Redigerer «Mary Rose» (avsnitt)

=== Den tredje franske krigen ===
[[Fil:Claude d'Annebault.jpg|mini|Portrett av den franske admiral Claude d´Annebault, øverstkommandant for den franske flåte som angrep [[Isle of Wight]]; François Clouet, januar 1535.]]
I første halvdel av 1500-tallet ble England etter hvert isolert fra kontinentet. Kongens ekteskapelige forhold, den hardhendte oppløsningen av klostrene og den skånselsløse inndragningen av kirkens eiendommer bidro til dette. Henrik VIIIs alliansepolitikk ble skadelidende av isolasjonen. Han hadde i 1544 på nytt gått i krig med Frankrike i allianse med den tysk-romerske keiseren.

Den engelsk-skotske krigen i 1542 hadde endt med engelsk seier og den skotske kong [[Jakob V av Skottland|Jakob V]]s død. Dette ønsket Henrik VIII å ta fordel av. Karl V skulle hindre Frankrike fra å intervenere, men den engelske ekspedisjonen mot [[Boulogne]] i september ble kostbar for engelskmennene. Karl V hadde på sin side nådd sine mål, og sluttet en separat fred med franskmennene i Crépy,<ref>Rodger (1997), s. 176-182.</ref> så England ble stående alene i krigen mot Frankrike.

I mai 1545 hadde franskmennene samlet en flåte på mellom 123 og 300 fartøyer ved munningen av [[Seinen]] for å landsette tropper på engelsk jord. I tillegg ble 50&nbsp;000 mann samlet ved Havre de Grâce (nåtidens [[Le Havre]]). Mot denne overmakten hadde engelskmennene  tidlig i juni 160 skip og 12&nbsp;000 mann under ledelse av John Dudley i Portsmouth. Dudley forsøkte å komme franskmennene i forkjøpet med et angrep i midten av juni, men uten suksess. Den franske [[armada]]en under kommando av admiral Claude d´Annebault seilte mot England og ut på dagen den 16. juli var styrken på 128 skip i Solentstredet. Den engelske flåten på 80 skip hadde i motsetning til den franske ingen galeier og trakk seg tilbake til Portsmouth havn.<ref>Loades (1992), s. 131-132</ref>