Redigerer Aurelianus (avsnitt)

==== Erobring av det galliske riket ====
[[Fil:Antoninianus-Aurelianus-Palmyra-s3262.jpg|right|thumb|Aurelianus, personifiseringen [[Sol Invictus]], beseirer det palmyriske riket, og feirer ORIENS AVG – ''oriens Augusti'': den oppadstigende sol/Augustus' stjerne.]]
I 274 kunne Aurelianus til sist rette oppmerksomheten mot utbryterne i vest og [[det galliske riket]] som allerede hadde blitt redusert i utstrekning av Claudius II. Aurelianus vant denne krigen hovedsakelig gjennom forhandlinger og diplomati. Den «galliske keiseren» [[Tetricus I|Tetricus]] var villig til å oppgi sin trone og la Gallia og [[Romersk Britannia|Britannia]] bli innlemmet i Romerriket igjen, men kunne ikke åpent underkaste seg Aurelianus. Isteden synes det som om de to hadde gjort en skjult avtale hvor deres hærer møttes ved [[Châlons-en-Champagne]] den samme høsten. Tetricus ganske enkelt deserterte til den romerske leiren og Aurelianus beseiret med letthet den galliske hæren. Tetricus ble belønnet for å ha holdt sin del av avtalen med en høytstående posisjon i Italia.

Aurelianus vendte tilbake til Roma og fikk sin siste ærestittel fra senatet– ''Restitutor Orbis'' («verdens gjenoppretter»). Denne tittelen ble først gitt til Aurelianus på slutten av sommeren  272, og hadde tidligere blitt gitt til både Valerian og Gallienus.<ref name="generell"/> På fire år hadde Aurelianus sikret grensene til riket og forent det, effektivt gitt Romerriket en fornyelse som varte de neste to hundre år.