Redigerer Beleiringen av Antwerpen (avsnitt)

=== Tyske angrep ===
[[Fil:42_cm_Gamma_Mörser_AWM_A02560.jpeg|miniatyr|[[Haubits]], av den typen som ble benyttet ved bombardementet av fortene i Antwerpen i 1914]]
Den 1. oktober begynte tyskerne ved 5. reserve og marinedivisjonen angrepet på fortene Sint-Katelijne-Waver, Walem og Borsbeek, samt [[Dorpveld]]-skansen. Klokken 11 var Walem-fortet blitt alvorlig skadd og Lier-fortet var blitt truffet av 16-tommers [[granat]]. Koningshooikt- og Tallabert-fortet og Bosbeek-skansene var stort sett uskadet, men det mellomliggende området mellom Sint-Katelijne-Waver og Dorpveld-skansen var blitt erobret. Et motangrep var slått feil og 4. divisjon var blitt redusert til 4&nbsp;800 infanterister. Den belgiske hærledelsen beordret nå hærens vestre fløy til å trekke seg tilbake til en forsvarslinje nord for Nete, som dekket gapet i den ytre forsvarslinjen og holdt byen utenfor rekkevidde av det tyngste tyske artilleriet. I løpet av dagen ble det gjort kjent for byens innbyggere at [[Albert I av Belgia|kong Albert I]] og regjeringen ville forlate Antwerpen.{{sfn|Edmonds|1925|pp=35–38}}

Sint-Katelijne-Waver-fortet og [[Dorpveld]]-skansen ble tatt i løpet av natten mellom 1. og 2. oktober, mens Walem og Borsbeek-skansen ikke ble erobret før om ettermiddagen den 2. oktober, etter at alle tilgjenglige tyske kanoner var blitt satt inn mot dem. Det tyske bombardementet av belgiernes kanonstillinger, ødeleggelsen av ammunisjonslagre og påfølgende knapphet på ammunisjon førte til at fortene Walem og Koningshooikt falt i hendene på tyskerne, og til at de resterende belgiske stillingene i 3. sektor ble evakuert eller overgav seg – bortsett fra [[Duffel]]-skansen. Den belgiske 2. divisjonen på østfløyen av 3. sektor begynte å trekke seg tilbake over Nete ved middag, og en time senere begynte 1. divisjon å trekke seg tilbake til en uferdig mellomstilling fra [[Rumst]] 3 kilometer nordvest for Walem-fortet til Duffel og [[Lisp]], 1½ kilometer ovenfor Lier. Disse hadde [[brohode]]r ved Duffel, [[Anderstad]] og Lier. 2. divisjon ble avløst av 5. divisjon og ble overført til reserven. Tyskerne gjorde intet forsøk på forfølgelse under den belgiske tilbaketrekningen, til tross for at den forberedte flommen på den sørlige bredden av Nete kun var 20–30 centimeter dyp.{{sfn|Edmonds|1925|pp=38–39}}

Duffel-skansen ble evakuert den 3. oktober etter at garnisonen gikk tom for ammunisjon og at den tyske artilleribeskytningen skiftet over til Kessel-fortet på flanken av angrepet. Dagen etter begynte det tyske tyngste artilleriet å bombardere fortet, noe som tvang garnisonen til å gi det opp. Tyskerne forberedte nå til et angrep mot linjen ved Nete overfor Lier der hvor [[Grote]] og [[Kleine Nete]] møtes ved Duffel. Den britiske marinebrigaden ankom Lier i rekvirerte [[London Buses|londonbusser]] den 4. oktober og tok stilling omkring den nordlige utkanten av Lier. Den britiske stillingen ble bombardert av tysk artilleri, og det eneste britene hadde til å besvare ilden med var et pansret tog. Tyske angrep mellom Grote og Kleine Nete tvang forsvarene tilbake over [[Dendre]].{{sfn|Edmonds|1925|pp=42–43}}

[[Fil:Pentagonal_Brialmont_fort,_1914.jpg|miniatyr|Det femkantede Brialmont-fortet, 1914]]
Ved daggry den 5. oktober krysset to bataljoner fra det tyske 26. reserveregiment Nete ved Anderstad 1½ kilometer sør for Lier, under dekningsild fra stillinger i utkanten av Lier. De krysset elven ved hjelp av en trebro, som var bygd i et vassdrag i nærheten. Stedet der de krysset elven var skjult av vegetasjonen, og de to bataljonene kunne holde elvebredden inntil det ble mørkt, da ytterligere to bataljoner krysset elven. Angrepet ved Lier hadde ført til at byen var blitt erobret opptil linjen ved Kleine Nete, og den tyske flanken hadde den nådd området der belgierne hadde forberedt flommer. Tysk artilleri innledet et bombardement av fortet [[Broechem]] mot nord, og det ble ødelagt og evakuert den 6. oktober. Den belgiske ledelsen besluttet å fortsette forsvaret av Antwerpen, da den tyske fremrykningen ikke hadde kommet langt nok til at artilleriet deres kunne nå bykjernen med det tunge artilleriet. Det ble utstedet ordre om et motangrep mot de tyske bataljonene på nordbredden klokken 1.15 den 6. oktober, men dette nådde ikke frem i tide til alle de belgiske og britiske enhetene i området. Angrepet ble gjennomført på eget initiativ av enkelte av de belgiske enhetene, og lykkes å gjenerobre noe land før de ble slått tilbake. Forsvarerne trakk seg tilbake til en halvferdig stilling halvveis mellom Nete og det indre fortet i [[Vremde]] 8 kilometer sørøst fra Antwerpen, og til veien mellom Lier og Antwerpen og deretter i sørvest omkring [[Kontich]] i løpet av dagen. Marinebrigaden tok plass i skyttergraver nord for Lier–Antwerpen under kommando av den 2. belgiske divisjonen.{{sfn|Edmonds|1925|pp=43–44}}

[[Fil:Howitzer_turret_cupola_fortress_Antwerp.jpg|venstre|miniatyr|Kanontårn i Antwerpen, som ble rammet av en 30,5 cm [[granat]].]]
På vestflanken ved Dendermonde ved Schelde, 29 kilometer sør for Antwerpen, ble 37. ''Landwehr''-brigade forsterket med ''1. Reserve-Ersatz-Brigade''. De forsøkte å krysse elven den 5. og 6. oktober ved Schoonaarde, Dendermonde og [[Baasrode]], men ble slått tilbake. Om ettermiddagen den 6. oktober holdt 3. og 6. divisjon stadig fast foran det ytre fortet mellom Walem-fortet og Schelde sørvest for Antwerpen og videre mot vest. I sør og sørøst hadde det tyske angrepet nådd en linje 8–10 kilometer fra byen, noe som var innenfor skuddavstand for det tyske artilleriet, så snart de ble brakt over Nete. 6. divisjon rykket gjennom [[Temse]] for å forsterke 4. divisjon og kavaleridivisjonen, som voktet retrettmuligheten mot vest. To britiske brigader med marinesoldater var ankommet den 6. oktober for å forsterke de eksisterende marinebrigadene, men ble i stedet sendt av sted til fort 1 til 8 i den indre ringen. Her viste skyttergravene seg igjen å være for lave med ryddet mark i front, slik at de var lett å finne for de tyske artilleriobservatørene.{{sfn|Edmonds|1925|pp=44–45}}

I det nordlige Frankrike hadde tyskerne og de allierte siden september forsøkt å omringe hverandre i og nord for [[Aisne (elv)|Aisne]], og de var nå nådd til [[Arras]]. [[Lens]] ble erobret av 1. bayerske reservekorps den 5. oktober. Tre tyske kavalerikorps hadde forsøkt en ny omringningsmanøver mot nord og 4. kavalerikorps var nådd til [[Zwartberg]] og [[Mont des Cats]] nær [[Ieper]]. Den tyske hærens fremrykning truet med å sperre den vestlige retrettruten for den belgiske hæren ut fra Antwerpen. Den 6. oktober førte samtaler mellom britene og belgierne til en beslutning om å trekke felthæren tilbake til den vestlige bredden av Schelde. Her kunne den holde kontakt med en unnsetningsstyrke, slik at de unngikk å bli fanget på østbredden. Om natten mellom den 6. og 7. oktober krysset 1., 3. og 5. divisjon elven og sluttet seg til kavaleriet, 4. og 6. divisjon mens fort 8 i den indre ringen ble overtatt av festningsstropper. Forbindelsesskyttergraver mellom fort 2 og 7 ble besatt av britiske styrker og 4. og 7. festningsregiment med den belgiske 2. divisjon og den britiske marinebrigaden i reserve. Marineminister [[Winston Churchill]] beordret de britiske styrkene under ledelse av generalmajor [[Archibald Paris]] til å fortsette forsvaret så lenge som mulig, og stå klare til å krysse over til vestbredden.{{sfn|Edmonds|1925|pp=46–48}}

[[Fil:Triangular_Brialmont_fort,_1914.jpg|miniatyr|Det trekantede Brialmont fort, 1914]]
Tidlig om morgenen den 7. oktober krysset to bataljoner fra ''37. Landwehr-Regiment'' Schelde ved [[Schoonaerde]] i tykk tåke. Den belgiske 6. divisjon foretok flere motangrep, men disse ble slått tilbake. Tyskerne fikk bygget en bro over elven innen det ble kveld, slik at resten av regimentet fikk krysset. Bredden av retrettruten fra Antwerpen var blitt redusert til under 19 kilometer, hvilket fikk den belgiske hærledelsen til å beordre felthæren til å trekke seg tilbake bak [[Gent-Terneuzenkanalen|Terneuzenkanalen]], som løp fra [[Gent]] og nordover til den nederlandske grensen. 1. og 5. divisjon hadde hatt de største tapene, og trakk seg sammen med en brigade fra 3. og fra 6. divisjon først tilbake. De resterende styrkene i Antwerpen (med unntak av 2. divisjon) beskyttet flanken ved Schelde og [[Durme]]. Det belgiske hovedkvarteret ble flyttet til [[Zelzate]] 40 kilometer lenger mot vest. En improvisert belgisk brigade lå ved [[Gent]], og etter at en tysk kavaleridivisjon ble rapportert i nærheten av [[Kruishoutem]] 19 kilometer sørvest for byen ble også britiske tropper i området ble anmodet om å rykke dit. Senere på dagen trengte tyske tropper inn i fort Broechem og [[Massenhoven]]-skansen mot nord uten å møte motstand, hvilket utvidet hullet i festningsringen omkring Antwerpen til 22 kilometer. Tyskerne besluttet derfor å begynne å flytte det tyngste artilleriet over Nete, noe som tok dem til den 8. oktober. Klokken 23.25 den 7. oktober begynte tyske 6-tommers [[haubits]]er å bombardere byen.{{sfn|Edmonds|1925|pp=50–51}}

Om kvelden den 7. oktober holdt den belgiske 2. divisjon, den britiske ''[[Royal Naval Division]]'', samt festningsgarnisonen en forsvarslinje bestående av det indre fortet ved Antwerpen. Den belgiske felthæren var på vei vestover mellom Gent og kysten, en fransk styrke var på vei til Gent, og den 7. britiske divisjonen var samlet ved [[Brugge]]. Sørvest for Gent dekket alliert kavaleri et 80 kilometer bredt hull i området mellom [[Lens]] og [[Hazebrouck]] mot tre tyske kavaleridivisjoner, som rykket vestover. Den 8. oktober ble ''27. Landwehr-Brigade'' forsterket ved Antwerpen med den bayerske ''1. Landwehr Brigade'' og ''9. Ersatz Brigade 9'' fra ''4. Ersatz-Division'', som ble avløst av en divisjon marinesoldater. Det tyske angrepet rykket 13 kilometer fremover, noe som førte dem nær [[Lokeren]] og også 13 kilometer fra den nederlandske grensen. Den tyske luftrekognoseringen hadde rapportert at veiene vest for Antwerpen var ryddet og at mange folk var på vei nordover mot grensen, hvilket ble antatt å bety at den belgiske hæren ikke forsøkte å unnslippe mot vest. Den belgiske hærledelsen ble forventet å trekke 1. og 5. divisjon tilbake med jernbanen, men mangel på lokomotiver og vogner førte til at de fleste troppene tok landeveien, mens 2. divisjon forble i Antwerpen. 3. divisjon var ved Lokeren, 4. og 6. divisjon holdt hver sin flanke mens kavaleridivisjonen tok plass i vest, hvor den beskyttet jernbanelinjen til Gent.{{sfn|Edmonds|1925|pp=52–53}}