Redigerer Visebølgen i Norge (avsnitt)

====Dialektbølgen====
[[Fil:Hans Rotmo under Feginsfestivalen i Trondheim 1982. Foto Idar Lind..jpg|thumb|250px|Hans Rotmo under Feginsfestivalen i Trondheim 1982. Foto Idar Lind.]]Da visebølgen kom i 1960-årene, skjedde det stort sett på normalisert bokmål og nynorsk – i tillegg til engelsk, svensk og litt dansk og fransk. [[Alf Prøysen]] og [[Vidar Sandbeck]] hadde tidligere skapt slagere på hedmarksdialekt, men for de unge visesangerne var dette foreldregenerasjonens populærmusikk. Med sjuendeplass da [[VG-lista|albumlista i VG]] startet i 1967, ble [[Erik Bye]]s utgivelse med tekster av [[Einar Skjæraasen]] den første dialektbaserte LP-en på hitlistene. Den neste var samleplata med Alf Prøysen i 1971, ''[[Du ska få en dag i mårå]]''.<ref>[http://lista.vg.no/ VG-lista] (lest 21.12.2014).</ref>

Sporadiske dialektinnslag dukket opp på norske plateutgivelser, som to av Skjæraasens tonsatte dikt på ''[[Dobbeltportrett]]'' med [[Hege Tunaal]] og [[Lars Klevstrand]] (1969). [[Ivar Bøksle|Ivar]] og [[Eivind Bøksle]] ga ut ''[[Viser fra Sørlandet]]'' (1972). Men dialektbølgen tok ikke av før med LP-en ''[[Vømmøl'n]]'' i 1974. De fire venstreradikale [[Blindern]]-studentene i [[Vømmøl Spellmannslag]] kom fra ulike kanter av landet, men det var [[Verdal]]-dialekten til [[Hans Rotmo]] som dominerte. Gruppa ga ut to LP-er som begge ble enorme salgssuksesser, og som dermed viste vei for norsk populærmusikk generelt.

I 1974 kom det som visstnok var den første plata på nordnorsk, singelen ''[[50 mil for Norge]]''/''[[Bygdevise (Kor er hammaren, Edvard)]]'' med [[Jack Berntsen]] og Kystfolket. Året etter kom en LP med sanger fra to [[Hålogaland Teater]]-oppsettinger, ''[[Det e her æ høre tel]]'' (1973) og ''[[Æ e ikkje aleina]]'' (1974). Senere skulle forfatteren [[Klaus Hagerup]] og teatret levere viser som ''[[Sangen om fattigfolks lærdommer]]'' (1975, gitt ut med [[Nordnorsk Visegruppe]] 1977) og ''[[Ellinors vise|Sluttsang (Ellinors vise)]]'' (1977, gitt ut med [[Ungdomslaget Ny Von]] 1978).

Blant utøvere som etter hvert begynte å synge på dialekt, var [[Halvdan Sivertsen]] og [[Jan Eggum]]. Sivertsen (platedebut 1973) gikk over til nordnorsk på ''[[Nordaførr]]'' (1979), mens Eggum (debut 1975) for alvor tok i bruk bergensdialekten på ''[[Alarmen går]]'' (1982).