Redigerer Audun Hugleiksson (avsnitt)

== Etterspill ==
Den nye kongen, Håkon Magnusson, flyttet hovedstadsfunksjonene fra Bergen til [[Oslo]] og rettet de utenrikspolitiske linjene østover, noe som gikk imot den tidligere utenrikspolitiske retningen som kongemakten hadde fulgt. Norge mistet kontakten vestover med de britiske øyene, Færøyene og Island. Etter en stund kom Norge under sterk utenlandsk innflytelse og ble i de neste 400 år en ubetydelig [[provins]] i Europas utkant.

Middelalderhistorikeren [[Fredrik Macody Lund]] har kalt Audun «den eneste politiker av europeisk format som Norge noen gang har fostret».<ref>Yngve Nedrebø: ''Bergensposten'' (s. 8), statsarkivet i Bergen, desember 2002</ref>
[[Fil:2002 08 30 31 Gjølanger borg.jpg|thumb|En minnestein står på det stedet hvor [[Auduns borg]] lå.]]
[[P.A. Munch]] og andre historikere har tatt det for gitt at kong Håkon hadde lovlige motiver, mens det i nyere tid regnes om et politisk motivert oppgjør med stormannsstyret under broren kong Eirik. Selve fremgangsmåten – arrestasjonen av Audun og den lange innesperringen i et mørkt fangehull – var i strid med gjeldende lov, som påvist av [[høyesterettsadvokat]] [[Gustav Heber]]. På juridisk grunnlag gjennomgikk Heber saken, og kalte henrettelsen av Audun Hugleiksson for «et åpenbart [[justismord]]».<ref>[https://home.phys.ntnu.no/instdef/personale/hjemmesider/kristian.fossheim/artikler/hugleiksson.htm] [[Kristian Fossheim]]: «Baron Audun Hugleiksson frå Jølster - eit 700-års minne»</ref> I 1952 fremsatte høyesterettsadvokat Heber i fullt alvor krav om at [[riksadvokaten]] skulle frikjenne Audun Hugleiksson fra historieskrivernes dom. I 1960 ble en [[minnestein]] med Auduns riddersegl som motiv reist på Ålhus av Sunnfjord sogelag, etter initiativ av Nils Husetuft<ref>[https://www.nrk.no/kultur/baron-audun-hugleiksson-1.1655912 Kristian Fossheim: «Baron Audun Hugleiksson», NRK 28. april 2003]</ref> og hogd av Jørgen P. Solheimsnes fra Jølster.
=== Audun minnes ===
Før Audun bega seg ut på sin siste ferd til Bergen, sies det at han grov ned pengene sine og senket et sølvbord i Jølstravatnet.<ref>[https://www.nrk.no/vestland/xl/her-reiser-dei-eit-nytt-stykke-noreg-1.14816706 Benedikte Grov: «Her reiser de et nytt stykke Norge», NRK 31. desember 2019]</ref>

Etter sin død gikk Audun Hugleiksson nærmest i glemmeboken, noe hans nedverdigende død bidro til. I likhet med [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson]] og [[marskalk|marsk]] Stig Andersen [[Hvide-slekten|Hvide]] er det i [[folkevise]]r han nevnes. Da [[Margrete av Skottland|Margrete, «jomfruen fra Norge»]] omkom på overfarten til Skottland, hevder den færøyiske folkevisen ''Eyðuns ríma'' at Audun og Ingebjørg Erlingsdotter ([[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingssons]] søster) i stedet for å seile prinsessen til Skottland, førte henne til «Blåland», det [[norrøn]]e navnet på [[Afrika]], der de to solgte piken til «greven av Blåland» for tretti tønner gull.<ref>[https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/view/113/578/4374] [[Olav Solberg]]: «Harpe og sverd»</ref> Sammen drepte de «Katrin kjøpmannsdatter» og presenterte den myrdede piken som den døde Margrete. Da den virkelige Margrete i en [[drøm]] fikk vite at hennes far var død, dro hun hjem, der Audun og Ingebjørg sørget for at ingen festet lit til det hun sa, og kong Håkon beordret at hun skulle brennes på Nordnes. På vei til bålet skulle hun ha født et barn, en tronarving, som Audun drepte med [[spyd]]et sitt. Denne folkevisen ser bort fra at Audun ikke var med på overfarten der Margrete døde, og at [[falske Margrete]] først kom til Bergen etter at Audun var fengslet.<ref>Arne J. Larsen: «Audun Hugleiksson og «borga» på Hegranes i Jølster» (s. 103), ''Viking'' bind LVII-1994, Oslo 1994</ref>

Tilsvarende sagndannelser ville ha det til at Audun hadde antastet en prinsesse han hente til Norge som [[Håkon V Magnusson|hertug Håkon]]s brud, og denne prinsessen ble identifisert som Norges dronning. I det eldste skriftlige belegg for dette sagnet ble kvinnen hentet fra [[England]] (en beretning om [[oldsaker]] fra Bergen 1626, trykt i de Suhmske samlinger, jf. Munch 1852–59, del 4, b. 2, 349, note 1), men kong Håkon giftet seg ikke med noen engelsk kvinne, men med den nordtyske [[Eufemia av Rügen]]. Sagnene som henter stoff fra [[skandale]]n som førte til Audun Hugleikssons fall, ble gjennomgått av [[Erich Christian Werlauff]] i ''Antiqvariske Annaler'' I (1812), og historien må ha vært ganske kjent da [[Henrik Ibsen]] skrev ''[[Gildet paa Solhoug]]''. Før Ibsens opphold i [[Grimstad]] 1843–50 hadde det ligget en gravstein på Fjære kirkegård med bildet av en kronet kvinne. Folk tolket dette som graven til et barn som var resultatet av Audun Hugleikssons affære med den franske adelsdamen Isabelle de Joigny. Ibsen kan ha hørt om dette, selv om gravsteinen var inntatt i Oldsakssamlingen før Ibsen ankom Grimstad, og en senere undersøkelse av gravskriften viste at den gjelder et barn med helt andre foreldre. [[Andreas Faye]] (1833) gjenga at Audun skulle ha blitt sendt både til Skottland og Frankrike for å forhandle om ekteskap på vegne av kong Eirik og hans bror hertug Håkon, og at den franske bruden skulle ha født en datter som Audun var far til. [[J.S. Welhaven]] benyttet stoffet til en romanse, «Om Ridder Audun til Aalhuus» i ''Nyere Digte 1845''.<ref>{{Kilde www |url=https://www.edd.uio.no/cocoon/ibsenarkiv/DRINNL_G1%7Cintro.xhtml |tittel=Ibsens behandling av et langt senere rykte om Audun i ''Gildet paa Solhoug |besøksdato=2022-09-06 |arkiv-dato=2024-12-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20241219200257/https://www.edd.uio.no/cocoon/ibsenarkiv/DRINNL_G1%7Cintro.xhtml |url-status=yes }}</ref> En tilsvarende sak fra samme perioden var [[Finderup Lade|kongedrapet i Finderup låve]] på danskekongen [[Erik Klipping]] i 1286, som også levde videre i folkevisene i en versjon der drapet skyldtes hevn over kongen fordi han skulle ha antastet marsk Stigs kone. Her gikk det mer enn 300 år etter Klippings død før [[Arild Huitfeldt]] rundt 1600 mente det var konen til grev Jørgen av Nord-[[Halland]] som ble antastet av kong Erik. Først enda senere kom marsk Stigs kone inn i bildet.<ref>[https://www.academia.edu/36585692/Kongemordet_i_Finderup_Lade «Marskens hustru», folkevisene om marsk Stig i Troels Brandt: ''Kongemordet i Finderup lade'']</ref> 

Det eldste kjente tilfellet i litteraturen der en dronning hentes og beskyldes for [[utroskap]] med en svikefull reisefelle, finnes i «Gudrun[[kvad]]ene» i ''[[den eldre Edda]]'', der goterkongen Jormunrek i sjalusi lot sin kone Svanhild trampes i hjel av hester. Hennes fortvilte mor Gudrun Gjukesdatter egger sine sønner Hamde og Sorle til å ta hevn over sin søster.<ref>«Gudruns egging» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. september 2022 fra [https://snl.no/Gudruns_egging]</ref> Ibsen behandlet stoffet om Audun fritt, hjemreisen fra Frankrike i 1296 og henrettelsen i desember 1302 foregår samtidig med skuespillhandlingen, som finner sted ved [[midtsommer]]. Ibsen nevner heller ikke at Norge hadde to konger i løpet av denne perioden, brødrene kong Eirik i 1280–99, og Håkon 5. etter Eiriks død i 1299.<ref>{{Kilde www |url=https://www.edd.uio.no/cocoon/ibsenarkiv/DRINNL_G1%7Cintro.xhtml |tittel=Ibsens behandling av et langt senere rykte om Audun i ''Gildet paa Solhoug |besøksdato=2022-09-06 |arkiv-dato=2024-12-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20241219200257/https://www.edd.uio.no/cocoon/ibsenarkiv/DRINNL_G1%7Cintro.xhtml |url-status=yes }}</ref> 

[[Sigrid Undset]] lar sin romanskikkelse [[Kristin Lavransdatter]] spekulere over saken, etter at Kristins mann Erlend havner i en situasjon som minner om Auduns. Kristin har hørt at Auduns sønn dro fra Norge for å ta tjeneste i den franske hær, mens døtrene hans, Auduns barnebarn Gyrid og Signe, skulle «leve som fattige bondekoner i [[Hallingdalen|Haddingjadal]]».<ref>[https://runeberg.org/kristin/2/0428.html] [[Sigrid Undset]]: ''Husfrue</ref> Visene som ble sunget om Audun, hadde Kristins far forbudt hjemme hos dem. «''Forferdelige ugjerninger som ble sagt herr Audun på. Hennes far sa det var løgn - jomfru Margret Eiriksdatter var død på Bjørgvinsbiskopens arm, og Audun hadde ikke vært med på ferden, så kunne han vel ikke ha solgt henne til hedningene.''»<ref>[https://runeberg.org/kristin/2/0427.html Sigrid Undset: ''Husfrue]</ref>

Et [[sagn]] forteller at kongen kalte Audun til Bergen for å rydde opp i en strid mellom Audun og en [[herse]] i Naustdal. I stedet grov Audun ned sine verdisaker og senket et sølvbord i [[Jølstervatnet]], før han flyktet sammen med en tjener som forstod hva fuglene sa. Tjeneren hørte ravneskrik og sa det varslet at Audun aldri ville komme til Jølster igjen. Audun reagerte med å kalle tjeneren en løgner, drepe ham og dra til Bergen, der han selv ble henrettet.<ref>Arne J. Larsen: «Audun Hugleiksson og «borga» på Hegranes i Jølster» (s. 104), ''Viking'' bind LVII-1994, Oslo 1994</ref>

Vrimlearealet utenfor [[auditorium|auditoriene]] på [[Det juridiske fakultet (UiB)|juridisk fakultet]] ved [[universitetet i Bergen]] bærer navnet «Audun Hugleikssons hall». 

På Ålhus i Jølster holdes hvert annet år ''Hugleikssonspelet'' bygd på et [[manus]] av [[Edvard Hoem]], basert på en bok av Anne Cecilie Kapstad. Kjente skuespillere som f.eks. [[Bjørn Sundquist]] har deltatt i forestillingen som ble satt opp på Bensen- og Bendikttunet, ett av brukene på gården Nedrebø.<ref>[https://bensentunet.blogspot.com/2009/06/stiftinga-si-historie.html Stig Årdal: «Tunet og stiftinga si historie», 8. juni 2009]</ref>