Redigerer
Første verdenskrig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Folkemord og etnisk rensing === {{Utdypende|Folkemordet på armenerne}} Den [[Etnisk rensning|etniske rensningen]] av Det osmanske rikes [[Armenere|armenske]] innbyggere, inkludert massedeportasjon og massakrer under første verdenskrig, anses som [[folkemord]].<ref name="IAGSletter">{{cite web|url=http://www.genocidewatch.org/TurkishPMIAGSOpenLetterreArmenia6-13-05.htm|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071006024502/http://www.genocidewatch.org/TurkishPMIAGSOpenLetterreArmenia6-13-05.htm|archivedate=6. oktober 2007|author=International Association of Genocide Scholars|title=Open Letter to the Prime Minister of Turkey Recep Tayyip Erdoğan|date=13. juni 2005|publisher=Genocide Watch (via archive.org)|url-status=dead|df=}} {{Kilde www |url=http://www.genocidewatch.org/TurkishPMIAGSOpenLetterreArmenia6-13-05.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-11-19 |arkiv-dato=2006-04-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060416082159/http://www.genocidewatch.org/TurkishPMIAGSOpenLetterreArmenia6-13-05.htm |url-status=yes }}</ref> De osmanske styrkene utførte organiserte og systematiske massakrer på den armenske befolkningen, og brukte eksempler på armensk motstand for å rettferdiggjøre ytterlige utryddelser.<ref name=leverkun>{{cite book|last=Vartparonian|first=Paul Leverkuehn|others=oversatt av Alasdair Lean; med et forord av Jorge og med en historisk introduksjon av Hilmar|title=A German officer during the Armenian genocide: a biography of Max von Scheubner-Richter|year=2008|publisher=Taderon Press for the Gomidas Institute|location=London|isbn=1-903656-81-8|url=https://books.google.com/books?id=_hItAQAAIAAJ&q|author2=Kaiser}}</ref> Tidlig i 1915 meldte en del armenere seg som frivillige til tjeneste i russiske styrker, og den osmanske regjeringen brukte dette som et påskudd for å utstede en lov om deportasjon. Den åpnet for å deportere armenere fra de østlige provinsene av Det osmanske rike til Syria. Armenerne ble med hensikt marsjert til de døde, og en del ble angrepet av osmanske bander.{{sfn |Ferguson |2006 |p=177}}<ref>Stevenson 2012, s. 115-116</ref> Det nøyaktige antallet døde er ukjent, men The International Association of Genocide Scholars (IAGS) anslår at 1,5 millioner armenere døde.<ref name="IAGSletter"/><ref>{{cite web|url=http://www.genocidescholars.org/sites/default/files/document%09%5Bcurrent-page%3A1%5D/documents/US%20Congress_%20Armenian%20Resolution.pdf|title=International Association Of Genocide Scholars|format=PDF|accessdate=12. mars 2013|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130226033839/http://www.genocidescholars.org/sites/default/files/document%09%5Bcurrent-page%3A1%5D/documents/US%20Congress_%20Armenian%20Resolution.pdf|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.genocidescholars.org/sites/default/files/document%09%5Bcurrent-page%3A1%5D/documents/US%20Congress_%20Armenian%20Resolution.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-11-19 |arkiv-dato=2013-02-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130226033839/http://www.genocidescholars.org/sites/default/files/document%09%5Bcurrent-page%3A1%5D/documents/US%20Congress_%20Armenian%20Resolution.pdf |url-status=yes }}</ref> Tyrkiske styresmakter har benektet at det fant sted et folkemord, og hevder at de som døde var offer for rivalisering mellom folkegrupper, hungersnød eller sykdom. Disse påstandene blir avvist av de fleste historikere.{{sfn |Fromkin |1989 |pp=212–215}} Tilsvarende ble andre etniske grupper angrepet av Det osmanske rike i denne perioden, blant dem [[assyrere]] og [[grekere]], og noen eksperter anser disse hendelsene for å tilhøre samme politikk for utryddelser.<ref>{{cite web |author=International Association of Genocide Scholars |format=PDF |url=http://www.genocidescholars.org/images/Resolution_on_genocides_committed_by_the_Ottoman_Empire.pdf |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080422005726/http://genocidescholars.org/images/Resolution_on_genocides_committed_by_the_Ottoman_Empire.pdf |archivedate=22. april 2008 |url-status=dead |title=Resolution on genocides committed by the Ottoman empire |df= |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-13 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080422005726/http://genocidescholars.org/images/Resolution_on_genocides_committed_by_the_Ottoman_Empire.pdf |arkivdato=2008-04-22 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.genocidescholars.org/images/Resolution_on_genocides_committed_by_the_Ottoman_Empire.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-11-19 |arkiv-dato=2011-08-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110813083100/http://www.genocidescholars.org/images/Resolution_on_genocides_committed_by_the_Ottoman_Empire.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite book|last=Gaunt|first=David|url= |title=Massacres, Resistance, Protectors: Muslim-Christian Relations in Eastern Anatolia during World War I |location=Piscataway, New Jersey |publisher=Gorgias Press |year=2006}}</ref><ref>{{cite journal |doi=10.1080/14623520801950820|last1=Schaller|first1=Dominik J|last2=Zimmerer|first2=Jürgen|year=2008|title=Late Ottoman genocides: the dissolution of the Ottoman Empire and Young Turkish population and extermination policies – introduction|journal=Journal of Genocide Research|volume=10|issue=1|pages=7–14|postscript=.| issn = 1462-3528}}</ref><ref>Kieser/Bloxham, s. 585, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> I deler av de franske områdene i Vest-Afrika (det som i dag er [[Burkina Faso]]) ble det opprør mot hardhendt rekruttering av soldater, det ble slått ned av franskmennene, og senere kjent som Volta-Bani krigen. Antall døde av lokalbefolkningen var minst 30 tusen og kan ved hvordan det rammet kvinner og barn sies å være i grenseland for folkemord.<ref>Kieser/Bloxham, s. 593, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Russiske områder i Sentral-Asia var også i opprør i 1916 (i ettertid lokalt kjent som Urkun) grunnet rekruttering, muslimer i det som i dag er [[Kirgisistan]] aksepterte ikke å bli mobilisert. De russiske styrkene gikk, selv etter deres målestokk, svært hardhendt frem, og over 100 tusen av lokalbefolkningen døde som et resultat.<ref>Kieser/Bloxham, s. 596, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> <gallery class="center"> Austrian soldiers executing Serbs, 1917.jpg|Soldater fra Østerrike-Ungarn henretter serbiske sivile Hromadná poprava srbského obyvatelstva.jpg|Serbiske kvinner henrettet av østerriksk-ungarske soldater Havoc of War - Atrocities and Deaths - Austrian Atrocities. Hanging Russian farmer in accordance with orders of commander. Similar atrocities were committed in Poland and Bosnia - NARA - 31483216 (cropped).jpg|Russisk bonde blir hengt av østerriksk-ungarske soldater Morgenthau336.jpg|Døde armenere i 1915 {{Byline|Den amerikanske ambassadøren [[Henry Morgenthau sr.]]}} Kalisz Leopold Weiss Palace 1914.jpg|Ødelagte bygninger i byen [[Kalisz]] i Russland (dagens Polen), til tross for at den var oppgitt av russiske styrker, ble den beskutt og mange innbyggere drept. L'exécution des notables de Blégny, 1914 (par Evariste Carpentier).jpg|Tyske soldater henretter sivile i det okkuperte Belgia {{Byline|Évariste Carpentier (1845–1922)|type = Malt av}} Bundesarchiv Bild 102-00159, U-Bootkrieg, britisches Schiff "Maplewood".jpg|Britisk handelsfartøy torpederes av tysk ubåt, ifølge internasjonale konvensjoner skulle besetningen varsles og få tid til å evakuere, illustrasjonsfoto.<ref group="note">Fotografiet viser en torpedering av en tysk ubåt og mange av de var nok brudd på internasjonal lov. Denne torpederingen var imidlertid neppe det, det var «U-35», skipssjefen var sannsynligvis [[Lothar von Arnauld de la Perière]], og han var meget nøye med å følge de såkalte prisereglene.</ref> </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Articles with hAudio microformats
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon