Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

=== Alliert seier ===
Den 24. desember 1944 var tyske panserstyrker noen kilometer fra elven Maas (fransk: Meuse), 100 kilometer fra startpunktet. De fleste tyske stridsvognavdelingene hadde da brukt opp allt sitt drivstoff, og mens den tyske kilen inn i de allierte styrkene så truende ut på kartet, så var den ikke lenger noen reell trussel.<ref>Hastings 2008, s. 208</ref> Selv om den tyske fremrykningen hadde stanset opp, kontrollerte tyskerne en farlig kile inn i de allierte linjene der de kunne binde opp store allierte styrker. Det allierte motangrepet var planlagt til 3. januar.  Pattons U.S. Third Army i sør, rundt Bastogne, skulle angripe nordover. Montgomerys styrker i nord skulle angripe sørover. De to styrkene skulle møtes ved [[Houffalize]]. Blant mange av soldatene var nyhetene om at en offensiv var på vei lite velkommen. Etter to uker med harde kamper var mange utslitte, og januar måned i 1945 var i tillegg en av de kaldeste som noensinne er målt. Offensiven ble satt i verk uansett.<ref>Beevor 2015, s. 377</ref>

Eisenhower hadde lagt amerikanske styrker nord for den tyske angrepsaksen under Montgomerys kommando,<ref>Hastings 2008, s. 336</ref> og ønsket at han skulle angripe 1. januar for å avskjære de tyske styrkenes retrett. Montgomery nektet å sende inn det han mente var dårlig forberedte menn i en snøstorm, og før han angrep 3. januar hadde mange tyske soldater sluppet unna. Bare det tunge utstyret måtte de la være igjen.<ref>Beevor 2015, s. 347</ref> Da offensiven begynte, gikk den amerikanske fremrykningen sakte, rundt en kilometer per dag. Tyskerne foretok en ordnet tilbaketrekning og klarte å sinke de amerikanske styrkene vesentlig. Den 3. januar ga Hitler ordre om tilbaketrekning av hovedstyrken fra Ardennene,<ref name="Hastings2008_347"/> og den 15. januar forlot han felthovedkvarteret i vest og reiste med sitt spesialtog til Berlin.<ref>Evans 2009, s. 658</ref> Den tyske offensiven i Ardennene bidro til at østfronten var svekket, da de sovjetiske styrkene angrep med [[Wisła-Oder-offensiven]] i januar 1945.<ref>Beevor 2015, s. 375</ref><ref name="Hastings_2012_657"/><ref>Hastings 2008, s. 358</ref>

{{sitat|Kaptein, det ville være mer fornuftig av oss å flytte alle styrkene våre mot russerne i øst og la amerikanerne fortsette å komme her i vest.<ref>Hastings 2008, s. 506</ref>|Løytnant i Luftwaffe, [[Helmut Schmidt]], til sin overordnede i januar 1945}}

Etter slaget oppsto en kraftig uenighet mellom amerikanerne og britene generelt, og spesielt mellom to de ledende generalene på alliert side. Amerikaneren Omar Bradley og briten Bernhard Montgomery hadde lenge hatt et horn i siden til hverandre, og en pressekonferanse Montgomery holdt etter slaget, 7. januar 1945, provoserte Bradley enormt. Han tolket det dithen at Montgomery prøvde å ta æren for å ha reddet Bradleys styrker ut av et uføre Bradley selv hadde fått dem opp i.<ref>Beevor 2015, s. 372–374</ref><ref name="Beevor2015_412"/><ref name="Hastings2008_350–351">Hastings 2008, s. 350–351</ref> Under denne krangelen var et stadig økende sprik mellom amerikanske og britiske ressurser i krigføringen, Storbritannia var nå totalt underlegen USA, og amerikanske generaler var ikke lenger interessert i å få råd fra britene, langt mindre godta at de skulle ha en ledende stilling i den avsluttende offensiven mot Tyskland, noe Montgomery igjen og igjen terpet på.<ref>Hastings 2008, s. 500–501</ref>

Den britiske journalisten og historikeren Max Hastings hevder at Ardenneroffensiven førte til en oppgitthet og en overvurdering av tyske styrker, som var langt fra faktiske forhold på slagmarken i Vest-Europa. Det bidro til at de vestallierte styrkene var forsiktig med videre fremrykking, og ifølge sjefen for den britiske overkommandoen, feltmarskalk [[Alan Brooke]], var et resultat av den tyske offensiven at den «i betydelig grad forsinket Tysklands nederlag».<ref>Hastings 2008, s. 356–357, 501–502</ref> Ardenneroffensiven var det siste store slaget med panserstyrker på vestfronten, videre motstand fra tyske styrker mot den vestallierte fremrykningen måtte skje med håndvåpen og panservern.<ref>Hastings 2008, s. 531</ref>

Ardenneroffensiven ansees av leksikonet ''[[Encyclopædia Britannica]]'' å ha endt den 16. januar 1945, mens forfatteren [[Antony Beevor]] i sin bok om samme oppgir 29. januar 1945.<ref name="Beevor2015_412"/>