Redigerer Vilnius (avsnitt)

=== Første verdenskrig og mellomkrigstiden ===

Under [[første verdenskrig]] ble Vilna okkupert av [[Tyskland]] fra [[1915]] til [[1918]]. I [[1919]] ble Vilnius proklamert hovedstad i den kortlevete [[Litauiske og belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk]]. Den ble beseiret den [[1. januar]] [[1919]] av polske forsvarsstyrker som var rekruttert blant lokalbefolkningen. Byen ble deretter erobret av [[bolsjevik]]ene som kom inn fra øst. Den [[19. april]] [[1919]] var byen igjen erobret av den [[Polen|polske]] hær under kommando av [[Edward Rydz-Śmigły]] som en følge av [[Den polsk-sovjetiske krig]], men den [[14. juli]] var den igjen tapt til [[Russland|russiske]] styrker. Like etter det russiske tapet i [[slaget ved Warszawa]] i [[1920]] overleverte [[Den røde armé|Den røde hær]] byen over til den nye staten [[Litauen]] på sin vei østover. Men den [[9. oktober]] 1920 erobret den litauisk-belarusiske divisjonen i den polske hæren (general [[Lucjan Żeligowski]]) byen etter et arrangert mytteri. Byen og dens omland ble proklamert som [[Republikken Midt-Litauen]] og den [[20. februar]] [[1922]] vedtok dens parlament en gjenforeningserklæring og byen ble innlemmet i Polen som hovedstad i Wilno fylke.

[[Fil:Wilno Gora zamkowa.jpg|300px|thumb|Utsikt over Vilnius i 1912{{Byline|Sergej Prokudin-Gorskij}}]]

[[Folkeforbundet]]s [[Ambassadørkonferansen|ambassadørkonferanse]] godkjente [[status quo]] i [[1923]], selv om byen forble et omstridt område mellom Polen og Litauen (der det sistnevnte landet betraktet Vilnius som dets [[konstitusjon|grunnlovsmessige]] hovedstad). Litauen avslo å akseptere polsk overherredømme over Midt-Litauen, og ikke før [[1938]]-ultimatumet gjenopptok litauiske myndigheter diplomatiske forbindelser med Polen og godkjente nabolandets grenser ''de facto''.

For andre gang i historien begynte Wilno en periode med hurtig utvikling. [[Vilnius universitet|Stefan Batory-universitetet]] ble gjenåpnet og byens infrastruktur ble betydelig forbedret. I [[1931]] hadde Wilno 195 000 innbyggere, som gjorde den til Polens femte største by.

På grunn byens store jødiske befolkning og Vilnius som jødiske intellektuelt senter, ble byen før andre verdenskrig kalt «Jersualem i nord».<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/commentisfree/2008/jun/20/secondworldwar|tittel=Jonathan Steele: In the Jerusalem of the North, the Jewish story is forgotten|besøksdato=2022-06-25|dato=2008-06-19|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/breathtaking-jewish-vilnius-trove-reveals-pre-war-jerusalem-of-the-north/|tittel=‘Breathtaking’ Jewish Vilnius trove reveals pre-war ‘Jerusalem of the North’|besøksdato=2022-06-25|fornavn=Vaidotas|etternavn=Beniusis|fornavn2=Mary|etternavn2=SIBIERSKI|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com}}</ref> På tampen av første verdenskrig var det kortvarige kriger mellom Litauen og Sovjetunionen og mellom Litauen og Polen. I 1918 var det en kortvarig sovjetrepublikk i Vilnius med omland. Vilnius' befolkning var for en stor del jødisk og etnisk polsk. Polen tok militær kontroll over [[Vilnius]] med omland (omkring 6000 km<sup>2</sup>), noe som ikke ble akseptert av Litauen som brøt de diplomatiske forbindelsene.<ref name="Voren" /><ref name="Seim1994">{{ Kilde bok | forfatter = Seim, Jardar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Øst-Europas historie | isbn = 8203171699 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045 | side = }}</ref> Striden om Vilnius var det vesentlige temaet i Litauens utenrikspolitikk i mellomkrigstiden og [[Kaunas]] ble betraktet som midlertidig hovedstad.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kristiansen, Tom  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Det fjerne og farlige Baltikum: Norge og det baltiske spørsmål 1918-1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for forsvarsstudier | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071806009 | side = }}</ref><ref name="Begin" /> Belarus var et kjerneområde i [[Polen-Litauen]] og det var etnisk like naturlig at Vilnius ble en del av Belarus.{{Sfn|Voren|2011|s=162}}