Redigerer Afrikansk villhund (avsnitt)

== Status ==
Afrikansk villhund er en av de mest truede artene i Afrika, som eneste representant i slekten ''Lycaon''. Det er mange som prøver å utrydde dem der de bor. Den har siden 1990 hatt status som ''truet'' (EN) av [[Verdens naturvernunion|IUCN]], men står fortsatt ikke oppført på [[CITES]] lister. Totalbestanden består av cirka 6&nbsp;600 dyr fordelt i 39 mindre populasjoner,<ref name="Woodroffe&Al2012" /> hvorav kun 1&nbsp;400 er voksne individer. Den største av populasjonene består av vel 250 voksne individer.<ref name="Woodroffe&Al2012" /> De fleste befinner seg i den sørlige delen av Afrika og i [[Tanzania]]. I tillegg kommer cirka 500 dyr som lever i fangenskap rundt om i verden, hvorav flere par produserer avkom.

Til tross for at arten er juridisk beskyttet i store deler av sitt utbredelsesområde minsker bestanden.<ref name="Woodroffe&Al2012" /> Konflikter med [[menneske]]r, [[sykdom]]mer (spesielt [[valpesyke]]) og (i en viss utstrekning) oppdeling av [[habitat]]et er de vanligste årsakene til den synkende tendensen, samtidig som beskyttelsen i praksis bare blir marginalt håndhevet av myndighetene. Arten er nærmest utradert i [[Vest-Afrika|Vestafrika]]. Den største bestanden finnes i det [[Sørlige Afrika]], spesielt [[nord]] i [[Botswana]], [[vest]] i [[Zimbabwe]], [[øst]] i [[Namibia]], og i [[Kruger nasjonalpark]] i [[Sør-Afrika]].

Som følge av artens drastiske reduksjon i antall de siste tretti årene har det gjennom mange år pågått et arbeid med å reintrodusere afrikanske villhunder født i fangenskap til naturen. Dette arbeidet har imidlertid til det siste ikke hatt særlig stor suksess. Forskerne tror nå at årsaken kan være å finne i artens særskilte spredningsmønster, altså i den spesielle måten arten danner nye flokker på. Det er derfor igangsatt et nytt prosjekt der man vil forsøke å sett ut grupper med nært beslektede individer av samme kjønn (enten hunner eller hanner), for på den måten i størst mulig grad å etterligne artens naturlige måte å spre seg på. Man håper at slike grupper i større grad vil trekke til seg individer fra det motsatte kjønn og danne nye flokker. Det er allikevel et problem at dyr født i fangenskap ikke har nødvendig erfaring til å kunne overleve i det fri særlig lenge, uten «hjelp» fra erfarne individer. Det er derfor essensielt at nye flokker blir dannet. Foreløpige betraktninger har gitt positive indikasjoner, men per 2007 er det fortsatt for tidlig med konkrete prognoser for prosjektet.