Redigerer Bevissthet (avsnitt)

== Bevissthetsfunksjoner ==
Vi er stort sett enige om at våre medmennesker er bevisste, og at mye av de enklere livsformene, slik som bakterier, ikke er det. Mange av oss tilskriver bevissthet til høyerestående dyrearter slik som delfiner og primater. Akademisk forskning studerer i hvilken utstrekning dyr er bevisste. Dette antyder hypotesen om at bevissthet har utviklet seg sammen med liv, noe som ville fordre at den har noen form for tilleggsverdi. Folk har derfor lett etter spesifikke ''funksjoner'' ved bevisstheten. Bernard Baars (1997) erklærer for eksempel at «bevissthet er uovertruffent funksjonell tilpasning» og foreslår et spekter av funksjoner der bevisstheten spiller en rolle: prioritering av alternativer, problemløsning, beslutningstaking, rekruttering av hjerneprosesser, handlingskontroll, feildeteksjon, planlegging, læring, tilpasning, kontekstskaping og adgang til informasjon. [[Antonio Damasio]] (1999) anser bevissthet som en del av en organismes ''overlevelsesapparat'' som muliggjør planlagte framfor instinktive reaksjoner. Han peker også på at oppmerksomhet på selv tillater en omsorg for ens egen overlevelse, hvilket øker overlevelsesdriften, selv om akkurat i hvor stor grad bevisstheten er innblandet i adferd er et aktivt debattert emne. Mange psykologer, så som radikale [[behaviorisme|behaviorister]], og mange filosofer, slik som dem som støtter Ryles tilnærmelsesmåte, ville fastholde at adferd kan forklares av ikke bevisste prosesser beslektet med [[kunstig intelligens]], og vil være tilbøyelige til å anse bevissthet som [[epifenomenalisme|epifenomenal]] eller bare i svak grad relatert til funksjon.