Redigerer Afghanistankomiteen (avsnitt)

== Arbeid ==
Afghanistankomiteen utfører utviklingsprosjekter innenfor tre hovedsektorer: helse, utdanning og matsikkerhet. De jobber hovedsakelig på den afghanske landsbygda, hovedsakelig i provinsene [[Faryab (provins)|Faryab]], [[Ghazni]], [[Paktia (provins)|Paktia]], [[Khost]], Nangarhar, [[Kabul]], [[Takhar (provins)|Takhar]], Kapisa og [[Badakhshan (provins)|Badakhshan]].<ref name=":0" /> 

=== Helse ===
[[Fil:Carecenter 5.jpg|miniatyr|348x348px|Opplæring av helsearbeidere ved et senter for mødre- og spedbarnshelse i Kapisa-provinsen i Afghanistan.]]
Under Sovjetunionens okkupasjon, hadde Afghanistankomiteen ambulerende helseteam med leger og sykepleiere på sykkel i Ghazni. Teamene ble beskyttet av [[Mujahedin|mujahedinene i Afghanistan]] og finansiert av [[Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner|LNU]], og tilbød diverse helsetjenester for befolkningen.  

Etter at Sovjetunionen trakk seg ut i 1989, grunnla Afghanistankomiteen Chardiwal-sykehuset. Sykehuset kunne holde åpent også da Taliban styrte landet, og kvinnelige leger og sykepleiere fikk lov til å jobbe der av Taliban. Sykehuset byttet senere navn til Miraj-sykehuset.  

I 2002 begynte Afghanistankomiteen å samarbeide med Høyskolen i [[Jalalabad]].<ref name=":7">{{Kilde avis|tittel=– Talibans døtre blir sykepleiere og jordmødre|url=https://sykepleien.no/2021/08/talibans-dotre-blir-sykepleiere-og-jordmodre|avis=Sykepleien|dato=2021-08-21|besøksdato=2023-03-18|språk=nb|sitat=Siden 2002 har over tusen kvinner og menn studert på høyskoler støttet av Afghanistankomiteen for å bli jordmødre, helsesøstre, sykepleiere, farmasøyter, bioingeniører og fysioterapeuter. {{!}} Komiteen har stått bak utdanningen til om lag 15 prosent av Afghanistans sykepleiere og jordmødre. {{!}} I dag studerer over 250 ungdommer helsefag på de tre statlige høyskolene støttet av Afghanistankomiteen. Disse ligger i byene Jalalabad, Gardez og Kapisa.}}</ref> 

I 2018 etablerte Afghanistankomiteen i samarbeid med Det afghanske helsedepartementet Høyskolen i Gardez, hvor elevene kan utdanne seg til å bli apotekteknikere, farmasøyter og bioingeniører. Året etter ble en annen campus etablert i Khost.  

I oktober 2019 ble en høyskole i Kapisa startet. Denne har ansvaret for utdanning av helsepersonell fra [[Bamiyan]], [[Kapisa (provins)|Kapisa]], [[Panjshir (provins)|Panjshir]], og [[Parvan (provins)|Parvan]].  

Siden 2020 har Afghanistankomiteen drevet og støttet disse tre statlige helsefaghøyskolene, med 250 ungdommer.<ref name=":7" /> Afghanistankomiteen er dermed den største aktøren innen utdanning av kvinnelig helsepersonell i landet. Elevene kan utdanne seg til å bli helsesøstre, sykepleiere, fysioterapeuter og jordmødre. I Gardez kan elevene utdanne seg til å bli apotekteknikere, farmasøyter eller bioingeniører.<ref name=":2" /> 

I 2020 gikk 34&nbsp;% av Afghanistanskomiteens midler til helsesektoren.<ref name=":0" />

Hvert år blir over tusen helsearbeidere, fra flere provinser, støttet og utdannet gjennom komiteens helsefaglige programmer i landet.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://afghanistankomiteen.no/helse/|tittel=Helse|besøksdato=2022-03-29|språk=nb-NO|verk=Afghanistankomiteen}}</ref>

=== Utdanning ===
[[Fil:3 school.jpg|miniatyr|348x348pk|Undervisning i Badakhshan-provinsen i Afghanistan.]]
I 1991–1992 begynte Afghanistankomiteen å finansiere skoler i Badakhshan. Afghanistankomiteen sto kun for finansiering, og skolene ble bygget av lokalbefolkningen. 

I 1996 fikk komiteen inn penger fra Operasjon Dagsverk, og disse ble brukt til å finansiere blant annet en yrkesutdanning for tidligere soldater, men også jenteskoler, lærerskoler og et undervisningsprogram om minekunnskap.<ref name=":1" />

Komiteen har også gjennomført mange utdanningsprosjekter i samarbeid med [[UNICEF]]. De baserer seg på FNs bærekraftsmål 4 og tilbyr derfor utdanning til både gutter, jenter og barn med funksjonshemning og/eller fra ulik etnisk eller religiøs bakgrunn. 

Afghanistankomiteen gjennomfører prosjekter både på barnehage-, grunnskole- og videregående nivå. De tilbyr i tillegg lærerutdanninger, for å videreutvikle deres kompetanse.  

Komiteen samarbeider med over hundre barne- og ungdomsskoler ute i provinsene, ettersom det er større mangel på skoler i de avsidesliggende lokalsamfunnene enn i storbyene.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://afghanistankomiteen.no/utdanning/|tittel=Utdanning|besøksdato=2022-04-04|språk=nb-NO|verk=Afghanistankomiteen}}</ref> Afghanistankomiteens skolearbeid omfatter også samarbeid med Det afghanske døveforbundet om utdanning og undervisning på en barneskole for døve afghanere.<ref name=":3" />

Det tilbys utdanning til elever helt opp til 12. klasse på de fleste skolene som komiteen arbeider med i landet. De tilbyr også gratis kursing for videregående elever til den nasjonale opptaksprøven, som kalles Kankor-eksamen og som elevene må bestå for å bli tatt opp som student på høyere utdanning.<ref name=":3" />  

Afghanistankomiteen samarbeider med afghanske og internasjonale organisasjoner som er aktive innen utdanningssektoren, i tillegg til med Agency Coordination Body for Afghan Relief and Development (ACBAR) og ANEK{{Klargjør}}.<ref name=":3" />

=== Infrastruktur og matsikkerhet ===
Selv om det ble gjort fremskritt i jordbruksproduksjonen i Afghanistan i 1960- og 1970-årene, har førti år med krig ført til at økosystemet i Afghanistan har kollapset. Dette inkluderer overbeiting, avskoging og ødeleggelse av de tradisjonelle vanningssystemene ([[qanat]]).  
[[Fil:8u6vrghk.jpg|miniatyr|346x346pk|Irrigasjonssystem i Badakhshan-provinsen i Afghanistan.]]
De globale [[Klimaendring|klimaendringene]] virker også inn på jordbruket. FN har meldt om at bøndene i Badakhshan-provinsen hvert år mister 10% av sin dyrkbare jord som følge av [[erosjon]], ras og flom. 

I 1990-årene tok Afghanistankomiteen i bruk Integrert landsbyutvikling-tilnærmingen (IRD) i sine utviklingsprosjekter. 

Afghanistankomiteen jobber også ut fra Disaster Risk Reduction-metoden (også kalt DDR-metoden) for å forebygge og håndtere naturkatastrofer. Dette innebærer blant annet skogplanting, beskyttelse av vannkilder og konstruksjonsarbeid som tåler jordskjelv. Afghanistankomiteen forvalter i tillegg skoger, parker og skogfrøplantasjer rundt om i landet, som har resultert i plantingen av flere millioner trær.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://afghanistankomiteen.no/mat-og-miljo/|tittel=Mat og Miljø|besøksdato=2022-03-29|språk=nb-NO|verk=Afghanistankomiteen}}</ref> 

I samarbeid med [[Verdens matvareprogram]] bygget Afghanistankomiteen vegger som beskyttet veien mot flom i Bad Ulom-området, mellom [[Jaghori]] og [[Malistan]]. Her bygget de lokalt ansatte 300 meter vegg over tre måneder.  

En annen av komiteens mål er økt [[matsikkerhet]]. Komiteen arbeider blant annet med styrking av kvinner i landbruket for å få til dette. De har også dannet kooperative selvhjelpsgrupper for kvinner i Badakhshan og Ghazni.  

Afghanistan er et jordskjelv-utsatt land. Afghanistankomiteen samarbeider med Afghan Geological Survey (AGS), Kabul Polytechnic University, [[Universitetet i Kabul|Kabul University]], the German Research Center for Geosciences i Tyskland og [[University of Montana]] i USA for å samle inn seismologiske data og utdanne afghanske seismologer.<ref name=":4" />

Siden 2020 har Afghanistankomiteen hatt flere samarbeidsprosjekter innenfor humanitær nødhjelp med [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)]] og [[FNs kontor for koordinering av humanitær innsats|FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (UNOCHA)]].<ref>{{Kilde www|url=https://afghanistankomiteen.no/kjemper-for-utdanning-og-likestilling/|tittel=Kjemper fortsatt for utdanning og likestilling|besøksdato=2022-04-04|dato=2022-03-14|fornavn=Av Jonas E.|etternavn=Hollund|språk=nb-NO|verk=Afghanistankomiteen}}</ref> Sammen med [[Verdens matvareprogram|Verdens matvareprogram (WFP)]] har komiteen også "food-for-work" programmer, der lokalbefolkningen får mat i bytte mot arbeidskraften sin.

=== Dialog og konflikttransformasjon ===
Afghanistankomiteen har siden 2019 gitt opplæring til 72 unge mennesker av organisasjonen kalt ‘connectors’ i fred- og konflikthåndtering for å løse konflikter knyttet til land-, vann- eller ressurskontroll. Disse har siden grunnlagt dialoggrupper, og ifølge komiteen gitt opplæring i dialog og konflikttransformasjon til over 1000 mennesker i lokalbefolkningen. Hovedtanken bak dette er å skape "fred nedenfra", hovedsakelig blant den yngre befolkningen.<ref>{{Kilde www|url=https://afghanistankomiteen.no/dialog-og-konflikttransformasjon/|tittel=Dialog og konflikttransformasjon|besøksdato=2022-03-29|språk=nb-NO|verk=Afghanistankomiteen}}</ref>

De rundt 1300 elevene på helsefagskolen har også fått opplæring i det samme programmet. Programmet tilbys i samarbeid med [[Nansen Fredssenter]] i Lillehammer, og har vært ledet av [[Norunn Grande]]. 

=== Aktiviteter i Norge ===
Afghanistankomiteens arbeid i Norge innebærer hovedsakelig informasjonsarbeid. Dette innebærer blant annet å arrangere seminarer, skoleringer, foredrag, innsamlingskampanjer og informasjonsspredning i media. Afghanistankomiteen driver også med politisk påvirkningsarbeid rettet mot diverse sentrale politiske figurer, for å fremme viktigheten av langsiktig bistand i Afghanistan.