Redigerer Bevegelsesapparatet (avsnitt)

== Underekstremitetene==
Underekstremitetene omfatter hoften, bena og føttene.

Lårbeinet – femur, er kroppens lengste knokkel. Øvre del er halvkuleformet og utgjør et leddhode – caput femoris, som passer inn i hofteskålen – acetabulum. Caput femoris er festet på lårhalsen – collum femoris, som er ca. 5 cm lang. Der lårhalsen går over i resten av lårbeinet, er det to kraftige fremspring: den store lårbeinsknuten – trochanter major, vender lateralt, mens den lille lårbeinsknuten – trochanter minor er rettet dorsalt og medialt. Begge fungerer som fester for muskler fra bekkenet.
I nedre del av lårbeinet er det en kraftig knoke på hver side – mediale og laterale femurkondyl. Like nedenfor ligger spalten som markerer [[kne]]leddet, og undersiden av kondylene danner leddflaten mot skinnebeinet – [[tibia]]. På forsiden av lårbeinet, mellom kondylene, er det en liten grop som utgjør leddflaten mot [[kneskjell]]et – patella. 

Hofteskålen er dypere enn den tilsvarende leddflaten, som gjør at hofteleddet er betydelig mer stabilt en skulderleddet. Leddkapselen er kraftig og fester seg helt ned mot trochanter major og minor, slik at en stor del av lårhalsen ligger inni selve leddet. Fra de ulike bekkenknoklene går det sterke ligamenter til lårbeinet, som bidrar til ytterligere stabilitet på bekostning av redusert bevegelsesutslag. 
Ligamentum iliofemorale ligger foran og på oversiden av leddet.
Dette er det kraftigste ligamentet, det kan alene tåle et strekk på 300 kg.
Ligamentet gjør at hofteleddet, som er et kuleledd, ikke har større ekstensjonutslag enn 15o. Adduksjonsbevegelsen er også sterkt redusert. På baksiden av leddet er kapselen og ligamentene slappere, og lårbeinet kan flekteres (bøyes mot buken) ca. 120o. Ved strakt kne er fleksjonsutslaget mindre, fordi bevegelsen hindres av muskulaturen på baksiden av låret. 

En rekke muskler går fra bekkenet til lårbeinet, og de anatomiske forholdene blir temmelig kompliserte. Musklene grupperes etter deres viktigste funksjon.
* Hofteleddets bøyemuskler springer ut fra virvelsøylen eller ulike deler av bekkenet, passerer foran hofteleddet og fester seg enten på hoftebeinet eller skinnebeinet. Tarmbeinslendemuskelen – m. iliopsoas, er den største. 
* Adduktorene går fra bekkenet til medialsiden av hoftebeinet. Hovedvirkningen er å trekke lårbeinet inn mot midtlinjen. Noen bidrar også til innoverrotasjon og fleksjon. M. adductor magnus er den største i denne gruppen. 
* Strekkemusklene ligger på baksiden av låret og bekkenet. Kun en av dem virker på hofteleddet alene, nemlig den store setemuskelen – m. gluteus maximus, som utgjør det meste av seteballene. Muskelen er meget kraftig og har først og fremst betydning når vi strekker lårbeinet fra flektert posisjon, slik som når man går opp en trapp. I tillegg forårsaker den utoverrotasjon.
* Hamstringsmusklene utgjør hoveddelen av muskelmassen på baksiden av lårene. Dette er tre store muskler som går fra nedre del av bekkenet til dorsalsiden av skinnebeinet. Ved sammentrekning blir hofteleddet ekstendert samtidig som kneleddet både flekteres og roteres. Muskelgruppen er viktig for alminnelig gange. 
* 6 små muskler sitter under m. gluteus maximus, disse fester seg på eller i nærheten av trochanter major. Alle bidrar til at lårbeinet roteres utover. 
* 3 muskler på utsiden av hoften abduserer i hofteleddet. Disse er svært viktig for normal gangfunksjon. Når det ene beinet føres fremover, må man samtidig trekke sammen abduktorene på den andre siden slik at bekkenet holder seg omtrent vannrett. Abduktorene springer ut fra hoftekammen og områdene nedenfor og fester seg hovedsakelig til lateralsiden av lårbeinet. 

Skinnebeinet – [[tibia]], er en kraftig rørformet knokkel. Den øverste enden danner leddflaten mot kondylene på lårbeinet, og bærer hele kroppstyngden. 
Sidekantene kalles mediale og laterale tibiakondyl og kjennes lett gjennom huden. Foran og litt nedenfor den øverste enden ligger den kraftige skinnebeinsknuten – tuberositas tibiae. 
Fremre del av skinnebeinet er kun dekket av tynn hud, og kan lett følge med fingrene ned til den indre ankelknoken – mediale malleol. Her danner skinnebeinet leddflate mot både vristbeinet – [[Talus (Anatomi)|talus]] i foten, og leggbeinet – [[fibula (anatomi)|fibula]]. 

Fibula, er betydelig mindre enn skinnebeinet. Leggbeinet har ingen vektbærende funksjon og inngår ikke i kneleddet. Den øverste delen, caput fibulae, danner imidlertid en leddforbindelse med laterale tibiakondyl.
Ned mot ankelleddet er det også en leddforbindelse mellom de to knokene, og i det mellomliggende området er de fast bundet til hverandre med en sterk bindevevsmembran – syndemose. De kan dermed ikke beveges i forhold til hverandre, slik som underarmsbeina kan. Ytre ankelknoke – laterale malleol, er et markert fremspring nederst på leggbeinet. Sammen danner de to knokene en gaffelformet leddflate mot vristbeinet. Dette er ankelleddet. 

Kneleddet må ha nok mekanisk styrke til å bære det meste av kroppsvekten. Det må være helt stabilt i stående stilling, slik at vi ikke mister balansen. Normal gange forutsetter også stor bevegelighet. Stivt kne hindrer gangen. 
Oversiden av [[tibia]]kondylene danner to skålformede groper for [[femur]]kondylene. Leddflatene passer relativt dårlig sammen, sammenliknet med andre ledd i kroppen. Dette utliknes ved hjelp av to halvmåneformede bruskplater, mediale og laterale menisk. Meniskene presses frem og tilbake ved bevegelse i kneet, og er dermed utsatt for stor belastning. [[Kneskjell]]et – patella, er også en del av kneleddet. Knokkelen ligger an mot forflaten av lårbeinet mellom de to kondylene, men danner ikke noe ledd med knoklene i leggen. Rommet fra nedre kant av kneskjellet til øvre kant av skinnebeinet er fylt med fettvev. 

Flere kraftige ligamenter sikrer stabiliteten i kneleddet. Det mediale sidebåndet – [[ligamentum collaterale tibiale]], ligger på innsiden og går fra lårbeinet til skinnebeinet. På utsiden ligger det laterale sidebåndet – [[ligamentum collaterale fibulare]].
De to korsbåndene ligger under selve leddkapselen. De går fra innsiden av femurkondylene til området mellom de to skålformede leddflatene på tibiakondylene. Fremre korsbånd- ligamentum cruciatum anterior, går fra laterale femurkondyl skrått fremover. Bakre korsbånd, ligamentum cruciatum posterior, går fra mediale femurkondyl skrått bakover. 

Synovialhinnen i leddet står i forbindelse med en bursa på fremsiden av lårbeinet. 
Ekstensjon og fleksjon er den mest iøynefallende bevegelsen i kneleddet, og skjer ved at femurkondylene dels ruller og dels sklir mot leddflaten på tibiakondylen, samtidig som patella glir mot fremsiden av lårbeinet. Meniskene sklir bakover når leddet flekteres. Kneleddet kan bøyes helt til det støter mot baksiden av låret. Bevegelsen fremover blir imidlertid hemmet ved at både leddkapselen, sidebåndene og korsbåndene strammes. Sidebåndene motvirker også abduksjon-adduksjon, mens fremre korsbånd sørger for at lårbeinet ikke sklir fremover i forhold til skinnebeinet. Bakre korsbånd sørger for at det ikke slik bakover. Alle båndene bidrar til å hindre rotasjon. Når kneet bøyes, slappes sidebåndene og korsbåndene, noe som tillater en rotasjonsbevegelse av skinnebeinet i forhold til lårbeinet. Denne bevegelsen er viktig for gangen, ettersom den blant annet bidrar til at foten kan tilpasse seg ujevnheter i underlaget. 

Den eneste strekkemuskelen for kneleddet er den firehodete knestrekkeren – [[musculus quadriceps femoris]]. Dette er kroppens største muskel og dekker forsiden av lårbeinet. Denne består av fire mindre muskler, hvor senene går sammen til ett bredt bånd som først fester seg på patella og går videre til skinnebeinsknuten – [[tuberositas tibiae]]. 

De viktigste musklene på baksiden av kneleddet er hamstringsmusklene. To av disse fester seg på medialsiden av skinnebeinet og gir fleksjon og utoverrotasjon.
Den trehodede tykkleggsmuskelen – [[musculus triceps surae]] er den største muskelen på leggen og danner en stor valk som tydelig synes gjennom huden. De tre hodene på muskelen går sammen i en felles, tykk sene – [[akillessene]]n som fester seg på hælknoken. Den viktigste virkningen blir at foten bøyes nedover (sparker fra mot underlaget). De to øverste hodene bidrar også til fleksjon i kneleddet. 

Ankelleddet dannes av vristbeinet, skinnebeinet og leggbeinet, og vristleddet dannes sammen med hælbeinet og båtbeinet. 
De sju fotrotsknoklene tilsvarer de åtte håndrotsknoklene, men er større og kraftigere bygd. 
De tre viktigste er vristbeinet – [[Talus (Anatomi)|talus]], hælbeinet – [[calcaneus]], og båtbeinet – [[os naviculare]]. 
Ankelleddet består av en valseformet leddflate på vristbeinet – [[trochlea tali]], som passer inn i gaffelen dannet av skinnebeinet og leggbeinet. Vristbeinet danner også en leddflate mot hælbeinet som ligger rett under, og båtbeinet som ligger på fremsiden. Samlet kalles disse to leddforbindelsene vristleddet – [[subtalarleddet]]. Bakover stikker hælbeinet et stykke forbi vristbeinet og danner hælknoken – [[tuber calcanei]]. Oversiden utgjør festet for akillessenen, mens undersiden er med på å bære kroppstyngden. 

Foran fotroten ligger fem rørformede mellomfotsknokler – metatarser, som nummereres fra en til fem fra stortåsiden. Hver knokkel ender i et kraftig hode som sammen med hælbeinet utgjør understøttelsesflaten mot bakken og dermed bærer kroppstyngden. Metatarsene danner ledd med knoklene i tærne, som også heter falanger. Stortåen har to falanger, mens de andre tærne har tre. 

Både ankelleddet og vristleddet må tåle store mekaniske belastninger, og være stabile. De er derfor både på medial og lateralsiden omsluttet av kraftige ligamenter som går fra malleolene til flere av fotrotsknoklene. 
Fotens skjelett danner en langsgående bue, en lengdehvelving, som er tydelig når foten ses fra siden. Denne forklarer hvorfor kroppstyngden overføres til hælbeinet og metatarshodene. Denne spesielle konstruksjonen bidrar til fjæring og skaper samtidig plass til muskler, årer og nerver i fotsålen. Fra undersiden av hælbeinet går det kraftige bånd som bidrar til å spenne buen i hvelvingen. 

Ankelleddet er et hengselledd som tillater at fotbladet bøyes oppover – dorsalfleksjon, eller nedover – plantarfleksjon. Vristleddet kan også betraktes som et hengselsledd. Når indre fotrand heves og den ytre senkes, kalles det inversjon. Det motsatte kalles eversjon. Samlet er disse bevegelsene viktig for gange. Normalt fraspark forutsetter kraftig plantarfleksjon, mens dorsalfleksjon og eversjon er nødvendig for å hindre at tærne subber i bakken når vi flytter beina.  

Leddene mellom metatarsene, og mellom metatarsene og falangene er stort sett rene hengselledd. Bevegeligheten er betydelig mindre enn i fingrene og stortåen har, i motsetning til tommelen, ingen spesialfunksjon. 
Bevegelsene i ankelleddet, vristleddet og tåleddene er fjernstyrt ved hjelp av lange sener fra leggmusklene. Synovialhinnekledde seneskjeder omgir de fleste senene som rundt ankelleddet holdes på plass av båndformede bindevevsdrag. 
Det kan skilles mellom muskler som gir plantarfleksjon og inversjon, muskler som gir eversjon og muskler som gir dorsalfleksjon. I tillegg finnes det tallrike små muskler i fotsålen som bare virker på tåbevegelsene. Disse musklene har som hovedoppgave å opprettholde lengdehvelvingen. 

Sammentrekning av [[muscules triceps surae]] gir plantarfleksjon og inversjon. Under denne muskelen finnes flere mindre muskler som bidrar til de samme bevegelsene. 
Lateralsiden av leggbeinet sanner utspring for muskler som fester seg til metatarsene og som dermed er hovedansvarlige for eversjon. Musklene på fremsiden av leggen, som springer ut fra ventralflaten til skinnebeinet og leggbeinet, gir dorsalfleksjon. 

Arteria femoralis skifter navn til [[arteriae poplitea]] et stykke forbi midten av lårbeinets dorsalside. Rett under kneleddet deler den seg i to: [[arteriae tibialis anterior]] går skrått nedover på fremsiden av leggen til fotryggen, der den kalles [[arteriae dorsalis pedis]]. [[Arteriae tibialis posterior]] fortsetter nedover dorsalsiden av skinnebeinet og avgir underveis en stor gren, [[arteriae fibularis]], som på tilsvarende måte følger leggbeinet. [[Arteriae tibialis posterior]] passerer rett under [[mediale malleol]]. I fotsålen danner den en arteriebue som avgir to små arterier til hver tå. 

De dype venene i underekstremiteten ligger klemt mellom de ulike muskellagene. Vedvarende muskelarbeid bidrar dermed til at beneblodet presses oppover mot hjertet. Dette kalles muskelvenepumpen. 
Små perforantvener setter de dype venene i forbindelse med et overfladisk venenettverk i huden. Den største hudvenen heter vena saphena magna og begynner på innsiden av leggen rett bak mediale malleol og passerer på innsiden av låret opp til lysken. Her forenes den med [[venae femoralis]] som fortsetter inn i bekkenet og skifter navn til [[venae iliaca externa]]. 

[[Nervus femoralis]] går sammen med arteriae- og venae femoralis under lyskebåndet til bøyemuskulaturen i hofteleddet og strekkemuskulaturen i kneleddet, men innerverer ingen muskler på leggen. [[Nervus obturatorius]] passerer gjennom [[foramen obturatorium]] i bekkenet og innerverer flertallet av musklene som adduserer i hofteleddet. 

Kroppens største nerve, [[nervus ischiadicus]] passerer nedover på baksiden av låret, der den innerverer hamstringsmusklene. I toppen av knehasen deler den seg i to mindre grener: [[nervus tibialis]] innerverer alle musklene i tykkleggen, og går til musklene og huden i fotsålen. [[Nervus fibularis]] communis passerer rett under øvre del av leggbeinet og innerverer huden og musklene på lateralsiden og fremsiden av leggen, samt huden på fotryggen. 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anatomi]]