Redigerer Ytringsfrihet (avsnitt)

====Straffeloven====
{{utdypende artikkel|Lov om straff}}
Straffeloven begrenser ytringsfriheten på følgende punkter:<ref>[http://www.lovdata.no/all/nl-19020522-010.html ''Straffeloven'']</ref>

Rikets sikkerhet
* Det er ikke lov å spre noe som bør holdes hemmelig på grunn av rikets sikkerhet (§§ 90-94), å motta penger fra en fremmed makt eller organisasjon for påvirke allmennhetens mening om statens styreform eller utenrikspolitikk eller til partiformål (§ 97a), å spre falske rykter som er egnet til å sette rikets sikkerhet i fare (§ 97b) eller å true Kongen, Regenten, Statsrådet, Stortinget eller noen av dets avdelinger, Høyesterett eller Riksretten (§ 99)
** Dom for § 99: I 2012 ble [[mulla Krekar]] dømt for drapstrusler mot daværende kommunalminister [[Erna Solberg]], noe han anket på stedet.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10064736 VG.no:Krekar dømt til fem år for terror- og drapstrusler.]</ref>

True samfunnsfreden
* Det er ikke lov å utsette den alminnelig fred ved å forhåne eller opphisse til hat (§ 185), å oppfordre til straffbare handlinger (§ 183 og § 227) eller å offentlig gi eller tilby veiledning i bruk av sprengstoff eller gift for å utføre forbrytelser, eller oppfordrer til dette (§ 160)
** Dommer for § 140: I 2012 ble en blogger frikjent av høyesterett etter å ha oppfordret til politidrap. Det ble lagt vekt på at Internett ikke kan regnes som ''trykt skrift''.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Berge-vant-i-Hoyesterett-2743588.html Berge vant i Høyesterett] Bergen tidene 02.aug. 2012</ref> Dette vil bli endret i den kommende straffeloven.

Krenke andre
* Det er ikke lov å forhåne en fremmed stats flagg, riksvåpen eller deres representasjon i Norge (§ 95), å sette frem diskriminerende og hatefulle ytringer: hudfarge, religion og seksualitet nevnes spesielt. Med ytringer regnes også symbolbruk. (§ 135a [[rasismeparagrafen]]). Det er ikke lov å krenke en annens ærefølelse (§ 246), å skade en annens navn og rykte (§ 247) eller å krenke privatlivets fred ved offentlige meddelelser, men offentlige personer har et svakere vern om detaljer av privat karakter som kan ha allmenn interesse (§ 390). Det er ikke lov å krenke privatlivets fred ved skremmende eller plagsom oppførsel (§ 390a). 
** Etter §142 var det ikke lov å offentlig forhåne eller på en krenkende eller sårende måte vise ringeakt for en trosbekjennelse (§ 142 [[Blasfemiparagrafen]]). Dette ble lenge regnet som en [[sovende paragraf]]. Paragrafen ble i 2009 vedtatt opphevet, men iverksettelse utsatt sammen med resten av den nye straffeloven. Våren 2015 vedtok Stortinget å umiddelbart oppheve paragrafen.
** Viktige dommer for rasismeparagrafen § 185a (i praksis går grensen ved oppfordring til vold): I 1997 opprettholdt Høyesterett dommen mot partileder [[Jack Erik Kjuus]] for det nylig stiftede [[Hvit Valgallianse]] på grunn av partiprogrammet han hadde skrevet, hvor han ytret ønske om at utlendinger skulle steriliseres.<ref>[http://www.hvorgargrensen.no/?aid=9072385 ''Jack Erik Kjuus - Dømt for rasisme''] {{Wayback|url=http://www.hvorgargrensen.no/?aid=9072385 |date=20141219151224 }} Utstillingen: Hvor får grensen?</ref> I 2002 ble [[Terje Sjølie]], tidligere leder av [[Boot Boys]], frikjent i Høyesterett for sine uttalelser om at «Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn.»<ref>[http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/3032 ''Terje Sjølie frikjent for rasisme''] Utrop 17. desember 2002</ref> I 2007 ble frikjennelsen av [[Tore Tvedt]] omgjort i Høyesterett på grunn av sine uttalelser om å «...renske ut jødene og...»<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2163824.ece#.T6K4M4wtiL4 ''Opphever Vigrid-frifinnelse''] Aftenposten 21. desember 2007</ref> I 2012 opprettholdt høyesterett dom mot en mann som hadde sjikanert en dørvakt ved å gjentatte ganger kalle ham «jævle neger» osv da han ble nektet avgang. Det ble lagt vekt på at dette var en sterk nedvurdering av fornermede. Det ble ikke sett på som formildende at tiltalte var beruset, og han kunne ikke få beskyttelse med begrunnelse i ytringsfriheten da ytringen ikke var fremmet i en offentlig debatt.<ref>[http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Avgjorelser/Avgjorelser-2012/Straffesaker1/Anvendelse-av-strl--135a-pa-sjikanose-utsagn-fremsatt-mot-en-farget-dorvakt-pa-et-utested/ ''Anvendelse av strl. § 135a på sjikanøse utsagn fremsatt mot en farget dørvakt på et utested''] {{Wayback|url=http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Avgjorelser/Avgjorelser-2012/Straffesaker1/Anvendelse-av-strl--135a-pa-sjikanose-utsagn-fremsatt-mot-en-farget-dorvakt-pa-et-utested/ |date=20141219155926 }} Høyesteretts dom, 30.03.2012</ref>
** Viktige dommer for § 247 Ærekrenkelse (Her går skillet mellom vurdering/mening og påstand. Man kan ikke dømme en vurdering, men en påstand som beviselig er usann kan dømmes): I 2003 ble [[Tønsbergs Blad]] frikjent av [[Den europeiske menneskerettsdomstolen]] for feilaktig å ha omtalt at Tom Vidar Rygh hadde lurt seg unna boplikten i [[Tjøme]]. Beskyldningene var falske, men dommen la avgjørende vekt på at Tønsberg Blad hadde gjort et forsvarlig journalistisk arbeid.<ref>[http://www.nored.no/content/download/2136/10956/version/1/file/IJ-nr%202001-22%20-%20Bopliktsaken%20-%20T%C3%98NSBERGS%20BLAD%20AS%20AND%20HAUKOM%20v%20%20NORWAY%20-%20EMD%202007-03-01.doc Dom i bopliktssaken]</ref> I 2003 frikjente Borgarting lagmannsrett en kvinne som hadde fremsatt påstander i en avisartikkel om at en mann forfulgte henne. Retten avviste saksmålet fra mannen da de fant at kvinnens utsagn i det vesentlige var sanne og mente saksmålet var et misbruk av rettsapparatet.<ref>Jong Bing ''Ansvar for ytringer på nett''. Universitetsforlaget 2008; s. 37</ref>
** Viktige dommer for Privatlivets fred ved offentlig meddelelse § 390 (rettspraksis er at det legges vekt på om inngrepet i privatlivets fred kan forsvares på grunn av allmenne interesser): I 2007 tapte [[Se og Hør]] i Høyesterett mot [[Anette Young]] (med flere) i den såkalte BigBrother-saken. Dommen la avgjørende vekt på at detaljene rundt privatlivet hadde svake allmenne interesser og at de som ble omtalt i Se og Hørs oppslag hadde trukket seg tilbake fra offentligheten.<ref>[http://www.jusnytt.no/index.php?option=com_content&view=article&catid=1%3Ajusnytt&id=57%3Aytringsfrihet-big-brother-saken-avgjort&Itemid=2&lang=nb Ytringsfrihet: Big Brother-saken avgjort] {{Wayback|url=http://www.jusnytt.no/index.php?option=com_content&view=article&catid=1%3Ajusnytt&id=57%3Aytringsfrihet-big-brother-saken-avgjort&Itemid=2&lang=nb |date=20121216232259 }} Jussnytt 8. mai 2007</ref> I 2008 fikk [[NRK]] medhold i høyesterett i den såkalte Plata-saken. NRK hadde vist usladdet film fra en politiaksjon mot narkotikahandelen på [[Plata]] hvor en mann som ble pågrepet ble identifisert av venner som så innslaget, fordi han hadde sin stedatter på armen. Dommen la avgjørende vekt på at innslaget hadde sterk allmenn interesse fordi den skildret alminneliggjøringen av narkotikaomsettingen.<ref>[http://www.na24.no/propaganda/media/article1747917.ece Høyesterett frikjente NRK] {{Wayback|url=http://www.na24.no/propaganda/media/article1747917.ece |date=20121216234327 }} NA24 10. april 2008</ref> I 2008 tapte [[Andrine Sæther]] og [[Lars Lillo]] i Høyesterett saken mot Se og Hør, som hadde tatt bilde av parets bryllup uten samtykke. Høyesterett la vekt på at artikkelen ikke inneholdt kritikk av paret eller noe som kunne svekke deres omdømme.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2630782.ece#.T6QzAYwtiL4 Se og Hør vant i Høyesterett] Aftenposten 2. september 2008</ref>
** Viktige dommer for § 390a privatlivets fred, sjikane: Denne paragrafen kom i 1955, mye som et resultat av en sak fra 1952 hvor en mann i over ett års tid ved gjentatte anledninger, fra tidlig om morgen til sent om kvelden, hadde ringt opp til et ektepar, og pustet i telefonen. Da denne paragrafen ikke fantes ble mannen frikjent av Høyesterett.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/5/10.html?id=540402 Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) 5.10 Hensynsløs atferd] Justis- og beredskapsdepartementet</ref> I 2004 ble en bruker av nettstedet hamarungdom.no dømt for nettsjikane mot en annen bruker. Retten mente at det tiltalte hadde skrevet ikke var nok for å bli dømt isolert sett, men at vedkommende hadde et ansvar for sammenhengen det ble skrevet i, og at kommentarene var hensynsløse sett i forhold til hva også andre hadde skrevet.<ref>Jong Bing ''Ansvar for ytringer på nett''. Universitetsforlaget 2008; s. 40</ref>

Majstetsfornærmelse
{{utdypende artikkel|Majestetsfornærmelse i Norge}}
* [[Straffeloven av 1902]], §&nbsp;101, fastsetter bot eller inntil fem års fengsel for majestetsfornærmelse.<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-013.html#101 Straffeloven, § 101] på ''Lovdata.no''</ref> Etter §&nbsp;103 krever påtale befaling eller samtykke fra kongen.<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-013.html#103 Straffeloven, § 103] på ''Lovdata.no''</ref>


[[Taushetsplikt]]
* Det er ikke lov å offentliggjøre taushetsbelagt informasjon fra sitt yrke, som for eksempel psykologer, leger og advokater (§ 144) eller å bryte taushetsplikten fra statlige organer (§ 121) Se mer om regulering av offentlig ansatte i forvaltningsloven (§13 om taushetsplikt)<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html forvaltningsloven]</ref>

Tilegne seg, spre eller stoppe informasjon på en ulovlig måte
* Det er ikke lov å tilegne seg informasjon på en ulovlig måte i sin arbeidstjeneste (§ 122), å åpne andres brev (§ 145),  å avlytte telefonsamtaler, samtaler mellom andre eller forhandling i lukket møte (§ 145a), å gjøre passord til datasystem tilgjengelig for andre (§ 145b), å uberettiget bevirke til å holde tilbake eller forsinke opplysninger som skulle vært sendt til noen andre (§ 146) eller å ødelegge eller ta bort offentlige kunngjøringer (§ 345)
** Dom for § 145: I 2004 avga Høyesterett en dom i et tilfelle hvor tiltalte hadde uberettiget [[hacking|hacket]] seg på over 200 datamaskiner i utlandet. Retten mente mannen måtte dømmes som om det hadde skjedd i Norge og han ble kjent skyldig.<ref>Jong Bing ''Ansvar for ytringer på nett''. Universitetsforlaget 2008; s. 50</ref>

Pornografi og voldsskildringer
* Det er ikke lov å utgi pornografi, gi porno til en under 18 år eller offentlig vise frem pornografi. Det skal i praksis mye til for å bli dømt for denne paragrafen.(§ 204 pornoparagrafen).  Det er ikke lov å oppsøke, anskaffe, besitte, spre eller produsere barnepornografi (§ 204a) eller å spre grove voldsskildringer for underholdning (§ 382)
** Dom for § 204: I 2005 bekreftet Høyesterett frifinnelsen av pornoredaktør [[Stein-Erik Mattsson]] for sending av usladdet porno.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1174004.ece#.T6K4zowtiL5 ''Porno-frifinnelse i Høyesterett''] Aftenposten 7. desember 2005</ref>

Regulering av journalistikk
* Det er ikke lov å angi uriktig redaktør på tidsskrift (§ 270) eller å nekte en som mottar kritikk i et tidsskrift å svare på kritikken i samme tidsskrift (samme §). En redaktør har rett til å nekte å oppgi sine kilder med mindre retten av særlige hensyn pålegger det, men retten gjelder kun opplysninger som er blitt ''betrodd'' ham i sin rolle som redaktør, ikke om han for eksempel blir betrodd noe som privatperson eller noe han selv har vært vitne til: Straffeprosessloven § 125 (tvistemålsloven) og § 209a (om begrenset rett til kildevern). En redaktør har ansvaret for alt som blir skrevet i utgivelsen sin som om han hadde vist at det sto der (§ 431).  Det er den som faktisk treffer beslutningene om skriftets innhold som skal regnes som redaktør (§ 436).
**Saker angående kildevern: Høyesterett avgjorde i 2010 at kildevernet også gjelder for nettdebatter tilknyttet redaksjonelt stoff. Saken dreide seg om en person som på et nettforum i tilknytning til en redaksjonell artikkel avslørte at han hadde solgt en runestein, som ifølge kulturminneloven skulle vært innlevert, men nettstedet trengte ikke å oppgi informasjon om vedkommende.<ref>[http://www.uhuru.biz/?p=454 ''Høyesterett avklarer at kildevern gjelder også i redaksjonelle nettdebatter''] Uhuru 16. november 2010</ref> I 2009 ble Storbritannia dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen som sa at retten heller ikke kan kreve å få tilgang til dokumenter, uten å avsløre kildens identitet, om formålet med utleveringspålegget helt eller delvis er for å kunne spore kildens  identitet.<ref>[http://www.uhuru.biz/?p=29 ''Pressens kildevern utvides i ny dom fra Menneskerettsdomstolen''] Uhuru 10. desember 2009</ref>Den såkalte edderkoppsaken dreide seg om forfattere av bøker også har samme rett til kildevern. Høyesterett slo fast at det har de så lenge de driver med journalistisk virksomhet, og at utgivelsesform ikke skal telle for kildevernet.<ref>Jong Bing ''Ansvar for ytringer på nett''. Universitetsforlaget 2008; s. 155</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2011/nou-2011-12/13/4.html?id=647201 ''Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag''] Kulturdepartementet 2011</ref>
** Angående lovbrudd under journalistisk virksomhet: I 2001 ble Stavanger Aftenblad frikjent i Høyesterett for at en av journalistene hadde fremprovosert salg av narkotika i forbindelse med en avisartikkel. Dommen la vekt på medias særlige stilling i samfunnet og at det derfor ikke var formålstjenlig med foretaksstraff mot avisa ( se straffeloven § 48a og § 48b om foretaksstraff).<ref>[http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Frikjent-i-ecstasy-saken-2711965.html#.T6WLV4wtiL4 ''Frikjent i ecstasy-saken''] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Frikjent-i-ecstasy-saken-2711965.html#.T6WLV4wtiL4 |date=20140812154308 }} Stavanger Aftenblad 5. november 2005</ref>