Nord-Atlanteren. Den kontinuerlige varmetilførselen sørger for at Nord-Europa for en betydelig høyere gjennomsnittstemperatur enn en finner på tilsvarende breddegrader andre steder i verden. Det er spesielt om vinteren at denne varmetilførselen er stor, noe som forhindrer dannelse av havis i Nord-Europa og dessuten sørger for at temperaturforskjellen mellom vinter og sommer ikke blir stor. Denne sirkulasjonen sørger også for stor fuktighetstransport mot nord. Alle disse forholdene gjør at Europa har stort innslag av [[temperert løvskog]].{{sfn|Jørgensen|2000|p=298–304}}

I Stillehavet er det ingen dyphavsdannelse og dermed heller ingen termohalin sirkulasjon. Dette forklarer hvorfor klimaet på høye breddegrader i Stillehavet er så forskjellig fra områdene ved Nord-Atlanteren.{{sfn|Jørgensen|2000|p=298–304}}

[[El Niño|El Niño-sørlig oscillasjon]], eller bare El Niño, er et storskala atmosfærisk og oseanisk fenomen som har betydning for økosystemer på global skala. Fenomenet inntreffer ved at en varm havstrøm opptrer på vestkysten av Peru ved juletider. At den heter sørlige oscillasjon har å gjøre med en svinging i atmosfærens trykk som forplanter seg over hele Stillehavet. Dette har å gjøre med at redusert barometertrykk (lavere lufttrykk) i den østlige delen av Stillehavet sammenfaller med en økning i den vestlige delen. Og motsatt skjer svingningen den andre veien, med trykkøkning og lavere sjøtemperatur i den østlige delen av Stillehavet ledsaget av reduksjon i vest, kalt La Niña. Systemet gir storstilte klimavariasjoner i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Australia, Sør-Asia, Afrika og deler av Sør-Europa, som får betydning for utbredelse av organismer, strukturen av økologiske samfunn og økosystemprosesser.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=491–491}}