Redigerer Vor Frelsers kirke (København) (avsnitt)

====Tessins altertavle====
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen altar.jpg|thumb|left|Tessins altertavle.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Vor Frelsers Kirke Copenhagen altar detail.jpg|thumb|Tessins alter, midttablået.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Lambert van Haven hadde naturligvis tegnet en altertavle av passende format til sin store kirke, men Christian V var i mellomtiden blitt interessert i Nicodemus Tessins idéer. Van Havens tegninger ble forelagt for Tessin, som ikke overraskende feide dem til side. På slutten av 1694 fikk Tessin bestilling på et alterprosjekt og på vårparten i 1695 ankom det en modell til København.

Der van Havens forslag var en stor og stillestående arkitektonisk oppbygging rundt en nisje med et krusifiks, var Tessins mye mer dynamisk. Over et svunget fundament med innebygget alterbord, bærer fire søyler en buet [[arkitrav]] og segmentgavl, som begge er gjennombrutt. I midtfeltet mellom søylene gjengis scenen fra [[Getsemane|Getsemane Hage]], hvor Kristus trøstes av én engel, mens en annen svever ned med den gylne kalk. På hver side, mellom søylene, illustreres kongens [[valgspråk]] av to figurer, [[Pietas]] og [[Justitia]]. Bak åpningen i den gjennombrutte gavlen er det plassert en rute med [[Jahve]]s navn på [[hebraisk]] med belysning bakfra. Rundt ruten er en stor forgylt strålekrans og skyformasjoner som nesten virker som en eksplosjon. I skyformasjonene boltrer det seg atskillige englebarn. Over segmentgavlen skulle det ha svevet ytterligere to engler, som mellom seg holder en stor kongekrone, men de ble utelatt. Inspirasjonen hadde Tessin bl.a. hentet fra [[Giovanni Lorenzo Bernini|Bernini]]s altertavle i [[Santi Domenico e Sisto]] i [[Roma]]. Materialene som alteret er utført av er italiensk [[marmor]] i fundamentet og de stående figurene. Søylene er av fransk marmor, og resten er for det meste utskåret tre og stukk. Skulpturene ble utført av [[Abraham Breusegem]] og [[Emmanuel Cuekelaer]], som begge var ansatt hos [[Thomas Quellinus]], som antas å ha modellert figurene. Gruppen med Kristus og engelen ble ikke utformet som i Tessins utgave, hvor Kristus ligger med benene strukket ut, og engelens vinger er utslått. Om det skyldes at marmorblokken som var avsett til figurene, ikke var stor nok, vites ikke, men endringen har gått hardt ut over hele midttablåets balanse.

Utfra det man kan lese av regnskapene, var marmorfigurene ferdige rundt 1700 og de øvrige delene til altertavlen synes å være ankommet til kirken innen 1708, hvor man solgte og rev ned den midlertidige kirken, som hadde fungert som billedhuggerverksted. Allikevel ble altertavlen først innviet i 1732. Hva kom denne forsinkelsen av?

Første problem var funderingen av den tunge marmorkonstruksjonen. Igjen spilte den sumpete tomten inn og man brukte et par år bare på å drenere. I 1710 kunne man endelig begynne å mure opp fundamentet, men fra 1713 opphører all omtale av byggearbeidet. Man må anta at det var [[den store nordiske krig]] som har gitt [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] annet å bruke penger på enn altertavler. Først i 1725 kom arbeidet i gang igjen, men da var de oppmagasinerte delene så medtatt, at de måtte restaureres, før de kunne brukes.

Billedhuggeren [[Johan Christopher Heimbrod|J.C. Heimbrod]] fikk i oppgave å vurdere skadene og hans dom var hard, men så fikk han også kontrakten på å utbedre skadene. Undersøkelser i forbindelse med en restaurering i 1955-56 viser at det kanskje ikke var så galt som Heimbrod ga inntrykk av. Det var imidlertid på dette tidspunktet at man oppga de to englene med kronen, da de var for medtatt.

I 1728 deltok 184 mann fra [[Marinestasjon København|Flådestation Holmen]] i oppføringen av et [[stillas]], slik at de store marmordelene kunne heises på plass – et arbeide hvor det deltok 74 matroser og 10 underoffiserer. Man antar at altertavlen var stilt opp i 1730, men allikevel tok det to år før den ble innviet. Muligens har man ventet på ferdigstillelsen av korskranken.

I årenes løp er altertavlen reparert ved flere anledninger og man har enda funnet det for godt å foreta endringer og tilføyelser i visse tilfeller, men ved den store restaureringen i 1955-56 ble tingene så vidt mulig satt tilbake til sin opprinnelige farve og form. Ved den anledning måtte den svevende engelen fornyes helt. Én ting som man ikke kunne gjenskape, var bakgrunnen for midtfigurene. Den var opprinnelig et landskapsmaleri, ''Oliebjerget'', som rundt 1773 var blitt overmalt med skyformasjoner. I stedet malte [[Ingolf Røjbæk]] den blå bakgrunnen man ser i dag.