Redigerer Angelsaksisk mytologi (avsnitt)

== Religionsskiftet ==
Overgangen fra hedenskap til kristendom var en gradvis prosess som skjedde i løpet av [[600-tallet]], påvirket på den ene siden av [[keltisk kristendom]] og [[Irland|irsk]] [[misjon]], på den andre siden av [[romersk]] [[katolisisme]] som kom til England ved [[Augustin av Canterbury]] i år [[597]]. Den angelsaksiske adelen ble bortimot alle konvertert i løpet av et århundre, blant annet av at de hadde økonomiske fordeler: konvertering førte med seg større handelsmuligheter med naboland både vest i [[Irland]] og [[Wales]], og øst i [[Frankrike]]. Men trosforestillingene til folk flest endret seg ikke like raskt, og en del av disse ble videreført i [[folkeminne]] og [[eventyr]].

Da kristne misjonærer kom til Britannia forsøkte de ikke bare å fjerne alle spor av den gamle religion, men de kristnet alle tidligere fester og høytider og konverterte alle templer til kirker. Pave Gregor I instruerte abbed [[Mellitus av Canterbury|Mellitus]] om at:

:«Jeg har kommet til den konklusjon om at templene med [[idol]]ene i England skal ikke bare bli ødelagt. Augustin må ødelegge idolene, men templene i seg selv bør bli overrislet med hellig vann, og altre satt opp i dem hvor relikvier kan bli oppbevart. For vi bør ta fordeler av velbygde templer ved å rense dem fra djeveldyrking og dedikere dem for tjeneste for den sanne Gud»<ref>Branston, Brian: ''The Lost Gods of England'', side 45</ref>

Flere angelsaksiske hedenske praksiser ble omformet til kristne praksiser, eksempelvis ble den kristne [[påske]]feiringen overtatt fra en tidligere hedensk vårfest dedikert til gudinnen [[Eostre]], og det engelske begrepet for påske, ''Easter'', var i seg selv en tilpasning fra «Eostre».

Den siste hedenske konge i det angelsaksiske England var [[Arwald av Wight]] som ble drept i [[686]] av den kristne kongen [[Cædwalla av Wessex]].

Germansk hedendom kom tilbake til England i tidsrommet [[800-tallet|800-]] til [[1000-tallet]] i form av norrøn hedendom av [[viking]]er fra Norden, hovedsakelig [[Danmark|dansker]] i øst og [[Norge|nordmenn]] fra nord og vest, men også disse lot seg etterhvert omvende til kristendommen.