Redigerer «Trieste» (batyskaf) (avsnitt)

=== Amerikansk periode (1957-) ===
==== 1957 - ONR tester «Trieste» utenfor kysten av Italia ====
I 1957 ble «Trieste» leid inn av [[Office of Naval Research]] og den amerikanske marinen, for å prøve denne nye typen farkoster, før de bestemte seg for et eventuelt kjøp. Det ble gjennomført 26 dykk til dybder mellom 24 og 3200 meter, med mannskap og forskere fra USA, Italia, Sverige og Sveits. Formålet med dykkene var både å teste farkosten, og å gjennomføre forskjellige forskningsoppgaver innen blant annet [[akustikk]], [[biologi]] og [[geologi]]. I 1958 ble «Trieste» kjøpt av den amerikanske marinen for 250 000 [[Amerikansk dollar|dollar]].

==== 1958-59 - NEL opererer «Trieste» utenfor San Diego ====
Etter den amerikanske marinens kjøp av batyskafen «Trieste», ble farkosten skipet til San Diego, USA. Her gjennomgikk «Trieste» en rekke ombygginger og tester hos NEL (Navy Electronics Laboratory), men gjennomførte også en del dykk med vitenskapelig hensikt. Likevel var hovedpoenget med oppholdet i [[San Diego]] å forberede batyskafen til [[Prosjekt Nekton]] Det ble gjennomført totalt ti dykk utenfor San Diego

==== 1959-60 - Prosjekt Nekton ====
{{Utdypende|Prosjekt Nekton}}
«Trieste» ble fraktet fra San Diego den 5. oktober 1959 til [[Guam]] med fraktskipet Santa Maria. Her skulle batyskafen delta i Project Nekton, en serie veldig dype dykk i [[Stillehavet]] i området omkring [[Marianergropen]]. Navnet kommer av samlebetegnelsen på pelagiske dyr som kan bevege seg uavhengig av strømretningen, for eksempel voksne fisker, og operasjonen ble gitt et så kryptisk navn for å holde den unna pressen, som på den tiden var travelt opptatt av å skrive om alle fadesene i Amerikansk romfart. Prosjekt Nekton kulminerte i «Trieste»s dykk til bunnen av Marianergropen 23. januar 1960. De dykket da ned til hele 10 912 meter, til bunnen av Challengerdypet i [[Marianergropen]] utenfor [[Filippinene]]. Ekspedisjon ble ledet av [[Auguste Piccard]]s sønn [[Jacques Piccard]]. Sammen med den amerikanske løytnanten [[Don Walsh]], gjennomførte han dykket den 23. januar 1960. Bragden ble i sin samtid dels ansett som ledd i det teknologiske kappløpet mellom supermaktene USA og Sovjetunionen.<ref>[https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayPDF&documentId=05501619600209AR00700&serviceId=2 VG - STORMAKTSKAPPLØP om havdypet (09.02.1960 - Side: 7)] «Det ser altså ut til at stormaktenes kappløp om å erobre verdensrommet skal få sin parallell i kappløpet om erobringen av de store havdyp.»</ref> Inntil [[James Cameron]] nådde bunnen i farkosten [[Deepsea Challenger]] 25. mars 2012 var «Trieste» eneste bemannede fartøy som hadde vært på bunnen av Challengerdypet.<ref>[http://deepseachallenge.com/ - Deepsea Challengers nettside] {{Wayback|url=http://deepseachallenge.com/ |date=20140625050833 }}</ref>

==== 1960-1966 - Perioden etter prosjekt Nekton ====
[[Fil:USS_Thresher_(SSN-593)_watertight_door.jpg|thumb|Vrakrester fra USS «Thresher»]]
Etter Challengerdykket i januar 1960 var ytterligere ekspedisjoner i [[Marianegropa]] utelukket, undersøkelser av kabinen avslørte nemlig korrosjon i skjøtene mellom de tre delene kabinen var satt sammen av. I tillegg ble det avslørt flere andre svekkelser, og «Trieste» fikk forbud mot å dykke til mer enn 2/3 av maks dykkedybde (ca. 7000 meter).

I april 1963 gjennomgikk «Trieste» en serie ombygginger og ble fraktet til [[Atlanterhavet]] for å søke etter den savnede ubåten [[USS Thresher]] (SSN-593). Til denne serien med dykk ble den utstyrt med blant annet utvidet dekk oppå flottøren for å gjøre forberedelsene til dykket enklere, og en robotarm/klo foran kabinen for å plukke opp ting fra bunnen. «Trieste» fant vraket utenfor kysten av [[New England]], 2560 m under overflaten.<ref>{{Kilde www |url=http://archive.rubicon-foundation.org/6154/ |tittel=- Submersibles - Manned and Unmanned |besøksdato=2012-08-20 |arkiv-dato=2011-02-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110211080506/http://archive.rubicon-foundation.org/6154 |url-status=død }}</ref> Trieste ble tatt ut av bruk i 1966, og er i dag utstilt på Marinemuseet i [[Washington Navy Yard]] i [[Washington DC]].