Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

=== Levanten og Syria ===
{{hovedartikkel|Slaget ved Issos}}
[[Fil:Battle of Issus mosaic - Museo Archeologico Nazionale - Naples.jpg|right|thumb|250px| Dareios III framstilt (i midten) i kamp mot Aleksander i en gresk avbildning; enten slaget ved Issos eller Gaugamela]]
[[Fil:Batalla de Gaugamela (M.A.N. Inv.1980-60-1) 02.jpg|thumb|250px|right| Dareios' flukt etter slaget ved Gaugamela, elfenbeinsrelieff fra 1700-tallet.]]
Våren 333 f.Kr. krysset Aleksander [[Taurusfjellene]] og kom ned i [[Kilikia]]. Etter en lang pause grunnet sykdom kunne han fortsette marsjen mot Syria. Der ble han utmanøvrert av [[Dareios III av Persia]]s betydelig større hær, og han marsjerte tilbake til Kilikia. I november møttes de greske og persiske hærene i [[slaget ved Issos]]  i det  sørlige Anatolia. Aleksander stilte med  40 850 menn mot en betydelig større persisk hær på 50 000 til 100 000 menn. Aleksander hadde valgtut  stedet, der han ventet på perserne. Han håpet å møte Dareios' i et trangt pass mens perserne bevegde seg nordover, men Dareios valgte i stedet å marsjere rundt fjellene og komme inn bak Aleksanders posisjon. Aleksander ble da tvunget til å angripe direkte mot perserne. Han ledet selv kavaleriet på høyre flanke,  det thessalianske kavaleriet sto til venstre med falanksen i midten, ledet av [[Parmenion]]. Dareios posisjonerte seg i midten hos sine beste infanterister. Det persiske kavaleriet angrep først Parmenion. Aleksander ledet et angrep til fots og skar en åpning gjennom den persiske linjen. Deretter steg han opp på sin hest og ledet sitt kavaleri  direkte mot Dareios,  som flyktet fra slagmarken. Dette fikk hans hær til å bryte sammen. Dareios flyktet fra sin hustru, to døtre, sin mor [[Sisygambis]], og sin store skattekiste.<ref>Arrianos, I, 11–12</ref> Han tilbød deretter en fredsavtale hvor han overga de landområder han allerede hadde tapt og løsepenger på 10 000 talenter for sin familie.

{{sitat|Da kong Dareios sendte ham [Aleksander] et brev hvor han ba ham akseptere 10 000 talenter for å få utlevert fangene, han overga alt land vest for elven Eufrat,tilbød en av døtrene i ekteskap og vennskap og allianse, viste Aleksander betingelsene til sine følgesvenner. «Om jeg var Aleksander,» sa Parmenion, «ville jeg akseptere disse betingelser.» «Og det ville jeg,» svarte Aleksander, «om jeg var Parmenion.»|Plutark, ''Livet til Aleksander'', 29,4<ref>Sitert etter Fox, Robin Lane (2006): ''The Classic World'', Penguin, s. 229</ref>}}

Aleksander ga Dareios det svar at ettersom han nå var konge av Asia var det ham alene som avgjorde fordeling av territorier.

Aleksander tok så  Syria og det meste av  Levanteni besittelse.<ref name="arrianosi-23"/> I det påfølgende året, 332 f.Kr., kom han til  havnebyen [[Tyr]], som nektet å overgi seg. Etter en 10 måneder lang beleiring ble byen erobret.<ref>Gunther, John (2007): ''Alexander the Great'', s. 84</ref> Aleksander massakrerte alle mennene i militær alder og solgte kvinnene og barna som [[slave]]r.<ref>Sabin, P; van Wees, H; Whitby, M (2007): ''The Cambridge History of Greek and Roman Warfare'', s. 396</ref>