Redigerer Benedikt XVI (avsnitt)

==Pave 2005-2012==
=== Teologi ===
::''Å bli kristen er ikke en etisk beslutning eller en storslått idé, men resultatet av at man har møtt en hendelse, en person, som gir livet en ny horisont og retning.'' (I en tale til Troskongregasjonen i 2006)

Joseph Ratzinger ble vanligvis tilregnet [[Augustin av Hippo|den augustinske skole]].

På linje med sine forgjengeres forsvar av [[naturrett]]en og av sannheten som mulig kategori hadde Ratzinger/Benedikt XVI uttalt at samtidens verden preges av hva han kalte [[relativismens diktatur]]. Som teolog hadde han blant annet fokusert på spørsmålet om forholdet mellom begrepene sekularisme og rasjonalisme, der hans standpunkt var at den sanne rasjonalitet ikke utelukker troen, til forskjell fra det naturalistisk-[[Positivisme|positivistiske]] fornuftsbegrep som stammerfra opplysningstiden.
====Teologisk arbeid før pavevalget====
Blant Ratzingers teologiske arbeider kan nevnes det digre fundamentalteologiske arbeide ''Theologische Prinzipienlehre'' (1982), de begge ekklesiologiske arbeidene ''Kirche, Ökumene und Politik'' (1987), ''Zur Gemeinschaft gerufen'' (1991) samt det moralteologiske arbeidet ''Wahrheit, Werte, Macht'' (1993), det dyptloddende liturgiske verket ''Der Geist der Liturgie'' (2000) og den kristologiske studien ''Unterwegs zu Jesus Christus'' (2003). Det felles med disse arbeidene er at de forener dypsindig teologisk-filosofisk analyse med reflksjon over kirkens og den kristne tros stilling i det moderne samfunn og alle de problemer som det kristne fellesskap stilles overfeor verden rundt. Ratzinger behandlet her alt fra dåpens, eukaristiens og bønnens spesifikke betydning, de store trosbekjnnelser og forholdet mellom skrift og tradisjon og mellom tro og viten i et historisk perspektiv til økumenikken, frigjøringsteologien og den islamske utfordring, frihets- og samvittighetsbegrepet samt betydningen av kristne verditradisjoner for demokratet og forsvaret av menneskelige rettigheter.<ref>''Theologische Prinzipienlehre''. Bausteine zur Fundamentaltheologie, Erich Wewel Verlag 1982.

*''Zur Gemeinschaft gerufen. Kirche heute verstehen,'' Freiburg/Basel/Wien 1991
*''Kirche, Ökumene und Politik. Neue Versuche zur Ekklesiologie,'' Johannes, Einsiedeln 1987
*''Wahrheit, Werte, Macht. Prüfsteine der pluralistischen Gesellschaft,'' Freiburg/Basel/Wien 1993
*''Der Geist der Liturgie. Eine Einführung'', Freiburg/Breisgau 2000
*''Unterwegs zu Jesus Christus,'' Augsburg 2003</ref>

==== Kontinuitetens hermeneutikk ====
Som en rød tråd gjennom pave Benedikt XVIs pontifikat løper spørsmålet om den katolske kirkes kontinuitet med og troskap mot den kristne åpenbaring og tradisjon.<ref>[http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/speeches/2005/december/documents/hf_ben_xvi_spe_20051222_roman-curia_en.html Tale til kardinalskollegiet] 22. desember 2005.</ref> Som en konsekvens har Ratzinger både som kardinal og som pave fra «progressivt» hold blitt kritisert for sitt syn på [[Det andre Vatikankonsil]] (1962–1965), som mange hadde betraktet som «en ny pinse», en ny begynnelse for den katolskw kirke, en brudd med det forgangne.<ref>Se Gunnel Vallquist: ''Dagbok från Rom'', Artos & Norma Bokförlag, 1999; ''Katolska läroår, Uppsala-Paris-Rom'', 1995</ref> I sin juletale til kardinalskollegiet den 22. desember 2005 understreket Benedikt XVI betydningen av at Andre Vatikankonsil ikke tolkes som en brudd med den kirkelige tradisjonen («bruddets hermeneutikk»), men i stedet skal leses i tradisjonens lys («kontinuitetens hermeneutikk»). Allerede i en tale til biskopene i [[Chile]] av den 13. juli 1988 hadde kardinal Ratzinger fremhevet farene ved å betrakte Andre Vatikankonsil «som et slags superdogme» og «en ny begynnelse for kirken».<ref>[http://www.unavoce.org/cardinal_ratzinger_chile.htm Tale til de chilenske biskoper] {{Wayback|url=http://www.unavoce.org/cardinal_ratzinger_chile.htm |date=20070715080331 }} 13. juli 1988.</ref> 

I denna interne katolske kontrovers om tolkningen av dette kirkemøtet er det som det liturgiske spørsmål innordner seg. Ratzinger var kjent for sin kritikk av flere sieor av liturgireformen under pave Paul V.<ref>Joseph Ratzinger, ''La Mia Vita – Ricordi (1927–1977)'', Edizioni San Paolo, 1997, s. 110–113 (her i engelsk oversettelseg): «I was dismayed by the banning of the old Missal, seeing that a similar thing had never happened in the entire history of the liturgy. ... The promulgation of the banning of the Missal that had been developed in the course of centuries, starting from the time of the sacramentaries of the ancient Church, has brought with it a break in the history of the liturgy the consequences of which could be tragic. ... The old structure was broken to pieces and another was constructed admittedly with material of which the old structure had been made and using also the preceding models. ... But the fact that [the liturgy] was presented as a new structure, set up against what had been formed in the course of history and was now prohibited, and that the liturgy was made to appear in some ways no longer as a living process but as a product of specialized knowledge and juridical competence, has brought with it some extremely serious damages for us. ... In this way, in fact, the impression has arisen that the liturgy is ’made,’ that it is not something that exists before us, something ’given,’ but that it depends on our decisions. It follows as a consequence that this decision-making capacity is not recognized only in specialists or in a central authority, but that, in the final analysis, each ’community’ wants to give itself its own liturgy. But when the liturgy is something each one makes by himself, then it no longer gives us what is its true quality: encounter with the mystery which is not our product but our origin and the wellspring of our life. ... I am convinced that the ecclesial crisis in which we find ourselves today depends in great part upon the collapse of the liturgy, which at times is actually being conceived of etsi Deus non daretur: as though in the liturgy it did not matter any more whether God exists and whether He speaks to us and listens to us. ... But if in the liturgy the communion of faith no longer appears, nor the universal unity of the Church and of her history, nor the mystery of the living Christ, where is it that the Church still appears in her spiritual substance?»</ref> Enn mer kritisk var han mot den utvikling mot «avsakralisering» av liturgien som i den vestlige kirke slo inn og ble merkbar fra og med 1960-årenes slutt.<ref>Joseph Ratzinger i forordet til Klaus Gamber, ''Reform of the Roman Liturgy'', 1992: «[W]e have a liturgy which has degenerated so that it has become a show which, with momentary success for the group of liturgical fabricators, strives to render religion interesting in the wake of the frivolities of fashion and seductive moral maxims. Consequently, the trend is the increasingly marked retreat of those who do not look to the liturgy for a spiritual show-master but for the encounter with the living God in whose presence all the ’doing’ becomes insignificant since only this encounter is able to guarantee us access to the true richness of being.»</ref> For Ratzinger var gudstjenesten først og fremst tilbedelse, og dwrmed utgjør avsakralisering en blindvei. Ettersom Ratzinger samtidig betraktet liturgien som kirkens livsnerve får spørsmålet om kontinuitet og sakralitet i liturgien en aldeles særlig betydning i hans tanke.<ref>Cf. Joseph Ratzinger, ''Spirit of the Liturgy'', 2000.</ref><ref>{{webbref | url = http://www.catholicnewsagency.com/new.php?n=13066 | titel = "Pope’s ancient ornaments and vestments underscore continuity in the liturgy" | datum = 26. juni 2008 | utgivare = Catholic News Agency | arkivurl = https://web.archive.org/web/20150402035235/http://www.catholicnewsagency.com/news/popes_ancient_ornaments_and_vestments_underscore_continuity_in_the_liturgy/ | arkivdatum = 2. april 2015 | språk = engelsk }}</ref> Under sin tid som kardinal utla Ratzinger sin uppfatning ifølge hvilken Paul VIs liturgi burde tilføres elementer fra den eldre liturgi for å gjøre mer påtagelig gudstjenestens sakrale karakter.<ref>[http://chiesa.espresso.repubblica.it/articolo/205488?eng=y Sandro Magister, "The Pope Does Not Put On Prada, But Christ"]</ref> Videre fremholdt han vekten av at den eldre romerske liturgi (den tridentiske liturgi) gjenintegreres i kirkens liturgiske liv.<ref>Joseph Ratzinger: ''Salt of the Earth'', 1997: «I am of the opinion, to be sure, that the old rite should be granted much more generously to all those who desire it. It’s impossible to see what could be dangerous or unacceptable about that. A community is calling its very being into question when it suddenly declares that what until now was its holiest and highest possession is strictly forbidden and when it makes the longing for it seem downright indecent.»</ref> Som pave skulle han realisere dette ved skrivet ''[[Summorum pontificum]]'' (2007).

Joseph Ratzinger har både som kardinal og som pave fra «progressivt» hold blitt anklaget for å ha villet underminere arven fra Andre Vatikankonsil. Av [[St. Pius X-broderskapet]] beskrives han derimot ikke sjelden som alt for progressiv. På sin side vektla Ratzinger kontinuitetens hermeneutikn og påpekt et skille mellom kirkemøtets tekster på den ene side og hva man iblant kalte «konsilets ånd» (slik dette uteskes av progressive teologer) på den andre side.<ref>[http://www.ignatiusinsight.com/features2008/mhheim_introjr_jan08.asp Maximilian Heinrich Heim, "Vatican II and the Ecclesiology of Joseph Ratzinger"] {{Wayback|url=http://www.ignatiusinsight.com/features2008/mhheim_introjr_jan08.asp |date=20081007211754 }}, introduksjon til ''Joseph Ratzinger: Life in the Church and Living Theology—Fundamentals of Ecclesiology with Reference to Lumen Gentium'', Ignatius Press, 2007, {{ISBN|978-1-58617-149-0}}.</ref> Til dette spørsmål om brudd ''contra'' kontinuitet er den i dagens (2022) katolske kirke kontroversielle spørsmål om liturgien og Benedikt XVIs skriv ''Summorum pontificum'' tilknyttet.

===2005: Avvisning som prestekandidater av personer med dypt rotfestede homoseksuelle tilbøyeligheter ===
Kort etter at han var blitt pave approberte Benedikt XVI en instruksjon fra det vatikanorgan som gir regler for seminarer og presteutdannelse om at personer som har dypt rotfestede homoseksuelle tilbøyeligheter ikke kan være aktuelle prestekandidater.<ref>Kongregasjonen for katolsk utdannelse: [https://www.katolsk.no/dokumenter/dokumenter-fra-vatikanet/benedikt-xvi/20051104 ''Instruksjon angående kriteriene for kallsbedømmelse med hensyn til personer med homoseksuelle tilbøyeligheter med henblikk på deres adgang til presteseminaret og til de hellige ordinasjoner''] 4. november 2005, lest 20230105</ref> 
===2006: Regensburgforelesningen og forholdet til islam===
I 2006 [[Pave Benedikt XVIs apostoliske reise til Bayern, 2006|besøkte pave Benedikt Bayern]] i Tyskland, og holdt der [[Regensburgforelesningen|en akademisk forelesning i Regensburg]] den 12. september til temaet ''Tro, fornuft og universitet – erindringer og refleksjoner''. Paven siterte den bysantinske herskeren [[Manuel II Palaiologos]] som i samtale med en muslimsk lærd sa: «Vis meg bare hva Muhammed brakte som var nytt, og alt du vil finne er slett og umenneskelig, slik som hans ordre om å spre med sverdet den troen han forkynte».<ref name="regensburg">{{Kilde www|url=https://www.vatican.va/content/benedict-xvi/en/speeches/2006/september/documents/hf_ben-xvi_spe_20060912_university-regensburg.html|tittel=Apostolic Journey to München, Altötting and Regensburg: Meeting with the representatives of science in the Aula Magna of the University of Regensburg (September 12, 2006) {{!}} BENEDICT XVI|besøksdato=2022-01-05|verk=www.vatican.va}}</ref> Noe som bidro til det opprør som ble utløst, kunne tildels tilskrives BBCs gjengivelse, der det tyske ordet ''«schlecht»'' (slett, dårlig) i nær et døgn ble oversatt med ''evil'' (ondskap) på engelsk og tilsvarende på andre språk som blant annet arabisk.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Helpless in the Vatican: The Failed Papacy of Benedict XVI|url=https://www.spiegel.de/international/germany/helpless-in-the-vatican-the-failed-papacy-of-benedict-xvi-a-687374.html|avis=Der Spiegel|dato=2010-04-06|besøksdato=2022-01-05|issn=2195-1349|språk=en}}</ref> Påstander som fikk raskt fotfeste om at han selv ikke distanserte seg fra keiserens ord, så bort fra hva paven i forelesningen faktisk omtalte og karakteriserte keiserens uttrykksform i Regensburg - at keiseren fremførte sitt spørsmål i et ''«overraskende grov'' [«schroff»], ''en for oss uakseptabelt grov form»''.<ref name="regensburg2">''Ohne sich auf Einzelheiten wie die unterschiedliche Behandlung von «Schriftbesitzern» und «Ungläubigen» einzulassen, wendet er sich in erstaunlich schroffer, für uns unannehmbar schroffer Form ganz einfach mit der zentralen Frage nach dem Verhältnis von Religion und Gewalt überhaupt an seinen Gesprächspartner.''</ref>

En rekke voldsutbrudd og voldstrusler fulgte raskt etter at talen med feiloversetting og utenfor kontekst ble kjent i mediene. I palestinske områder ble en rekke kirker angrepet.<ref>[https://news.yahoo.com/s/ap/20060916/ap_on_re_eu/pope_muslims "Five churches bombed and attacked"] ''[[Associated Press]]'' 16. september 2006</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.foxnews.com/opinion/as-vatican-leader-pope-benedict-never-had-a-chance|tittel=As Vatican leader Pope Benedict never had a chance|besøksdato=|dato=2015-03-09|fornavn=John|etternavn=Moody|språk=en-US|verk=Fox News}}</ref> [[Al-Qaeda]] og iraks Mujahideen Shura-råd lovet blodige hevnaksjoner.<ref name="autogenerated1">{{cite news | url=http://www.timesonline.co.uk/article/0,,3-2363459_1,00.html | title=Al-Qaeda threatens jihad over Pope's remarks | date=17. september 2006 | work=[[The Times]] | location=London | access-date=22. mai 2010 | first1=Sam | last1=Coates | first2=Deborah | last2=Haynes | url-status=yes }}</ref><ref>{{cite news|url= https://news.yahoo.com/s/ap/20060919/ap_on_re_mi_ea/muslims_pope |title=Iranian leader urges more papal protests |date=18. september 2006 |publisher=[[Yahoo! News]]}}</ref> [[Lashkar-e-Taiba]] i Pakistan utstedte en [[fatwa]] som oppfordret muslimer å ta livet av Benedikt.<ref>Thomas K. Gugler. "[https://books.google.com/books?id=jENEFvzvrp4C&pg=PA53&lpg=PA53 Pakistan's Jihadiscapes and the Transformation of Lashkar-e Tayba]".</ref> I Irak ble en rekke vestlige lands flagg, kristne kors og tøydukker av pave Benedikt brent.<ref>{{Kilde avis|tittel=In pictures: Fresh anti-Pope protests|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/in_pictures/5357174.stm|dato=2006-09-18|besøksdato=|språk=en-GB|avis=BBC}}</ref> En rekke kirker ble bombet, og en salafistgruppe truet å drepe alle kristne i landet dersom ikke paven bad Muhammed om tilgivelse innen tre dager.<ref>[http://www.aina.org/news/20060916154058.htm "Christian Killed in Iraq in Response to Pope's Speech: Islamic Website"], ''[[Assyrian International News Agency]]'', 16. september 2006</ref> Etter at to kristne ble knivdrept i Bagdad bad kristne ledere sine sognebarn om å holde seg innendørs.<ref>[http://www.aina.org/news/20060917014616.htm "Second Assyrian Christian Killed in Retaliation for Pope's Remarks"], ''[[Assyrian International News Agency]]'', 17. september 2006</ref> Den 17. september 2006 ble en 65 år gammel italiensk nonne, sr. [[Leonella Sgorbati]], skutt og drept av to somaliske våpenmenn - hun arbeidet på et barnesykehus i [[Mogadishu]].<ref>[https://news.yahoo.com/s/afp/20060917/wl_afp/somaliaunrest_060917121503 "Gunmen Slay Italian Nun"], ''AFP'', 17. september 2006</ref> Fra somalisk islamistisk hold<ref>[https://news.yahoo.com/s/nm/20060917/wl_nm/somalia_italian_pope_dc_1 "Nun's death may be linked to Pope: Somali Islamist"], Reuters</ref> og [[Sheikh Mukhtar Robow]] i ''Islamic Courts Union'' fremholdt at det sannsynligvis var [[represalie]] for pavens tale.<ref>[http://www.timesonline.co.uk/article/0,,13509-2362945,00.html "Nun shot dead as Pope fails to calm militant Muslims"], Timesonline, 18. september 2006</ref>

'''Diplomati:''' Den 25. september 2006 gav pave Benedikt XVI en audiens med muslimske diplomater, ambassadører fra muslimske land og medlemmer av ''Consulta Islamica'', et rådgivergremium for islamske anliggender for den italienske regjering. Formålet var å reparere relasjoner til det muslimske samfunn. Pave Benedikts talsmann pater [[Federico Lombardi]] S.J. sa at møtet avholdt i pavens sommerresidens i [[Castel Gandolfo]] var «ganske visst et tegn på at dialogen vender tilbake til det normale etter øyeblikk med … misforståelser.»<ref>[https://abcnews.go.com/International/wireStory?id=2486620 Pope, Muslims Meet in Bid to Defuse Anger]</ref> Under samtalen fremholdt paven sin overbevisning om at dialogen mellom muslimer og kristne er «en vital nødvendighet» i en verden preget av en relativisme som «utelukker trancendens og fornuftens universalitet».<ref>[http://www.asianews.it/view.php?l=en&art=7309 ASIANEWS Pope: dialogue between Muslims and Christians "a vital necessity"] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070929083225/http://www.asianews.it/view.php?l=en&art=7309 |date=29 September 2007 }}</ref> Paven gav også uttrykk for sin «høyaktelse og dype respekt [han hadde] for muslimske troende».<ref>[https://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/speeches/2006/september/documents/hf_ben-xvi_spe_20060925_ambasciatori-paesi-arabi_en.html «Address to the Ambassadors of Countries with a Muslim majority and Muslim communities in Italy»] av pave Benedikt XVI, 25. september 2006</ref> Blant de inviterte var ambassadørene fra Irak, Iran, Tyrkia og Marokko, og representanter fra mange andre land og islamske grupper.<ref>[http://edition.cnn.com/2006/WORLD/europe/09/25/pope.muslims/index.html Pope: 'Total and profound respect for Muslims'], ''[[CNN]]'', 25. september 2006</ref>

===2007: ''Motu proprio'' om tridentinsk messe ===
Den 7. juli 2007 utferdiget pave det før nevnte ''[[motu proprio]] Summorum pontificum.'' I dette skrivet fikk den så kalte [[tridentinske liturgi]], den gudstjensteform som var gjengs i den katolske kirken frem til den liturgireform som ble gjennomført ved årsskiftet 1969/1970, status som en «ekstraordinær» gudstjenesteform innen [[den latinske kirke]].<ref>Motu proprio ''Summorum Pontificum'' (7. juli 2007)</ref> Helt ny var denne åpning ikke, men den tidligere bestemmelse gav biskopene en styringsrett som nå nesten bortfalt. Essensielt gikk beslutningen om å tillate bruk at 1962-versjonen bort fra biskopen, og den lokale prest for ansvar for en kirke kunne bestemme dette selv.<ref>''Indeed, «Mass should not be celebrated without a minister or at least one of the faithful, except for a just and reasonable cause»'' ([http://www.acbc.catholic.org.au/documents/200707031933.pdf General Instruction of the Roman Missal, 254] {{Wayback|url=http://www.acbc.catholic.org.au/documents/200707031933.pdf |date=20080720091216 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080720091216/http://www.acbc.catholic.org.au/documents/200707031933.pdf |date=2008-07-20 }}). ''Masses celebrated without the people were once called «private Masses», a term that fell out of favour in the mid-twentieth century: the 1960 Code of Rubrics, which preceded the Second Vatican Council, declared: «The most sacred Sacrifice of the Mass celebrated according to the rites and regulations is an act of public worship offered to God in the name of Christ and the Church. Therefore, the term «private Mass» should be avoided''» ([http://www.sanctamissa.org/en/resources/books-1962/missale-romanum-1962.pdf Rubricae Generales Missalis Romani] {{Wayback|url=http://www.sanctamissa.org/en/resources/books-1962/missale-romanum-1962.pdf |date=20200215054059 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20200215054059/https://sanctamissa.org/en/resources/books-1962/missale-romanum-1962.pdf |date=2020-02-15 }}, 269). Cf. [http://www.ad2000.com.au/articles/2005/apr2005p18_1918.html Review of ''Mass without a Congregation: A Sign of Unity or Division?'', by Fr Marian Szablewski CR.] {{Wayback|url=http://www.ad2000.com.au/articles/2005/apr2005p18_1918.html |date=20080726192759 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080726192759/http://www.ad2000.com.au/articles/2005/apr2005p18_1918.html |date=2008-07-26 }}</ref>