Redigerer Årsaker til første verdenskrig (avsnitt)

==Rustningskappløpet==
Historikeren [[David Stevenson (historiker)|David Stevenson]] beretter: «En selvforsterkende syklus av høy militær beredskap ... var et essensielt element i sammentreffet som ledet til katastrofe .. Armeringskappløpet ... var en nødvendig betingelse for utbruddet av fiendtlighet.» [[David Herrmann]] går lengre, «Armeringskappløpet fremskyndet første verdenskrig.» Hvis erkehertug Franz Ferdinand hadde blitt drept i 1904, eller til og med i 1911, hadde det trolig ikke blitt en krig, hevder Herrmann; det var «rustningskappløpet ... og spekulasjonene om en truende eller uunngåelig krig» som gjorde at prinsens død i 1914 utløste krigen.<ref>Ferguson 1999, s. 82</ref>
 
{| class="wikitable"
|+Marinekapasiteten til stormaktene i 1914
!Land
!Personell
!Store sjøfartøy
!Tonnasje
|-
|Russland
|align=right|54 000
|align=right|4
|align=right|328 000 
|-
|Frankrike
|align=right|68 000
|align=right|10
|align=right|731 000 
|-
|Storbritannia
|align=right|209 000
|align=right|29
|align=right|2 205 000 
|-
!Totalt
|align=right|331 000
|align=right|43
|align=right|3 264 000 
|-
|Tyskland 
|align=right|79 000
|align=right|17
|align=right|1 019 000 
|-
|Østerrike 
|align=right|16 000
|align=right|3
|align=right|249 000 
|-
!Totalt
|align=right|95 000
|align=right|20
|align=right|1 268 000 
|-
| COLSPAN="4" |Kilde: Ferguson 1999 s 85 
|}

===Ferdig til jul===
Troen på at en europeisk krig ville bli kort, bestemt og «ferdig til jul», er ofte betraktet som en tragisk undervurdering. Hadde det blitt oppfattet på forhånd at krigen ville ha så katastrofale følger for den europeiske sivilisasjonen, ville ingen satt krigsplanene i verk. Dette er mindre trolig om man ser på datidens militærteori, særlig med arbeidet til [[Ivan Bloch]]. Bloch spådde at industriell krigføring i Europa ville føre til revolusjon, nedsliting, og blodige dødpunkt. Noe som var velkjent i militære og pasifistiske forbindelser. Noen forfattere, har argumentert på at troen på en kortvarig krig ble grundig overvurdert etter krigen. De argumenterte med at de spesielt i Tyskland, var klar over potensialet til en langvarig krig. Dette er vist i [[Willy-Nicky-telegrafsamtalene]] mellom keiserne av Russland og Tyskland. I disse samtalene hevder han at de fleste opplyste personene så på en kortvarig krig som nærmest usannsynlig. Allikevel var det til regjeringenes beste interesse å videreføre denne teorien i media, for å oppmuntre flere til å verve seg. Dette fikk samtidig krigen til å virke mindre alvorlig enn det den egentlig skulle vise seg å være.

===Offensiv taktikk===
Militærteoretikere på denne tiden mente at det var svært viktig å holde offensiven. Denne teorien oppmuntret alle militærmaktene til å angripe først, med tanke på få overtaket. Mulighetene for [[diplomati]] ble mindre på grunn av denne holdningen. De fleste lederne ønsket å starte mobiliseringen så fort som mulig, for å unngå å bli tatt på defensiven.

Noen historikere har ment at mobiliseringsplanene var så strenge at da de først var i gang, kunne de ikke bli avbrutt uten store forstyrrelser av land og en påfølgende militær uorden. Dermed ble diplomatiske tilnærmelser ignorert etter at mobiliseringen hadde startet.

===Schlieffenplanen===
Tyskland strategiske sårbarhet, klemt mellom sine allierte rivaler (Russland og Frankrike), førte til utviklingen av den vågale [[Schlieffenplanen]], hvis mål var å knuse Frankrike før Russland rakk å mobilisere sin enorme hær. Selv om [[Alfred Graf von Schlieffen]] til å begynne med la frem sin plan lenge før sin pensjonering i [[1905]], avslørte [[Japan]]s seier over Russland i den Russisk-Japanske krigen i 1904 Russlands organisatoriske svakheter og ga ytterligere tiltro til planen.

Den avgjørende faktoren med Schlieffenplanen var at den fikk de tyske militærlederne til å forberede et forebyggende angrep ved de første tegn på krig; ellers ville Russland få tid til å mobilisere, og Tyskland ville blitt slått av den massive russiske hæren. Inkludert i planen var et angrep på den belgiske byen [[Liège]] så snart den tyske arméen var mobilisert. I siste minutt prøvde keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] å avbryte planen for å forhindre en krig, men det var for sent. En avbryting ville ha ført til en reorganisering av den tyske hæren, slik at Tyskland ville ha blitt sårbar i flere måneder.

Trolig var ingen krigsherrer i Europa klar over Tysklands planer, eller forberedt på noe i nærheten av Schlieffenplanen. Av den grunn diskuterte de europeiske lederne under rolige omstendigheter, uten noen form for hast, i god tro om at alle parter var tålmodige, men Tyskland hadde ikke råd til å være tålmodige.

===Kommunikasjon===
====Telegrafi====
I 1914 brukte alle nasjoner fremdeles [[telegrafi]] som kommunikasjonsform. Dette medførte ofte timelange forsinkelser, i verste fall dager.

====Ambassadører====
I 1914 var de ulike nasjonene svært avhengige av sine [[ambassadør]]er, delvis på grunn av forsinkelsene i kommunikasjonen. Dette ledet ofte til subjektive diplomatiske avgjørelser, og misforståelser.