Redigerer Amerikanske urfolk (avsnitt)

=== USA ===
[[Fil:Norma howard choctaw.jpg|thumb|upright|Kunstner tilhørende [[choctaw]]stammen i [[Oklahoma]].]]
Urfolk i USA, inkludert deres etterkommere, er vanligvis kalt for amerindianere, «amerikanske indianere», eller ganske enkelt indianere i innlands i USA, men er offisielt kalt ''Native Americans'', «innfødte amerikanere» av [[Bureau of the Census|USCB]] (det amerikanske folketellingsbyrået). I [[Alaska]] er innfødte, inkludert athabaskere, aleuter, alutiiqere, yup'ikfolket, haidafolket, [[inuitter]], [[inupiater]], [[tlingit]]er, [[yupik]]er, kollektivt omtalt «alaskainnfødte».<ref>Chythlook-Sifsof, Callan J. (27. juni 2013): [https://www.nytimes.com/2013/06/28/opinion/native-culture-under-threat.html «Native Alaska, Under Threat»] (Op-Ed) ''The New York Times''.</ref> På [[Hawaii]] er innfødte [[Polynesia|polynesiske]] folk, som omfatter folket på [[Marshalløyene]], [[samoanere]], [[Tahiti|tahitere]] og folket på [[Tonga]], kollektivt omtalt som innfødte hawaiianere, noe som tidvis inkluderer løselig alle de innfødte amerikanere på de amerikanske øyene i [[Stillehavet]].<ref>[http://www.census.gov/prod/cen2010/briefs/c2010br-12.pdf The Native Hawaiian and Other Pacific Islander Population: 2010 Census] (PDF)</ref>

Innfødte amerikanere utgjør rundt 2 prosent av den totale befolkningen. I folketellingen i [[2010]] ble 2,9 millioner mennesker identifisert som innfødte amerikanere, innfødte hawaiianere og alaskainnfødte, og 5,2 millioner identifisert som amerikanske innfødte amerikanere, enten alene eller i kombinasjon med en eller flere [[etnisitet]]er eller andre folkeslag.<ref name="uscensus">United States Census Bureau: [http://www.census.gov/prod/cen2010/briefs/c2010br-10.pdf The American Indian and Alaska Native Population: 2010] (PDF)</ref> I [[1990]] var det rundt 1,8 millioner mennesker som selv identifiserte seg i folketellingen som amerikanske indianere.<ref>Thornton, Russell. (1997): «Tribal Membership Requirements and the Demography of 'Old' and 'New' Native Americans» i: ''Population Research and Policy Review'' '''16''' (1), ISBN 0-8032-4416-9, s. 38</ref>

De enkelte indianerstammene har etablert egne kriterier for medlemskap, hvilket ofte er basert på loven (som går tilbake til [[1705]]) om [[blodkvantum]] (viser til beskrivelsen av graden av arv for den enkelte innenfor en særskilt etnisk gruppe, eksempelvis 1/4 tilhørende omahastammen),<ref>Russell Thornton (2008): [http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=5355&page=103 «Tribal Membership Requirements and the Demography of 'Old' and 'New' Native Americans»]. ''The National Academies Press''.</ref><ref>[http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=955032 A Legal History of Blood Quantum in Federal Indian Law to 1935]</ref> nedstamming i rette linje, eller residens (hvor man bor). Et mindretall av innfødte amerikanere lever i landenheter som kalles for [[indianerreservat]]er. En del sørvestlige indianerstammer, slike som [[kumeyaayfolket]], [[cocopahfolket]], [[pascua-yaqui-folket]] og [[apache]]ne befinner seg begge sider av den amerikanske-meksikanske grensen. [[Irokesere]] har lovlig rett til fritt å krysse grensen mellom USA og Canada. Blant de stammene som lever på begge sider av denne grensen er athabaskere, [[tlingit]]ere, [[Svartfot-sammenslutningen|svartfotindianere]], [[nakota]]indianere, creeindianere, anishinaabere, [[wyandoter]] (huroner), [[lenape]]r, [[micmac]] (mi'kmaq), [[penobscot]]ere og haudenosaunee.