Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Tap og sorg ===

Det er svært sannsynlig at de fleste husstander i krigførende land i Europa hadde mistet en slektning eller en venn i løpet av krigsårene. Mens sorg etter dødsfall i fred hadde faste rutiner i ulike samfunn, så endret krigen det drastisk. Grunnet de enorme tapstallene ble de fleste begravd nær der de falt, om det var mulig å identifisere de, så sørgende familie og venner hadde som regel ingen mulighet for å delta. En transnasjonal gruppe av sørgende preget tiårene etter krigens slutt.<ref>Damousi, s. 358–361, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> Hvor de døde skulle begraves ble raskt omstridt; mens Storbritannia bestemte at alle døde skulle begraves nær der de falt, var det opp til familien i andre land, som Frankrike og USA.<ref>Prost, s. 573–576, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>

Etter fredsslutningen ble det reist monumenter for de dødes minne, i tusenvis av byer og mindre steder, til støtte for de sørgende og for å vise at tapet ikke hadde vært forgjeves.<ref>Damousi, s. 371–376, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> Hundretusener av etterlatte besøkte også slagmarkene hvor familie eller venner lå begravet, for å se områdene de kjempet og døde i, som et ledd i å forsone seg med tapet.<ref>Damousi, s. 376–378, 384 ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>