Redigerer Bibelen i Norge (avsnitt)

=== Nordsamisk ===
[[Misjon]]æren [[Isaac Olsen]] (1680–1730) var kanskje den første som prøvde å oversette bibeldeler til samisk i Norge. Han lærte seg samisk, og jobbet senere som lærer ved [[Seminarium Scholasticum]]. I denne perioden oversatte han noen deler av Bibelen, samt [[Luthers lille katekisme]] til samisk. Ingen av skriftene er bevart, men sannsynligvis var oversettelsene dårlige, og ikke basert på grunnspråkene men på dansk.<ref>Per Oskar Kjølaas, s.43</ref>

I løpet av 1700-tallet, gjorde mange misjonærer forsøk på å oversette deler av Bibelen, og andre religiøse skrifter, til samisk. Det aller meste av dette har gått tapt, men fra det man har tekstvitner om at eksisterte, ser man at nesten hele NT var oversatt i diverse skrifter,<ref>Liste over hva som ble oversatt, og hvem som gjorde oversettelsen, finnes i Per Oskar Kjølaas, s.49–50</ref> uten at noen av disse oversettelsene fikk større påvirkning, annet enn at de var viktige i dannelsen av det samiske skriftspråket.

Da Det Norske Bibelselskap ble dannet i 1816, var det enighet om at en samisk bibeloversettelse var viktig, og man gikk snart i gang med å finne noen som kunne stå for oversettelsen. Den første som fikk jobben, var [[prost]] [[Simon Kildal]] som hadde vært prest i [[Varanger]] og [[Måsøy]]. Han planla å begynne med [[Markusevangeliet]], men døde før han kom igang.

Presten i [[Vadsø]], [[Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]], hadde på egen hånd gått i gang med å oversette Bibelen til [[nordsamisk]]. Han fikk i oppdrag å gjøre oversettelsen, og da han i [[1827]] ble sokneprest i [[Lebesby]], kom han i tettere kontakt med samisk språk. I [[1829]] var det første utkastet til NT ferdig, men han var ikke fornøyd med arbeidet, og dro derfor på studietur til Danmark og Finland for å drøfte det med datidens beste lingvister. I 1836 hadde han så et nytt manuskript klart, og i [[1838]] kom [[Matteusevangeliet|Matteus-]] og [[Markusevangeliet]] ut. Hele teksten ble utgitt i [[1840]], i et opplag på 1400, der 600 skulle deles ut gratis. Tittelen var ''Hærramek ja bæsstamek Jesus Kristus å&#0273;&#0273;a testament'' (Vår Herre og frelser Jesu Kristi nye testamente). Utgaven var trykket med [[Det latinske alfabetet|latinske]] bokstaver, og ikke med [[Gotiske bokstaver|gotiske]] som det var vanlig på den tiden. Det samme året gav Stackfleth også ut 22 Davidssalmer på samisk. Oversettelsen var en stor begivenhet, men den hadde, tross grundig grammatikalsk arbeid, en del svakheter. Man så seg derfor nødt til å gå gjennom den og i [[1850]] kom en revidert utgave. Denne utgaven ble regnet som en meget god oversettelse i samtiden,<ref>Per Oskar Kjølaas, s.63</ref> men har senere blitt kritisert for et tungt språk og dårlig språkforståelse hos Stockfleth.<ref>Per Oskar Kjølaas, s. 67</ref> En utgave av Salmene, også oversatt av Stockfleth kom så ut i [[1854]].

Behovet for en ny revisjon av NT kom fort opp, og [[Jens Andreas Friis]] fikk oppdraget av Bibelselskapet. Med seg, fikk han etter hvert [[Lars Jacobsen Hætta]] fra [[Kautokeino]]. Hætta satt da i [[tukthus]] på [[Akershus festning]], dømt til døden for sin rolle i [[Kautokeino-opprøret]] i [[1852]]. I fengselet slet han med dårlig samvittighet og lette etter trøst i Bibelen. Friis ble kjent med Hætta, og lærte ham norsk. Sammen reviderte de så Stockfleths NT, og den reviderte utgaven ble utgitt av Det Norske Bibelselskap i [[1874]]. Oversettelsen bar preg av Hættas begrensede norskkunnskaper, ved at enkelte norske ord var misforstått og at norsk ordstilling ble tatt med inn i den samiske teksten. Friis fikk Hætta ut av fengselet for denne jobben og det var Hætta som gjorde mesteparten av oversettelsen, mens Friis var hovedansvarlig. Manuskriptet var ferdig i [[1869]], men på grunn av økonomiske uenigheter ble det ikke utgitt før i 1874 og da under tittelen ''Min Hærramek ja Bæstamek Jesus Kristus o&#0273;&#0273;a Testamenta. O&#0273;&#0273;asist samas jorggaluvvum darogielast ja ča&#0273;a geččujuvvum vu&#0273;&#0273;u-giela mielde'' (Vår Herre og Frelser Jesu Kristi nye Testamente. Oversatt på nytt til samisk fra norsk og gjennomsett på grunnlag av grunnteksen).

Hætta fikk så i oppgave av Bibelselskapet å oversette Det gamle testamentet og [[Apokryfene]] til nordsamisk. Jobben ble svært dårlig betalt, og skulle gjøres fra de norske prøveoversettelsene fra 1851–69. Han startet med arbeidet i 1869, og samme år hadde han ferdig tre bøker. De neste årene jobbet han med stor intensitet, og hele GT var ferdig i [[1876]]. Da hadde han samtidig skrevet [[salme]]r. Bibelselskapet ønsket å utgi apokryfene samtidig, og gav også dette arbeidet til Hætta. Han jobbet med disse skriftene fra [[1881]] til [[1885]]. De ble så revidert av Friis som ikke kom lenger enn [[1. Mosebok]] før Bibelselskapet hadde gått tomme for penger, og arbeidet måtte stoppe. Bibelselskapet og biskopen i Tromsø stift, [[Johannes Nilssøn Skaar]] satte nå igang et arbeid med å få pengestøtte fra staten eller det britiske bibelselskapet. Friis kalkulerte med at man trengte 30&nbsp;000 kroner for å fullføre jobben. Bibelselskapet argumenterte ovenfor [[Kirkedepartementet]] med at samene hadde krav på å få Bibelen på sitt språk, og at dette var en statlig oppgave, men [[Fornorsking av samer|fornorskingspolitikken]] stod svært sterkt på dette tidspunktet, og man fikk ikke støtte. Skaar og prostene i bispedømmet satte i gang pengeinnsamling for å få penger til utgivelsen, og i [[1890]] overtok [[Norsk Finnemisjon]] ansvaret for utgivelsen. Dette var en organisasjon stiftet av Skaar og to andre som ivret for denne bibeloversettelsen. Finnemisjonen fikk lov av Bibelselskapet til å revidere 1874-versjonen av NT og gi det ut sammen med GT. Hele Bibelen ble så utgitt i [[1895]], da med Norsk Finnemisjon som utgiver. Utgaven var en ettbindsutgave med den nye utgaven av GT og den gamle NT-oversettelsen. Bibelen kom ut i ca. 1500 eksemplarer, under navnet ''[[Bibal daihe Bassi čala|Bibal daihe Bassi čala, mi sistes doalla boares ja å&#0273;&#0273;a testamenta kanonalaš girjid]]'' (Bibelen eller Den hellige skrift, som inneholder det gamle og det nye testamentets kanoniske bøker). Aprokryfene ble aldri utgitt.

Fra Det Norske Bibelselskaps side ble det på 1980-tallet startet et arbeid med å utarbeide en ny oversettelse. Et resultat av dette arbeidet er at det i 1998 ble Det nye testamentet utgitt. Arbeidet ble utført av [[Nils Jernsletten]], [[Per Oskar Kjølaas]] og [[Britt Rajala]]. Før hele NT kom ut, hadde det kommet flere hefter med bibeltekster. Disse var beregnet på skolebruk, da det var særlig fra skolekretser det hadde kommet sterkest signaler om at det var behov for en ny oversettelse. Dette er en oversettelse som er mye mer [[idiom]]atisk enn tidligere samiske oversettelser. Det vil i praksis si at man har tatt mer hensyn til samisk enn til gresk for å få et levende språk. Målet med oversettelsen var å få en oversettelse som kunne brukes i hjemmene, skolen og i kirkens [[liturgi]] i Norge, Sverige og Finland. Oversettelsen ble stort sett møtt med positive tilbakemeldinger, selv om det også kom noen kritiske reaksjoner, hovedsakelig fra [[Læstadianisme|læstadiansk]] hold.<ref>Per Oskar Kjølaas, s.113–114</ref>

Det gamle testamentet ble fram mot 2019 oversatt i et samarbeid mellom [[Det Norske Bibelselskap]], [[Finska bibelsällskapet]] og [[Svenska Bibelsällskapet]].<ref>[http://www.bibel.no/Nyheter/Nyheter2016/BG316,-d-,Norge,-d-,Bruke-deres-eget-spr%C3%A5k – Skal du treffe folk i livet deres, må du bruke deres eget språk] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Nyheter/Nyheter2016/BG316,-d-,Norge,-d-,Bruke-deres-eget-spr%C3%A5k |date=20161003192603 }} - bibel.no. Lest 3. oktober 2016</ref> Oversettelsen ble lansert i [[Kautokeino]] i august 2019, men allerede i forbindelse med [[Samefolkets dag]], 6. februar 2019, ble teksten offentliggjort på internett.<ref name="biibbal">[https://www.bibel.no/Nyheter/Nyheter2019/Bibel040219 Ny samisk bibel på Samefolkets dag] {{Wayback|url=https://www.bibel.no/Nyheter/Nyheter2019/Bibel040219 |date=20190209124423 }} - Det norske bibelselskap. Lest 8. februar 2019</ref>

==== Transkribering av utgaven fra 1895 ====

Den nordsamiske bibeloversettelsen fra 1895 har fått en svært stor plass i samisk kirkeliv, og den er fortsatt i bruk blant den samiske befolkningen som behersker nordsamisk. Denne utgaven preges av et meget foreldet skriftspråk, som gjør at den er vanskelig tilgjengelig spesielt for yngre lesere. Utgaven fra 1895 var fram til 2019 den eneste komplette nordsamiske bibel.

På grunn av denne utgavens spesielle stilling i deler av det samiske samfunnet, ble det i 2009 besluttet å igangsette arbeidet med å transkribere det nye testamentet og salmenes bok fra gammel rettskriving til ny rettskriving. Organisasjonen Sámi Biibbal ble opprettet med dette som formål. Arbeidet med transkriberingen ble støttet økonomisk av [[Sametinget]], [[Samisk kirkeråd]], flere menigheter og privatpersoner. 

Høsten 2016 ble transkriberingen av det nye testamentet og salmenes bok ferdigstilt og teksten ble trykt og utgitt.