Redigerer Østkant og vestkant i Oslo (avsnitt)

== Østkant og vestkant på 2000-tallet ==
[[Fil:Kristinelundveien_-_2009-08-24_at_19-02-57.jpg|thumb|[[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]], beliggende i strøket [[Frogner (strøk)|Frogner]] på vestkanten, har noen av Oslos dyreste hus og leiligheter.]]
[[Fil:Tveita - 2012-05-27 at 14-04-33.jpg|thumb|Høyblokker på [[Tveita]], en drabantby på østkanten.]]
Forskjellen i levekår, inntekt og formue mellom øst og vest er tydelig på 2000-tallet, som tallene nedenfor viser. De fleste som faller utenfor den moderne velstanden og tryggheten bor på østkanten, men disse utgjør en liten andel av befolkningen. De fleste som rår over store økonomiske verdier bor på vestkanten, men de utgjør også forholdsvis få. De lønnstakerne og pensjonistene som utgjør flertallet, fordeler seg nokså jevnt på skalaene for inntekt og levekår, og skillet mellom øst og vest er ikke så skarpt som det har vært. I mange av statistikkene ligger bydel St. Hanshaugen i indre vest, med sin svært unge befolkning, og bydel Østensjø i ytre øst, nær hverandre, og langt fra ytterpunktene.

I Oslo kommunes publikumsundersøkelse viser svarene som gjelder totalvurdering av området man bor i, hvor pent det er der og tilknytning til og stolthet over området, at ytre vest kommer best ut. I indre vest er befolkningen noe mer fornøyd enn i indre øst. Av alle østkantbydelene har Østensjø den klart mest fornøyde befolkningen.<ref>[http://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Byrådet%20(BYR)/Internett%20(BYR)/Dokumenter/Oslo-k-Rapport-Presentasjon-07.web.pdf ''Publikumsundersøkelsen 2007'', Oslo kommune, byrådet.]  {{Wayback|url=http://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Byr%C3%A5det%20%28BYR%29/Internett%20%28BYR%29/Dokumenter/Oslo-k-Rapport-Presentasjon-07.web.pdf |date=20110614171656 }} Se lysark 14, 18, 22, 30, 34, 35 og 36 med bydelsfordelinger (avlest 30. oktober 2009)</ref>

=== Levealder og helse ===
En artikkel i 2005 oppga en forskjell i levealder for menn på 12 år mellom bydelene Vestre Aker i vest og Sagene i øst i perioden 2002–2004.<ref>Dybendahl, Kirsten og Hallvard Skiri (2005): «Klare geografiske forskjeller i levealder mellom bydeler i Oslo», ''Samfunnsspeilet'' 6, 2005, Statistisk sentralbyrå, side 18–27. Et eksempel på bruk av tallene fra 2011 er [http://www.dagsavisen.no/innenriks/article515516.ece «–Dobbel undertrykkelse av østkantfolk»]. Intervju med [[Magnus Marsdal]]. ''Dagsavisen'', 27. april 2011 {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article515516.ece |date=20110430123716 }} (besøkt 24. mai 2011)</ref> Denne forskjellen ble godt kjent etter at den er mye brukt i offentlig debatt siden. 
I perioden 2008 til 2011 var forventet levealder i Oslo 78,6 år for menn og 83,0 år for kvinner. Forskjellene i forventet levealder mellom bydelene er fortsatt store, og følger stort sett øst-vest-skillet: For menn er forventet levealder ved 0 år i 2008–2011 høyest med 82,0 år i bydel Vestre Aker og lavest i Sagene med 73,2, det vil si en forskjell på 8,8 år. For kvinner ligger Vestre Aker høyest med 86,0 år og Grünerløkka lavest med 79,1 en forskjell på 6,9 år. Det er de tre bydelene i indre øst (Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene) som skiller seg ut med etter norske forhold svært lav forventet levealder. Groruddalsbydelene Stovner, Alna og Grorud ligger også lavt, mens Bjerke, Østensjø og Søndre Nordstrand ligger over bygjennomsnittet både for menn og kvinner. St. Hanshaugen ligger under både for menn og kvinner. Tallet for menn i Sagene henger bl.a. sammen med at bydelen har særlig mange kommunale utleieboliger og helse- og sosialinstitusjoner. Levealder for menn i indre øst er omtrent som i Polen og Slovakia, mens kvinner i ytre vest lever nesten like lenge som kvinner i Japan, som lever lengst i verden.<ref>[http://ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fortsatt-store-forskjeller-i-levealder-i-oslo  «Forventet levealder i Oslos bydeler. Fortsatt store forskjeller i levealder i Oslo.» ''Samfunnsspeilet'' 4/2013, side 18–25 i pdf-en. Statistisk sentralbyrå.] (besøkt 16. oktober 2014). Forrige periode er behandlet i [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20%28UKE%29/Internett%20%28UKE%29/Dokumenter/Oslostatistikken/5.%20Oslospeilet/2011-03/Oslospeilet%203%202011.pdf  ''Forventet levealder i Oslo og refleksjoner rundt sosioøkonomiske indikatorer''.  Oslospeilet 3/2011, side 18-26. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten.] (besøkt 16. oktober 2014)</ref>

[[NTNU]] offentliggjorde i 2013 forskning som viste at hovedårsaken til helsemessige klasseskiller i Norge var røyking, i motsetning til andre land hvor det i større grad skyldtes overvekt eller manglende fysisk aktivitet.<ref>[http://gemini.no/2013/12/royking-skaper-klasseskille-i-folks-helse/ Gemini.no] - ''Røyking skaper klasseskille i folks helse'' (6. desember 2013)</ref>

Forskjellene mellom øst og vest når det gjelder folks egen vurdering av helsen, og ulike mål på redusert funksjonsevne, er tydelige. De største helseproblemene på 2000-tallet har eldre, ikke-vestlige innvandrere, viser en undersøkelse bestilt av Oslo kommune som ble lagt frem i 2007.<ref>''Levekår på vandring'', kap. 4, Se litteraturlisten</ref>

En undersøkelse av overvekt hos åtte- og tolvåringer i bydelene i Oslo i 2004 viser at i vestlige bydeler er rundt 15–19 prosent av barna på disse alderstrinnene overvektige, mens 26–29 prosent er overvektige i østlige bydeler.<ref name="2010-05-18_FHI"/><ref name="Vilimas_2005_DNLF"/>

=== Inntekt, formue og yrkesaktivitet ===
Yrkesaktiviteten er høyere i vest, særlig markert er det etter 55 års alder. Andelen som har trygdeytelse som hovedinntektskilde varierer mellom 12 og 13&nbsp;% i områdene i vest, og mellom 16 og 20&nbsp;% i øst. Andel av befolkningen som mottar sosialhjelp og deres familiemedlemmer varierte i 2008 på vestkanten mellom 1,9&nbsp;% av befolkningen i bydel Ullern og Vestre Aker og 4,5&nbsp;% i bydel St. Hanshaugen, på østkanten mellom 4,5&nbsp;% i bydel Alna og 11,6&nbsp;% i bydel Gamle Oslo.<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistisk%20årbok%202008/Statistisk%20aarbok%20Oslo%202008%20Kap%2009.pdf ''Statistisk årbok for Oslo 2008''. Tabell 9.12.]</ref>

Inntektsfordelingen følger øst-vestskillet systematisk. I 2001 varierte husstandsinntekt for familier med store barn mellom {{formatnum:364000}} og {{formatnum:515000}} i de daværende bydelene på østkanten (Nordstrand holdt utenfor) og mellom {{formatnum:508000}} og {{formatnum:712000}} i bydelene i vest.<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/fobhusinnt/tab-2003-12-18-01.html SSB]  {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/fobhusinnt/tab-2003-12-18-01.html |date=20120912133014 }} SSB Inntektsstatistikk. I [http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/Inntektsforskjellene-ker-mellom-vest-og-st-6681649.html Knut A. Jahr. ''Inntektsforskjellene øker mellom vest og øst.'' Aftenposten 27. oktober 2011](besøkt 3. november 2011), gis oppdaterte inntektsopplysninger og tall for enkelte strøk som plasserer seg spesielt høyt og lavt.</ref>  Tabellen nedenfor med tall for alle skattytere for 2007 bekrefter inntrykket. Gjennomsnittlig inntekt varierer mye mer fra år til år i Ullern og Vestre Aker enn i de andre bydelene (i Ullern i 2005 kr {{formatnum:928000}}, i 2006 {{formatnum:522000}}), fordi gjennomsnittet her påvirkes av kapitalinntekter og tilpasning endringer i skattereglene. Skattepliktig formue fordeler seg som tabellen viser med store utslag etter bydel i øst med {{formatnum:292000}} (Grorud og Gamle Oslo) til {{formatnum:477000}} (Østensjø), i vest fra {{formatnum:437000}} (St. Hanshaugen) til {{formatnum:3050000}} (Vestre Aker). Bare en liten andel av markedsverdi av boligeiendommer er skattepliktig, slik at disse formuestallene gir et ufullstendig bilde av formuesforholdene – i vest er boligenes markedsverdi langt høyere enn i øst og forskjellene i faktisk formue er derfor større enn tabellen viser. De lave tallene for de fem bydelene i [[Indre og ytre by i Oslo|indre by]] har sammenheng med at andelen unge skattytere her er svært høy i forhold til resten av byen og landet.<ref>[http://www.ssb.no/inntekt/ Tabell 06547. ''Inntekt og formue, etter bydelar i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim (kr) (2004 - 2007)''] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/inntekt/ |date=20100325131128 }} (Velg ''Lag egne tabeller i Statistikkbanken'' i høyre spalte, deretter let etter tabell 06547 under ''Skattestatistikk''....) SSBs hjemmeside] (avlest 25. oktober 2009)</ref>

{| class="wikitable sortable"
|+ '''Inntekt og formue fordelt på bydeler i Oslo, 2007.''' Alle tall i tusen kroner 
! Bydel !! Bruttoinntekt 2007,<br /> gjennomsnitt !! Bruttoinntekt 2007,<br /> [[median]] !! Skattepliktig bruttoformue 2007,<br /> gjennomsnitt !! Skattepliktig bruttoformue 2007,<br /> median
|-
| colspan="5" class="sortbottom"| '''Øst'''
|-
| [[Bydel Alna|Alna]] || align="right"|292 || align="right"|279|| align="right"|{{Sorterbar|382}}|| align="right"|221
|-
| [[Bydel Bjerke|Bjerke]] || align="right"|310 || align="right"|287|| align="right"|{{Sorterbar|420}}|| align="right"|211
|-
| [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]] || align="right"|297 || align="right"|280|| align="right"|{{Sorterbar|292}}|| align="right"|113
|-
| [[Bydel Grorud|Grorud]] || align="right"|281 || align="right"|270|| align="right"|{{Sorterbar|364}}|| align="right"|202
|- 
| [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] || align="right"|308 || align="right"|291|| align="right"|{{Sorterbar|292}}|| align="right"|106
|-
| [[Bydel Sagene|Sagene]] || align="right"|316 || align="right"|306|| align="right"|{{Sorterbar|319}}|| align="right"|127
|-
| [[Bydel Stovner|Stovner]] || align="right"|290 || align="right"|268|| align="right"|{{Sorterbar|401}}|| align="right"|229
|-
| [[Bydel Søndre Nordstrand|Søndre Nordstrand]] || align="right"|294 || align="right"|272|| align="right"|{{Sorterbar|362}}|| align="right"|199
|-
| [[Bydel Østensjø|Østensjø]] || align="right"|331 || align="right"|272|| align="right"|{{Sorterbar|477}}|| align="right"|255
|-
| [[Bydel Nordstrand|Nordstrand]] || align="right"|418 || align="right"|324|| align="right"|{{Sorterbar|876}}|| align="right"|304
|-
| colspan="5" class="sortbottom" | '''Vest'''
|-
| [[Bydel Frogner|Frogner]] || align="right"|465 || align="right"|323|| align="right"|{{Sorterbar|1592}}|| align="right"|186
|-
| [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]] || align="right"|406 || align="right"|338|| align="right"|{{Sorterbar|796}}|| align="right"|301
|-
| [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] || align="right"|353 || align="right"|311|| align="right"|{{Sorterbar|437}}|| align="right"|129
|-
| [[Bydel Ullern|Ullern]] || align="right"|575 || align="right"|376|| align="right"|{{Sorterbar|2858}}|| align="right"|469
|-
| [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] || align="right"|599 || align="right"|365|| align="right"|{{Sorterbar|3050}}|| align="right"|478
|-
|}

Av {{formatnum:85000}} barn i fattige familier i Norge i 2006, bodde {{formatnum:15900}} i Oslo, noe som utgjør en andel av alle barn på 14,7&nbsp;% mot 7,9&nbsp;% i landet. Gamle Oslo hadde høyest andel av alle kommuner og bydeler i landet med 32,5 % av alle barn i fattige familier. Tallene for Grünerløkka og Sagene var hhv. 25,2 og 21,8&nbsp;%, de fire bydelene i Groruddalen og Søndre Nordstrand lå mellom 18 og 20&nbsp;%, indre vest mellom 12 og 14&nbsp;%, Østensjø 10&nbsp;% og ytre vest rundt 5&nbsp;%. Av barna, er 78&nbsp;% barn i ikke-vestlige innvandrerfamilier. De familiene det gjelder kjennetegnes av lav yrkesaktivitet og stor familie. Fordelingen på bydeler forklares også av hvor det finnes boliger med lav pris og mange kommunale boliger. Den høye barnefattigdommen i Oslo er først og fremst en side ved den høye innvandringen til byen og innvandreres problemer med å få tilknytning til arbeidslivet og en tilstrekkelig inntekt til en stor familie.<ref>[http://www.fafo.no/pub/rapp/20128/index.html Marjan Nadim og Roy A. Nielsen: ''Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon.'' Oslo, Fafo, 2009.] {{Wayback|url=http://www.fafo.no/pub/rapp/20128/index.html |date=20100907204555 }} Fafo-rapport 2009:38. EUs definisjon av barnefattigdom er brukt: Husholdning med mindre enn 60 prosent av medianinntekten, korrigert for husholdninger med mer enn {{formatnum:50000}} kroner i formue</ref>

=== Flyttemønster og boligpriser ===
Flyttestrømmene følger øst-vestskillet som hovedmønster ved at flyttingen innen delområdene av østkanten (indre øst, Groruddalen og de sørlige byområdene) er markert større enn flyttingen til og fra vestkanten, og tilsvarende gjelder for flytting til, fra og innen vestkanten. Unntaket er den betydelige flyttestrømmen mellom indre øst og vestkanten.<ref>[http://www.nibr.no/uploads/publications/6a2c6054ab8a9b1278404d8fb5c33528.pdf Rolf Barlindhaug: ''Boligmarked og flytting i storbyene''. Oslo, Norsk institutt for by- og regionforskning. NIBR-rapport 2010:15.]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Tabeller og tekst om delområder i Oslo finnes på side 72-90. Her gis informasjon om flytting til og fra andre deler av landet, alder, utdanning, boligtype og andel innvandrere knyttet til delområdene av byen. (besøkt 3. november 2011)</ref>

Boligprisene på vestkanten dro fra prisene på østkanten på 2000-tallet. Fra januar 2002 til november 2010 steg prisene på leiligheter med 67 % i byen – på vestkanten fra 68 % (St. Hanshaugen) til 76 % (Ullern), på østkanten fra 57 % (Stovner og Søndre Nordstrand) til 72 % (Sagene, nest sterkest er Bjerke med 68 %). Stigningen i Nordstrand var 70 %. Kvadratmeterprisen for leiligheter varierte i november 2010 i østkantbydelene fra 25 700 i Stovner og Søndre Nordstrand til 39 900 i Sagene og i vest fra 42 800 i Nordre Aker til 49 500 i Frogner.<ref>[http://www.nef.no/xp/pub/topp/boligprisstatistikk/historiske_priser/index.html ''Historiske priser''. Norges Eiendomsmeglerforbunds hjemmeside, 2010] {{Wayback|url=http://www.nef.no/xp/pub/topp/boligprisstatistikk/historiske_priser/index.html |date=20110108035525 }} (avlest 10. desember 2010)</ref>

Oslos nabokommuner følger øst-vest-skillet. Boligprisene ligger i 2009 mellom 20 og 40&nbsp;% høyere i nabokommunene i vest (Asker og Bærum) enn nabokommunene i øst (Follo og Nedre Romerike).<ref>[http://www.nef.no/asset/2004/1/2004_1.pdf ''Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk. Mars 2009. Med Boligbarometer''. Utgitt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening]  {{Wayback|url=http://www.nef.no/asset/2004/1/2004_1.pdf |date=20090521051631 }} Se side 21-23 (besøkt 5. mars 2009)</ref> Inntekter er fordelt på samme måte, med forskjeller som er fra noen få prosent opp til cirka 50&nbsp;% mellom ulike kommuner og familietyper.<ref>[http://www.ssb.no/emner/05/01/nos_inntektpersoner/nos_d338/nos_d338.pdf NOS D 338 ''Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003''. Oslo, Statistisk sentralbyrå, 2005]. Se tabell 60 side 87 (besøkt 5. april 2009)</ref>

=== Politikk ===
Øst-vestskillet er tydelig til stede i politikk i Oslo på 2000-tallet. Valgdeltakelsen er størst i vest: Ved kommunevalget 2011 deltok 71&nbsp;% i bydel Vestre Aker på topp, mens Gamle Oslo og Grünerløkka lå lavest med 53&nbsp;%. Østensjø lå klart høyest på østkanten med 63&nbsp;%. Alle de 23 valgkretsene som hadde over 70 % fremmøte, ligger i vest.<ref>Aften, 13. september, side 10-11</ref>

Den gamle dominansen av Høyre og Arbeiderpartiet er ikke borte.  I valget 2011 fikk Høyre ca. 7,7&nbsp;% flere stemmer i Oslo enn på landsbasis, Ap 1,4&nbsp;% flere enn i landet. I øst var oppslutningen om Arbeiderpartiet i gjennomsnitt 43&nbsp;%, mens Høyre fikk 25&nbsp;%. I valgkretsen Gran skole, stemte hele 57&nbsp;% på Ap. I vest fikk Høyre et gjennomsnitt på 49&nbsp;% av stemmene, mens Arbeiderpartiet fikk 22&nbsp;%. Høyre varierer i bydelene  i vest fra 35,1&nbsp;% i St. Hanshaugen til 60,0&nbsp;% i Vestre Aker, i øst fra 19,3&nbsp;% i Gamle Oslo til 31,1&nbsp;% i Østensjø. Arbeiderpartiet varierer fra 16,2&nbsp;% (Vestre Aker) til 28,6&nbsp;% (Nordre Aker) i vest, i øst fra 36,0&nbsp;% i Grünerløkka til 51,0&nbsp;% i Grorud. Venstre er stort i vest og indre øst, Fremskrittspartiet står sterkest i Groruddalen i øst, SV er sterkest i indre øst og litt større i ytre øst enn vest.<ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&do=vis&kommentarid=669 Flest røde bydeler. Nettstedet pollsofpolls, 22 oktober 2011 (besøkt 1. november 2011) Tall for valget 2007 finnes på [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistisk%20årbok%202008/Statistisk%20aarbok%20Oslo%202008%20Kap%2012.pdf ''Statistisk årbok for Oslo 2008'', tabell 12.4 side 331] (avlest 28. mars 2010) Se også [http://www.dagbladet.no/2011/09/19/kultur/debatt/valg_11/fabian_stang/libe_rieber-mohn/18200298/ Én by. Én by. Dagbladet, 19. september 2011] (besøkt 20. september 2011)</ref> Alle bydelsutvalgene i øst har rødt flertall, alle i vest (og Nordstrand) blått med unntak av St. Hanshaugen der [[Miljøpartiet De Grønne]] er i vippeposisjon. Også her mottok imidlertid de fire borgerlige partiene et solid flertall av stemmene.<ref>[http://www.valg.oslo.kommune.no/getfile.php/Valg%20%28VALG%29/Internett%20%28VALG%29/Dokumenter/Resultater%20-%20Kommunestyrevalg%20og%20bydelsutvalg%202011/eCounting%20-%2004%20Bydel%20St.%20Hanshaugen.pdf ''Valg 2011. Valgoppgjør for Bydel St. hanshaugen.'' Oslo kommunes nettside for valg] (besøkt 14. mai 2012)</ref>

Det er stor offentlig oppmerksomhet om fordelingen av listekandidater, og det er vanlig at partiene sliter med å unngå et vestkantpreg på listene. Av byrådene høsten 2009 (den gang bestod byrådet av FrP og Høyre) bodde en 32-åring fra FrP på Grünerløkka, de seks andre på vestkanten.

=== Unge voksne med lang utdanning overtar indre øst ===
Bydelene i indre øst har de siste 20 årene hatt en særlig sterk stigning i andelen av befolkningen med høyere utdanning (høyskole- eller universitetsutdanning blant befolkningen fra 30 til 59 år). Fra å ligge under bygjennomsnittet i 1995, ligger bydelene Sagene og Grünerløkka i 2007 henholdsvis cirka åtte og fem prosent over, og har nesten tatt igjen forspranget til St. Hanshaugen og Frogner.<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistikk%202009/Oslospeilet-2009-05.pdf ''Oslospeilet'', 5/2009, figur 5A, side 29, gjelder høyskole- eller universitetsutdanning blant befolkningen fra 30 til 59 år] (lest 24. oktober 2009)</ref> Denne endringen skyldes blant annet at bydelene i øst har svært stor andel mennesker under 40, årsklassene med mye høyere utdanningsfrekvens enn årsklassene over 50. Tilbudet av uteliv, handel og kultur i strøk som [[Grünerløkka]], [[Sagene]], [[Torshov]], [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] har fra 1990-årene vist trendene for hva det gode, moderne byliv er, særlig for unge mennesker.

[[Fil:Gruners gate.JPG|miniatyr|Grünerløkka, Grüners gate ved [[Olaf Ryes plass (Oslo)|Olaf Ryes plass]]{{byline|Helge Høifødt}}]]

Dette fremstilles som [[gentrifisering]], det vil si at middelklasse med høy inntekt og utdannelse flytter inn i og dominerer tidligere arbeiderstrøk, industri- og institusjonsområder i de indre områdene i storbyer. De tidligere beboerne blir presset ut av høyere boligpriser.<ref>Gentrifisering i indre øst er behandlet blant annet i Jonny Aspen (red.): ''By og byliv i endring. Studier av byrom og handlingsrom i Oslo''. Oslo, Spartacus 2005, særlig artiklene side 121-75. Torkel Bjørnskau og Randi Hjorthol har i rapporten [http://www.toi.no/article12802-8.html ''Byutvikling og arbeidsreiser – gentrifisering og reurbanisering som miljøfaktorer'', Transportøkonomisk institutt, 2003], lagt frem data, se side 20-28, som viser at mulighet for å kunne gå og sykle til arbeid og andre daglige aktiviteter, er den viktigste grunnen til å bosette seg i indre by i Oslo, og at strøkets kultur- og utelivstilbud har langt mindre betydning enn omtalen i medier gir inntrykk av.</ref> De tre trehusområdene er unntaket, med eldre befolkning. Gentrifiseringen i leiegårdsstrøkene Torshov, Sagene, Grünerløkka, Gamlebyen og Grønland er mye omtalt, men lett å overtolke:

* Offentlig ansatte med høyere utdanning har til dels mye lavere lønn i forhold til lønnstakere uten høyere utdanning, enn i de fleste andre land. Inntektsmessig medfører derfor de nye innflytterne mindre forandring enn det mange forbinder med gentrifisering. 
* Kvadratmeterprisene for leiligheter ligger høsten 2009 omtrent på bygjennomsnittet: Sagene 37 400, Grünerløkka 35 700, Gamle Oslo 34 700, bygjennomsnittet 35 100.<ref>[http://www.nef.no/asset/2086/1/2086_1.pdf Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk, september 2009]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Leilighetene i indre øst er små (i 2001 hadde 36&nbsp;% av boligene i bydel Frogner mer enn tre rom og kjøkken, i bydel Sagene var andelen 10&nbsp;%). At det finnes få boliger i høy prisklasse, gjør det mulig for unge mennesker og enslige å etablere seg her. Prisforskjellene er svært store til Aker Brygge, et tilfelle av gentrifisering der en mye eldre kjøpergruppe har etablert seg på området til et tidligere skipsverft. 
* En stor andel av de unge, ressurssterke voksne flytter ut av indre øst før de er 40 år, og før de oppnår toppinntekt og maktposisjoner. 
* Den forandringen som har skjedd ved at unge voksne som klarer livet bra dominerer befolkningen, er tydelig, særlig sammenliknet med 1970- og 80-årene. Historisk var den perioden imidlertid unntaket. Dagens befolkning med unge enslige og familier skiller seg mindre fra situasjonen før industrien ble borte og mange familier flyttet til de nye drabantbyene.  
* Innvandrere fra Afrika og Asia er i antall ikke fortrengt av unge nordmenn. Andelen er omtrent den samme i 2008 som i 2000 (cirka 30&nbsp;% i Gamle Oslo, drøyt 20&nbsp;% i Grünerløkka og 15–17&nbsp;% i Sagene).<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Byrådsavdeling%20for%20finans%20og%20utvikling/Internett/Dokumenter/arsstatistikk/planxogxanalyseseksjonen/statistikk/stats_aarbok_02.pdf ''Statistisk årbok for Oslo 2000'', tabell 2.15 side 55] og [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistisk%20årbok%202008/Statistisk%20aarbok%20Oslo%202008%20Kap%2002.pdf ''Statistisk årbok for Oslo 2008'', tabell 2.15].</ref> Relativt er dette likevel en «fornorsking», fordi andelen innvandrere i byen har steget sterkt i denne perioden.
* De tre bydelene i indre øst har fortsatt i 2008 en andel av befolkningen med ulike levekårsproblemer som ligger på toppen blant kommuner og bydeler i landet.

Den kommersielle fasen av gentrifisering, da det blir lønnsomt å bygge nye eller rehabilitere boliger for øvre middelklasse, har altså ikke kommet til indre øst. [[Sørenga]], som bygges ut fra 2010, vil være et stort, nytt boligområde og vil vise om det er marked for en slik befolkningsendring.

=== Innvandringen ===
Den store, nye innvandrerbefolkningen i Oslo har fordelt seg etter øst–vest-skillet.

[[Fil:Diversity of youth in Oslo Norway.jpg|thumb|Ungdom i Oslo, med bakgrunn fra mange områder i verden]]

Innvandrere fra EU/[[EØS]]-landene, Canada, USA, Australia og New Zealand lykkes jevnt over godt i Norge. Av ca. {{formatnum:48000}} innvandrere fra disse områdene som per 1. januar 2011 bor i Oslo, bor ca. {{formatnum:21000}} på vestkanten (i 2004 var tallene totalt {{formatnum:21000}} og på vestkanten {{formatnum:13000}}). Innvandrerne fra øvrige [[Europa]], [[Afrika]], [[Mellom-Amerika|Mellom-]] og [[Sør-Amerika]] og [[Asia]] har jevnt over dårligere forutsetninger for å lykkes i det norske samfunnet, og større problemer med å få uttelling på arbeidsmarkedet for sin utdanning og andre ressurser (blant innvandrere i Norge med høyere utdanning over fire år var 56 prosent i yrker med relevante utdanningskrav i 2007–2009, mens tilsvarende andel blant nordmenn var 85 prosent.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-14.html?id=647388 NOU 2011: 14 ''Bedre integrering.  Mål, strategier, tiltak'']. Se punkt 9.6 side 258.</ref> Av disse ca. {{formatnum:122000}} innvandrerne, bor bare ca. {{formatnum:17000}} på vestkanten (i 2004 var tallene totalt {{formatnum:86000}}, av disse {{formatnum:10000}} på vestkanten). I tillegg kommer mennesker uten lovlig opphold, som av Statistisk sentralbyrå er beregnet til mellom {{formatnum:10500}} og {{formatnum:32000}}, mest sannsynlig rundt {{formatnum:18000}} i landet ved inngangen til 2006. Hvordan tallet har endret seg fra 2006 og hvor mange som i dag oppholder seg i Oslo er ikke kjent.<ref>[http://www.ssb.no/emner/00/90/doc_200811/doc_200811.pdf Li-Chun Zhang: ''Developing methods for determining the number of unauthorized foreigners in Norway''. Documents, 2008/11] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/00/90/doc_200811/doc_200811.pdf |date=20111218054940 }}. Referert i [http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-07.html?id=642496 NOU 2011: 7 ''Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid''.] Se punkt 8.6 side 207.</ref>

Konsentrasjon av innvandrere fra land utenfor Europa i noen strøk og drabantbyer har fått stor oppmerksomhet i offentlig debatt. I bydel Alna bor det flere ikke-vestlige innvandrere enn i noen kommune utenfor Oslo, og andelen ikke-vestlige innvandrere er i enkelte drabantbyer (kommunens begrep delbydel) passert 60 prosent av befolkningen (Smedstua og Rommen i bydel [[Stovner]] og [[Bjørndal]] i bydel [[Søndre Nordstrand]]). Av andre byer er det bare Drammen som har en nevneverdig konsentrasjon av innvandrere i enkelte områder. Konsentrasjonen i Oslo sett under ett gikk imidlertid litt ned fra 1998 til 2008.  Ingen av områdene med høy konsentrasjon har stor konsentrasjon av én nasjonalitet, her er høyeste tall rundt 20 prosent pakistanere på [[Bjørndal]]. Ingen boområder i Oslo har kjennetegnene som vanligvis knyttes til ghetto (utpreget fysisk forfall, høy kriminalitet, utrakt fattigdom og sosial elendighet). Målt mot storbyområder ellers i Europa med høy konsentrasjon av mennesker fra andre verdensdeler har Oslo gode forhold.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-14.html?id=647388 NOU 2011: 14 ''Bedre integrering.  Mål, strategier, tiltak.''] I kapittel 12 Bokonsentrasjon av innvandrere i byområder, side 354-80, gjør Kaldheim-utvalget en gjennomgang av kunnskap av utviklingstrekk og virkninger av den høye konsentrasjonen av ikke-vestlige innvandrere, hvorav en høy andel nokså nylig innvandret. Se også [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/innvandring/ ''Innvandring 2011''. Se tabellene 06:06, 06:07 og 06:09]. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Skjønnsmessig er 500 ikke-vestlige innvandrere i Hausmannskvartalene i bydel St. Hanshaugen regnet med i tallet for østkanten, og tallene for uten fast adrese er fordelt forholdsmessig. (lest 24. mai 2011)</ref>

Blant innvandrergruppen fra Asia, Afrika osv. er det store forskjeller, og mange greier seg bra, men gjennomsnittlig har gruppen markert lavere yrkesdeltakelse og inntekt, og større helseproblemer enn resten av bybefolkningen.<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20%28UKE%29/Internett%20%28UKE%29/Bilder/Statistikk/Notatserien%20nr.%203-2008 ''Groruddalen og Søndre Nordstrand. Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsningen og Handlingsprogrammet for Oslo Sør.'' Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten, Notatserien 3/2008. 201 sider. Gir detaljert befolknings- og levekårsstatstikk for bydeler og delområder (drabantbyer og strøk)] (lest 31. mars 2009). Se også [http://www.ssb.no/emner/05/01/notat_200753/notat_200753.pdf Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland: ''Inntektsstatistikk for Oslo - nivå, utvikling og fordeling''. SSB-notat 2007:53. Statistisk sentralbyrå.] Se særlig kap. 4 Barn i lavinntektsfamilier i Oslo</ref>

Av Oslos 123 kommunale grunnskoler, er minoritetsspråklige elever i flertall på 53 (skoleåret 2009–2010). Alle disse ligger på østkanten.<ref>[http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20(UDE)/Internett%20(UDE)/EFP/Dokumenter/MinsprProsent2009.pdf  For skoleåret 2009-2010 se ''Språklige minoriteter i grunnskolen i Oslo – skoleåret 2009/2010''. Oslo kommune, Utdanningsetaten]</ref> På østkanten er det blitt vanlig at barn vokser opp med stor andel jevnaldrende som har etnisk bakgrunn fra samfunn som er til dels svært forskjellig fra Norge.

[[Fil:Rubina Ranas gate.JPG|right|thumb|Omstridt boligbygging, med trange gater og dårlige uteområder.<ref>«Stiklestadkvartalet i Oslo: Bygger vi ny slum?» ''park & anlegg'', 7/2008, side 29–34.</ref> Grønlandskvartalene, [[Rubina Ranas gate (Oslo)|Rubina Ranas gate]], [[Grønland (Oslo)|Grønland]]{{byline|Helge Høifødt}}]]

Helt fra 1970-årene har innvandrere fra Asia og Afrika drevet små bedrifter, særlig matforretninger og serveringssteder. I strøkene [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Hausmannsområdet]] domineres gatebildet av bedrifter drevet av innvandrere fra disse verdensdelene.

=== Boligbygging ===
Fra 2000 har det vært mye større boligbygging i Oslo enn i 1990-årene, og en stor del av de nye boligene har kommet i indre øst. I årene 2000–2009 ble det bygget {{formatnum:12000}} boliger i indre by og {{formatnum:14000}} i ytre, mens det fra 1990 til 1999 til sammen ble bygget ca. {{formatnum:16000}}.<ref>[http://statistisk-arbok.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/ ''Statistisk årbok for Oslo 2010''. Tabell 4.1] {{Wayback|url=http://statistisk-arbok.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/ |date=20110125064317 }} (besøkt 24. mai 2011)</ref> Nye boliger kan bidra til å øke strøkenes status, men mange av de nybygde boligområdene har små leiligheter beregnet på unge voksne (ned til under 30 kvadratmeter) og svært høy utnyttelsesgrad som gir dårlige lysforhold og små uteområder dårlig egnet for barns lek. I offentlig debatt er det hevdet at disse boligene kan få preg av sliten trangboddhet og lav status så snart de ikke regnes som nye lenger, og på den måten bidra til å befeste øst–vest-skillet.

På vestkanten har det vært færre store boligprosjekter. Fra 1990-årene ble [[Skøyen]] bygget ut, på 2000-tallet [[Pilestredet park]], som med lavere utnyttelse og uteområder av høy kvalitet har fått høy attraktivitet.