Redigerer Autonome kjøretøy (avsnitt)

== Fartøy ==
{{main|Autonom overflatefartøy}}Det finnes er rekke ubemannet overflatefartøy (engelske: ''Unmanned Surface Vehicle'', USV) med forskjellige formål. Den største delen av utviklingen innen dette feltet har foregått innen det militære. Tidligere var det mest dronebåter men i nyere tid har man forsket mye på [[Lastebåt|frakteskip]] og [[Ferje|ferjer]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=An energy-efficient path planning algorithm for unmanned surface vehicles|publikasjon=Ocean Engineering|doi=10.1016/j.oceaneng.2018.01.025|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0029801818300258?via=ihub|dato=2018-08-01|fornavn=Hanlin|etternavn=Niu|etternavn2=Lu|fornavn2=Yu|etternavn3=Savvaris|fornavn3=Al|etternavn4=Tsourdos|fornavn4=Antonios|bind=161|sider=308–321|issn=0029-8018|besøksdato=2025-03-24}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Towards autonomous maritime operations|publikasjon=2017 IEEE International Conference on Computational Intelligence and Virtual Environments for Measurement Systems and Applications|doi=10.1109/CIVEMSA.2017.7995339|url=http://ieeexplore.ieee.org/document/7995339/|dato=|fornavn=Bjorn-Morten|etternavn=Batalden|etternavn2=Leikanger|fornavn2=Per|etternavn3=Wide|fornavn3=Peter|utgiver=IEEE|sider=1–6|isbn=978-1-5090-4253-1|besøksdato=2025-03-24}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nanalyze.com/2019/05/companies-autonomous-boats/|tittel=Some Companies Working on Autonomous Boats - Nanalyze|besøksdato=2025-03-24|dato=2019-05-07|etternavn=Nanalyze|språk=en-US|verk=www.nanalyze.com}}</ref>

=== Dronebåt ===
Dronebåt eller sjødrone er et mindre fartøy som opererer på overflaten av vannet uten mannskap. De opererer med ulike nivåer av autonomi, fra fjernkontroll til fullt autonome fartøyer.

Området utvikler seg raskt og det kommer stadig nye bruksområder og intelligensen utvikler seg også. I Norge brukes de mest til [[miljøovervåking]], [[Kart|kartlegging]] av sjøbunnen ([[hydrografi]]) og innen [[forskning]]. [[Amsterdam]] har fått verdens første flåte av autonome båter som skal frakt gods på [[Kanal (vannvei)|kanalene]] i [[Nederland]].<ref>{{Kilde www|url=https://sustainability.mit.edu/article/autonomous-fleet-amsterdam|tittel=An autonomous fleet for Amsterdam {{!}} MIT Sustainability|besøksdato=2025-03-24|verk=sustainability.mit.edu}}</ref>

=== Militære fartøyer ===
[[Militærvesen|Militære]] ubemannede fartøyer brukes til [[Overvåkning|overvåking]], [[rekognosering]], [[minerydding]], [[logistikk]] og noen autonome fartøyer er også utstyrt med [[Våpen|våpensystemer]] for forsvar og angrep. Dette inkluderer både små dronebåter og større autonome skip.
[[Fil:USV Sea Hunter - RIMPAC 2022 Fleet Sails in Formation.jpg|miniatyr|USV Sea Hunter]]
''Fleet-class unmanned surface vessel'' er et amerikanske ubemannede overflatefartøyet bygget for antiubåt og minerydding. Et 12 meter langt halvplanende [[Skrog (skip)|skrog]], toppfart over 35 [[Knop (mål)|knop]], som kan frakte opptil 2300 [[Kilogram|kg]] utstyr og operere i opptil 48 timer uten avbrudd. Den første ble levert til [[United States Navy|den amerikanske marinen]] i 2008. [[Forsvarsdepartementet (USA)|Det amerikanske forsvarsdepartementet]], har også utviklet en rekke andre autonome fartøyer, for eksempel ''[[Sea Hunter]]'' som er utviklet for helautomatiskt spaning etter ubåter. Skipet kostet når det ble sjøsatt i 2016 rundt 20 millioner [[dollar]], det er 40 meter langt, veier 135 tonn og gjør opptil 27 knop. Skipet har en rekkevidde på 19 000 km før det må anløpe en havn.<ref>{{Kilde www|url=https://news.usni.org/2020/01/22/textrons-common-usv-ready-for-production-experimenting-with-lethal-surface-warfare-payloads|tittel=Textron's Common USV Ready for Production, Experimenting with Lethal Surface Warfare Payloads|besøksdato=2025-03-24|dato=2020-01-22|fornavn=Megan|etternavn=Eckstein|språk=en-US|verk=USNI News}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://news.usni.org/2016/04/07/stackley-rmmv-cusv-knifefish-will-all-play-a-role-in-lcs-minehunting-not-a-competition|tittel=Stackley: RMMV, CUSV, Knifefish Will All Play a Role in LCS Minehunting; Not a Competition|besøksdato=2025-03-24|dato=2016-04-07|fornavn=Megan|etternavn=Eckstein|språk=en-US|verk=USNI News}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.navy.mil/Press-Office/News-Stories/Article/3031832/navy-increases-unmanned-capabilities-with-newly-established-unmanned-surface-di/|tittel=Navy Increases Unmanned Capabilities with Newly Established Unmanned Surface Division}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theverge.com/2016/4/8/11391840/us-navy-autonomous-ship-sea-hunter-christened|tittel=The US Navy’s new autonomous warship is called the Sea Hunter|besøksdato=2025-03-24|dato=2016-04-08|fornavn=James|etternavn=Vincent|språk=en-US|verk=The Verge}}</ref>

USA har sendt uspesifiserte «ubemannede kystforsvarsfartøyer» til [[Ukraina]] i [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|den russiske invasjonen]] av Ukraina i 2022 som en del av en sikkerhetspakke. Men Ukraina har også utviklet og produsert egne autonome fartøyer. ''[[Magura V5]]'' er en type militær sjødrone, et lite selvkjørende fartøy på 5,5 meter og kan ha en nyttelast på 320 kg. Det er bygget i 2022 og er ment å brukes til rekognosering, patruljering, søk og redning, minerydding og som en [[Kamikaze|kamikazedrone]] med eksplosiver.
[[Fil:Stamp of Ukraine s2086.jpg|miniatyr|upright=1.4|Ukrainsk frimerke med Magura V5 drone]]
''[[Sea Baby]]'' fra 2023 er et annet ukrainsk flerbruks ubemannet overflatefartøy utviklet for bruk av Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU). Den er i stand til å frakte en eksplosiv nyttelast for bruk i kamikaze-angrep, eller annet utstyr for mer spesialisert bruk. ''Sea Baby'' er utviklet først og fremst for å treffe statiske mål som skip som ligger til kai. Det gjør 49 knop, har en nyttelast på opptil 850 kg og en rekkevidde på opptil 1000 kilometer. Også en rekke andre land har utviklet lignende materiell, for eksempel [[Brasil]] sin ''USV Suppressor''. Den er en «Multi-purpose Unmanned Surface Vehicle» beregnet for både sivile og militære bruksområder, alt fra hydrografiske undersøkelser og miljøovervåking. [[Tyrkia]] sjøsatte i 2024 sin første væpnede USV, ''Marlin SİDA'', hastigheten er over 50 knop og de er utstyrt med 12,7 mm SRCG-kanon. De skal produsere 12 stykker, den første sjøsatt i 2024. I desember 2023 sjøsatte Russland sin første kamikaze USV kalt ''Oduvanchik''. Det er rapportert at sjødronen kan frakte opptil 600 kg eksplosiver, har en rekkevidde på 200 km og hastighet på 43 knop. <ref>{{Kilde www|url=https://insidedefense.com/insider/us-sending-new-weapons-package-ukraine|tittel=U.S. sending new weapons package to Ukraine {{!}} InsideDefense.com|besøksdato=2025-03-24|verk=insidedefense.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pravda.com.ua/eng/articles/2024/03/4/7444793/|tittel=Target and eliminate: How Ukraine’s Magura drones devastate Russian ships|besøksdato=2025-03-24|språk=en|verk=Ukrainska Pravda}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://web.archive.org/web/20230831123117/https://www.navalnews.com/naval-news/2023/08/worlds-first-specialized-explosive-naval-drone-unit-formed-in-ukraine/|tittel=World's First Specialized Explosive Naval Drone Unit Formed In Ukraine - Naval News|besøksdato=2025-03-24|dato=2023-08-31|verk=web.archive.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pravda.com.ua/eng/news/2024/03/6/7445248/|tittel=Ukraine’s Security Service shows testing of new surface drone called Avdiivka – video, photo|besøksdato=2025-03-24|språk=en|verk=Ukrainska Pravda}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pravda.com.ua/eng/news/2023/09/15/7419986/|tittel=Ukrainian SeaBaby drone hits Russian Samum missile warship in Black Sea|besøksdato=2025-03-24|språk=en|verk=Ukrainska Pravda}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=USV SUPPRESSOR|url=https://www.marinha.mil.br/emgepron/en-us/usv-suppressor|avis=Emgepron|dato=2023-10-19|besøksdato=2025-03-24|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://mavivatan.net/aselsan-sefine-tersanesi-marlin-sida/|tittel=ASELSAN & Sefine Tersanesi Marlin SİDA|besøksdato=2025-03-24|dato=2022-11-04|fornavn=Berke|etternavn=Bozoklu|språk=tr|verk=Mavi Vatan}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://internationaldefenceanalysis.com/oduvanchik-russias-naval-game-changer/|tittel=Oduvanchik Russia's Naval Game Changer|besøksdato=2025-03-24|dato=2023-12-17|fornavn=Web|etternavn=Desk|språk=en-US|verk=International Defence Analysis}}</ref>

=== Frakteskip og ferger ===
Autonome lasteskip er fartøyer som transporterer enten [[Container (transport)|containere]] eller [[bulklast]] over navigerbart farvann med liten eller ingen menneskelig interaksjon. Ulike metoder og nivåer av autonomi kan oppnås gjennom overvåking og fjernkontroll fra et nærliggende bemannet skip, et kontrollsenter på land eller gjennom kunstig intelligens og maskinlæring som lar fartøyet selv bestemme handlingsforløpet. Autonome lasteskip blir av noen i shipping-industrien sett på som det neste logiske trinnet innen maritim skipsfart, og de merker seg den generelle trenden med å automatisere oppgaver og redusere mannskap på skip. I 2016 uttalte Oskar Levander, [[Rolls-Royce Holdings|Rolls-Royces]] VP of Marine Innovation: "Dette skjer. Det er ikke hvis, det er når. Teknologien som trengs for å gjøre fjernstyrte og autonome skip til en realitet eksisterer... Vi vil se et fjernstyrt skip i kommersiell bruk innen slutten av tiåret".<ref name=":0" /><ref name=":1" />

[[MV «Yara Birkeland»]] er verdens første helelektriske og autonome containerskip og la ut på sin første tur i november 2021. Fartøyet som er 79,5 meter langt og har en lastekapasitet på 120 [[TEU]]. Det har kunstige intelligensen og autonome teknologien utviklingen av [[Kongsberg Maritime]]. I de første årene av kommersiell drift har det imidlertid vært krav om at mannskap er om bord for å overvåke og sikre trygg drift. Målet er at skipet gradvis skal overgå til full autonom drift etter hvert som teknologien og regelverket utvikler seg.<ref>{{Kilde www|url=https://web.archive.org/web/20211122123745/https://www.yara.com/corporate-releases/yara-selects-norwegian-shipbuilder-vard-for-zero-emission-vessel-yara-birkeland/|tittel=YARA selects Norwegian shipbuilder VARD for zero-emission vessel Yara Birkeland {{!}} Yara International|besøksdato=2025-03-24|dato=2021-11-22|verk=web.archive.org}}</ref>

En rekke andre land har også prosjekter med autonome lasteskip. [[Kina]] sjøsatte det 12,9 m lange skipet «Jin Dou Yun 0 Hao» i desember 2019. I [[Japan]] ble bilskipet «Iris Leader», med lengde 199 m og bredde 34 m, bygget om til autonome i 2020. [[Frankrike]] sjøsatte samme år det 80 meter lange handelsskipet VN «Rebel» med base i [[Toulouse|Toulon]]-havnen. I [[Russland]] arbeider en gruppe selskaper, ''Industry Association Marinet'', som samarbeider med ulike marinteknologifirmaer med prosjekt for autonom og fjernnavigasjon. Skipene er ment å trafikkere de store russiske sjøene og prøvedrift startet i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thomasnet.com/insights/china-s-first-autonomous-ship-completes-maiden-voyage/?msockid=219f63d134606c6a28c3778335376de8|tittel=China’s First Autonomous Ship Completes Maiden Voyage|besøksdato=2025-03-24|dato=2019-12-26|fornavn=Mike|etternavn=Hockett|språk=en|verk=www.thomasnet.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vesselfinder.com/vessels/details/9748019|tittel=IRIS LEADER, Vehicles Carrier - Details and current position - IMO 9748019 - VesselFinder|besøksdato=2025-03-24|verk=www.vesselfinder.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.meretmarine.com/fr/defense/seaowl-le-normand-drott-devient-vn-rebel-et-hisse-le-pavillon-francais|tittel=Le Normand Drott devient VN Rebel et hisse le pavillon français}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/chamberofmarinecommerce/docs/md_magazine_2019__spread_|tittel=Marine Delivers Magazine 2019 by Chamber of Marine Commerce - Issuu|besøksdato=2025-03-24|dato=2019-03-12|språk=en|verk=issuu.com}}</ref>

[[Asko (norsk selskap)|Asko]] har utviklet batterielektriske autonome [[roroskip]] som brukes til transport av konteinere over [[Oslofjorden]], fra [[Moss]] til [[Horten]]. De to fartøyene har fått navnene [[MS «Marit»]] og [[MS «Therese»]] har gått i drift siden 2023, men er fortsatt bemannet etter som ikke regelverket ennå tillater at det ikke er mennesker tilstede.<ref>{{Kilde www|url=https://asko.no/nyhetsarkiv/verdens-forste-autonome-sjodroner-har-ankommet-norge/#:~:text=Etter%20en%20lang%20reise%20helt%20fra%20India%20kunne,og%20ble%20lastet%20om%20bord%20p%C3%A5%20Yacht%20Servant.|tittel=Verdens første batterielektriske autonome sjødroner har ankommet Norge!|besøksdato=2025-03-24|fornavn=Publisert 10|etternavn=august 2022|språk=no|verk=ASKO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://asko.no/kontakt-oss/vare-asko-selskap/asko-maritime-as/|tittel=ASKO MARITIME AS|besøksdato=2025-03-24|språk=no|verk=ASKO}}</ref>
[[Fil:2023-05 MF Estelle 01.jpg|miniatyr|MF «Estelle»]]
Det er en lang rekke prosjekter med små og store ferjer i flere land. Det norske rederiet [[Nordic Ferry Infrastructure Holding]] satte i drift [[MF «Estelle»]] i 2023. Passasjerferjen er batteridrevet og har også [[Solcelle|solcellepaneler]] montert på taket. Teknologiselskapet [[Zeabuz]] i [[Trondheim]] har utviklet styringen og [[Brødrene Aa]] har bygget ferjen. Den går i rute over [[Riddarfjärden]] i [[Mälaren]] i [[Stockholm]] mellom Norr Mälarstrand og Söder Mälarstrand. Det er flere andre prosjekter på gang, som i Trondheim hvor «MilliAmpere 2» har krysset kanalen mellom Ravnkloa og Vestre Kanalkai siden 2024. Den er utviklet basert på erfaring fra forgjenger «MilliAmpere», som startet i 2016.

[[Fjord1]] har et prosjekt med fire store autonome bilferjer som skal operere på strekningen [[Ferjesambandet Lavik–Oppedal|Lavik–Oppedal]] i [[Sognefjorden]] fra 2028. Detter vil bli verdens første autonome bilferger. [[Hurtigruten]] skal utvikle nye utslippsfritt skip, ''Sea Zero'', som også skal ha muligheter for autogen drift. Fartøyene er designet av [[Vard Design]] i [[Ålesund]] og utviklingen foregår hos [[SINTEF]] Oceans laboratorier i Trondheim. Planen er at de skal sjøsettes innen 2030.<ref>{{Kilde www|url=https://www.zeabuz.com/torghatten-and-zeabuz-make-history-in-stockholm/|tittel=Torghatten and Zeabuz Make History in Stockholm}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.milliampere.no/|tittel=milliAmpere 2|besøksdato=2025-03-24|språk=nb|verk=www.milliampere.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/avtalen-klar-om-verdens-forste-autonome-ferge-den-kommer-pa-vestlandet/542201|tittel=Avtalen klar om verdens første selvkjørende ferge – kommer på Vestlandet|besøksdato=2025-03-24|dato=2024-01-10|fornavn=Jarle|etternavn=Skoglund|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fjord1.no/Aktuelt/Byggestart-for-kontrollsenteret-for-verdas-foerste-autonome-ferjer|tittel=Byggestart for kontrollsenteret for verdas første autonome ferjer|besøksdato=2025-03-24|språk=no-NO|verk=Fjord1}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ksu.no/artikler/ksu-no/127185-hurtigruten-vil-realisere-verdens-mest-energieffektive-skip|tittel=Hurtigruten vil realisere verdens mest energieffektive skip|besøksdato=2025-03-24|dato=2025-03-20|fornavn=Steinar|etternavn=Melby|språk=nb-NO|verk=KSU.NO}}</ref>

=== Undervannsfartøy ===
{{main|Autonom undervannsfarkost}}Et autonomt undervannsfartøy (Autonomous underwater vehicle, [[AUV]]) er som navnet sier beregnet til bruk under vann. I militære sammenheng blir en AUV oftere referert til som et ubemannet undersjøisk kjøretøy (Unmanned undersea vehicle, UUV). Fjernstyrte undervannsfarkoster (remotely operated underwater vehicles, [[Fjernstyrt undervannsfarkost|ROV]]) er også en underkategori av AUV. AUVer brukes for eksempel til forskning, offshore industri, forsvar, miljøovervåkning og marin økologi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/selvgaende-undervannsubater/259368|tittel=Selvgående undervannsubåter|besøksdato=2025-03-27|dato=2006-12-08|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/kartlegger-havbunnen-i-barentshavet-med-nytt-superkamera/226421|tittel=Kartlegger havbunnen i Barentshavet med nytt superkamera|besøksdato=2025-03-27|dato=2014-02-20|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>

=== Regulative krav ===
Regulative krav for autonome skip er under utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Noen viktige punkter:

# '''Internasjonale retningslinjer''': [[De forente nasjoner|FNs]] sjøfartsorganisasjon (IMO) arbeider med å utvikle retningslinjer for autonome skip, kjent som ''Maritime Autonomous Surface Ships'' (MASS). Disse retningslinjene forventes å være ferdigstilt innen 2025.
# '''Nasjonale krav''': Norge har egne regler for testing og drift av autonome skip innenfor territorialfarvann. Dette inkluderer krav til sikkerhet, teknologi og miljøpåvirkning.
# '''Samarbeid mellom land''': Norge har inngått avtaler med andre land, som [[Storbritannia]], [[Belgia]], [[Danmark]] og [[Nederland]], for å sikre felles tekniske standarder og forenkle driften av autonome skip i internasjonale farvann.
# '''Fokusområder''': Regelverket dekker områder som navigasjon, kommunikasjon, sikkerhetssystemer og ansvar ved ulykker.