Redigerer Østromerriket (avsnitt)

=== Kunst, arkitektur og litteratur ===
[[Bysantinsk kunst]] og [[bysantinsk arkitektur]] var stort sett basert på kristne historier og kristendommens personligheter. [[Ikon (kristendom)|Ikon]]er var et viktig innslag i ortodoks religiøs praksis. I sine kirkebygg gjorde bysantinernes utstrakt bruk av [[kuppel|kupler]], [[arkade|buegang]]er og planer utformet som ''[[gresk kors|greske kors]]'', med fire like lange korsarmer. Utallige eksempler på gamle bysantinske kirker, med deres tradisjonelle mosaikker med helgener og scener fra Bibelen som motiver, eksisterer fortsatt som minnesmerker over bysantinernes avanserte arkitektur. Mot slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] inspirerte bysantinske bygninger en mindre bølge av [[ny-bysantinsk]] arkitektur, spesielt i Russland.

Et annet område hvor bysantinerne utmerket seg, var i praktisk litteratur. En rekke kompetente forfattere, både menn og kvinner, produserte mange verk av praktisk verdi på felter som offentlig administrasjon, militære anliggender og praktiske vitenskaper. Bysantinernes tidlige teologiske skrifter var viktige for utviklingen av vestlig filosofi, og deres historieskriving hadde stor innflytelse på senere russiske krøniker. Majoriteten av bysantinsk litteratur ble skrevet på klassisk gresk, men det ble etterhvert også skrevet litteratur på den mer folkelige varianten av det [[nygresk]]e språket, [[dimotiki]]. Det ble skrevet lite fiksjonslitteratur; det mest kjente verket er det episke diktet ''Digenis Akritas'', skrevet i en blanding av klassisk og middelaldergresk.

De fleste av skriftene var relatert til [[historie]], [[teologi]], [[biografi]] og [[hagiografi]]. Men bysantinernes kanskje største bidrag til litteraturen var deres metodiske arbeid for å bevare [[antikkens Hellas|oldtidens]] mesterverker og samlinger av tekster om spesielle temaer, for eksempel medisin, historie og matematikk, som de har overlevert til ettertiden med små revisjoner.