Redigerer Adalstein av England (avsnitt)

=== Lærdom ===
[[Fil:Gospel Dice.jpg|thumb|alt=Gospel Dice| Spillet om evangeliene, et strategisk brettspill benyttet ved Æthelstans hoff]]
[[Fil:Charter S416 written by Æthelstan A in 931.jpg|thumb|Charter S416 til Æthelstan for Wulfgar i 931, skrevet av skriveren kjent som «Æthelstan A».]]
Æthelstan bygde på sin bestefars anstrengelser for fornye geistlig lære, som hadde forfalt i løpet i tiden etter. John Blair beskrev Æthelstans utførelse som «en besluttsom rekonstruksjon, synbar for oss særlig gjennom sirkulasjonen og produksjonen av bøker av den ødelagte kirkekulturen.»<ref>Blair 2005, ''The Church in Anglo-Saxon Society'', s. 348; Dumville 1992, ''Wessex and England'', s. 156</ref> Han var kjent på sin tid for sin fromhet og befordring av religiøs lærdom. Hans interesse i utdannelse, og hans omdømme som en samler av bøker og relikvier, tiltrakk seg en kosmopolitisk gruppe av geistlige lærde til hans hoff, særlige bretonere og irlendere. Æthelstan ga omfattende støtte til geistlige i Bretagne som flyktet fra landet som følge av vikingangrep fra nordboere i 919. Han inngikk et broderlig avtale med presteskapet ved [[Dolkatedralen]] i Bretagne, som var da i landflyktighet i sentrale Frankrike, og de sendte ham relikvier av bretonske helgener i håp om hans beskyttelse. Kontaktene resulterte i en brottsjø av interesse i England for å minnes bretonske helgener. En av de meste kjente lærde ved Æthelstans hoff var [[Israel grammatikeren]] (''Israël Grammaticus''), som kan ha vært bretonsk. Israel og «en bestemt franker» tegnet et brettspill som ble kalt for ''[[Alea evangelii]]'' («Spillet om evangeliene»), på engelsk populært kalt ''Gospel Dice'', for den irske biskop Dub Innse som tok det med hjem til [[Bangor]] i [[Wales]].<ref>[http://boardgamegeek.com/boardgame/33693/alea-evangelii «Alea evangelii»], ''Boardgamegeek.com''</ref> Æthelstans spilte en avgjørende rolle i opprinnelsen til den angelsaksiske klosterreformbevegelsen.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 94, 99–107, 190–191; Keynes 1985, «King Æthelstan's Books», s. 197–198; Brett 1991, «A Breton pilgrim in England in the reign of King Æthelstan», s. 44–45</ref>

Få [[prosa]]fortellinger har blitt bevart fra Æthelstans tid, men det ble produsert rikholdig med [[poesi]], mye av det er [[norrønt]]innfluert lovprisning av kongen i storslåtte begreper, slik som [[Slaget ved Brunanburh#Diktet Slaget ved Brunanburg|diktet om slaget ved Brunanburh]]. Sarah Foot har fremmet argumenter for at det episke verket ''[[Beowulf]]'' kan ha blitt komponert i Æthelstans sirkler.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 109–117</ref>

Æthelstans hoff var et senter for gjenopplivingen av den utpenslede hermeneutiske stilen av senere latinske skribenter. Den var påvirket av den vestsaksiske lærde [[Aldhelm av Sherborne|Aldhelm]] (ca. 639–709), og av fransk munkevesen fra tidlig på 900-tallet. Blant utenlandske lærde ved Æthelstans var Israel grammatikeren en som praktiserte det. Stilen var preget av lange, innsnirklete setninger og med omfattende bruk av uvanlige, arkaiske og nye ord, særlig avledet fra gresk.<ref>[http://historyatoz.blogspot.no/2015/08/hermeneutic-style.html «Hermeneutic style»], ''Historyatoz''</ref><ref>Lapidge 1993, ''Anglo-Latin Literature'', s. 107; Gretsch 1999, ''Intellectual Foundations'', s. 332–334, 336</ref> Chartere skrevet av skriveren «Æthelstan A» benyttet hermeneutiske latin. I synet til Simon Keynes er det ingen tilfeldighet at de først opptrådte umiddelbart etter at kongen for første gang hadde forent England under sitt styre, og de mente at det viste et høyt nivå av intellektuell ferdighet og et monarki styrket av suksess og tilpasset seg fargene av en ny politisk orden.<ref>Keynes 1999, «England, c. 900–1016», s. 470</ref> Stilen påvirket også arkitekter av klosterreformbevegelsen ved Æthelstans hoff som Æthelwold og Dunstan, og ble et kjennetegne på bevegelsen.<ref>Gretsch 1999, ''Intellectual Foundations'', s. 348–349</ref> Etter «Æthelstan A» ble charterne enklere, men den hermeneutiske stilen kom tilbake i charterne under [[Eadwig av England|Eadwig]] og [[Edgar av England|Edgar]].<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 72, 214–215</ref>

Historikeren W.H. Stevenson kommenterte i 1898: «Målet til kompilatorene av disse charterne var å uttrykke deres mening ved bruk av størst antall mulige ord og ved å velge de mest svulstige, bombastiske ord de kunne finne. Hver setning var så overlesset med å hope opp unødvendige ord at meningen er bortimot fullstendig nedgravd. (...) ...åpning med pompøse og delvis ord som rimte, vil fortsette med en utbasunering av verbalt fyrverkeri gjennom tjue linjer av små bokstaver, og den pyrotekniske framvisningen ville bli opprettholdt med tilsvarende herlighet gjennom hele charteret, noe som etterlot leseren, blendet av glitteret og blindet av røyken, i en tilstand av usikkerhet til hva meningen er av disse ofte oversettelige og vanligvis uendelige setningene.»<ref>Sitert i Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 214</ref>

Hvor usmakelig den hermeneutiske stilen er for den moderne oppfatningen, var den en viktig del av sen angelsaksisk kultur, argumenterte Michael Lapidge, og har behov for større forståelse enn den har fått fra moderne historikere.<ref>Lapidge 1993, ''Anglo-Latin Literature'', s. 140</ref> I synet til historikeren David Woodman kunne skriveren «Æthelstan A» bli «anerkjent som en individuell skribent av ikke lite geni, en mann som ikke bare overhalte den lovmessige formen av vitnemålet, men også hadde dyktigheten i å skrive latin som er så like fascinerende som det er komplekst... På mange vis representerer vitnemålene til «Æthelstan A» det stilistiske høydepunktet i den angelsaksiske diplomatariske tradisjon, et passende kompliment til Æthelstans eget betydningsfulle politiske kjennetegn og til dannelsen av hva som kom til å bli England.»<ref>Woodman 2013, «'Æthelstan A' and the rhetoric of rule», s. 247</ref>