Redigerer Vietnamesisk (avsnitt)

=== Syntaks ===
Vietnamesisks [[syntaks]], ordstilling og meningsoppbygning følger den grunnleggende ordstillinga [[SVO-språk|subjekt&ndash;verb&ndash;objekt]] (SVO). For eksempel:
* ''{{Språk|vi|Tôi nhìn thấy cái bàn.}}'' &ndash; «Jeg ser bordet.» [''{{Språk|vi|Tôi}}'' = jeg, ''{{Språk|vi|nhìn thấy}} = se, ''{{Språk|vi|cái bàn}}'' = bordet]''

Men det finnes meninger med annen ordstilling. Oftest handler det da om meninger der:

# [[objekt (setningsdel)|objekt]] mangler. Da blir ordstilling naturligvis SV.
# [[subjekt (setningsdel)|subjekt]] mangler. Vietnamesisk har ingen subjektstvang. Det er meget vanlig med meninger uten utsatt subjekt. Det framgår da av sammenhengen hva det underforståtte subjektet er &ndash; ofte det samme som i meningen foran. Passer ikke det kan man ha som tommelfingerregel at dersom setningen er påstående pleier det underforståtte subjektet å være i [[første person]]; om setningen er et spørsmål pleier subjektet å være i [[andre person]].
# [[verb]] mangler. Det finnes meninger der [[predikat]]et er et substantiv i stedet for et verb. Det er ikke spesielt vanlig med slike meninger, ofte gjelder de tidsangivelser. For eksempel er subsantivfrasen ''{{Språk|vi|hai giờ}}'' predikat i
#* ''{{Språk|vi|Bây giờ hai giờ}}'' &ndash; «Nå er klokka to.» [''{{Språk|vi|bây giờ}}'' = nå, ''{{Språk|vi|hai giờ}}'' = klokka to]
# man har valgt ut en setningsdel, for eksempel objektet, til å være tema i en [[tema (semantikk)|tema-rema-konstruksjon]]. Temaet stilles da først i meningen, og ofte lar man remaet begynne med ordet ''{{Språk|vi|thì}}'' som kun er rema-markør. I en tema-rema-konstruksjon angir temaet det emnet som meningen handler om, mens remaet (av gresk ''{{Språk|gr-Latn|rhēma}}'' «det sagte») gir informasjon om dette emnet. For eksempel:
#* ''{{Språk|vi|Cái bàn thì tôi nhìn thấy.}}'' &ndash; «Bordet, jo det ser jeg.» I eksempelet er bordet tema, det faktum at «jeg ser det» er rema.

[[Adjektiv]]er finnes ikke i vietnamesisk. I stedet bukres verb som betegner tilstand, for eksempel ''{{Språk|vi|vàng}}'' (å være gul), ''{{Språk|vi|lớn}}'' (å være stor). De fungerer som predikat på samme måte som andre verb:

* ''{{Språk|vi|Cái bàn đó vàng.}}'' &ndash; «Det bordet er gult.» [''{{Språk|vi|Cái bàn đó}}'' = det border, ''{{Språk|vi|vàng}}'' = gul]

Som man ser i eksempelet bruker vietnamesisk i setninger som disse ikke noe spesielt ord for «er»; ''{{Språk|vi|vàng}}'' er jo et verb i seg selv.

Substantiver kan forsees med ulike typer bestemmelser ([[attributt (lingvistikk)|attributt]]). De plasseres etter substantivet. De vanligste typene er:

* Attributter som angir eier. De kan innledes med ''{{Språk|vi|của}}'' (som altså motsvarer genitivsbøyning i norsk), men eierattributtet kan også være helt umarkert. For eksempel kan «Dinhs bord» hete ''{{Språk|vi|Cái bàn của anh Đính}}'' eller ''{{Språk|vi|Cái bàn anh Đính}}'' uten noen spesiell betydningsforskjell [''{{Språk|vi|cái bàn}}'' = bord, ''{{Språk|vi|anh}}'' = høflighetsord, ''{{Språk|vi|Đính}}'' = personnavn].
* [[Relativsetning]]. Relativsetningen kan stå helt umarkert etter substantivet, som i ''{{Språk|vi|Cái bàn anh Đính đã mua}}'' &ndash; «Bordet som Dinh har kjøpt» [''{{Språk|vi|đã mua}}'' = har kjøpt]. Men man kan også bruke et relativt pronomen, som oftest ''{{Språk|vi|mà}}'', sm da settes først i relativsetningen. Meningen blir da ''{{Språk|vi|Cái bàn mà anh Đính đã mua}}'' &ndash; «Bordet som Dinh har kjøpt.»
* Tilstandsverb, altså et verb som tilsvarer et norsk adjektiv. Som attributt settes slike verb etter substantivet. Verbet fungerer da som en relativsetning &ndash; et enkelt verb holder jo for å gjelde for en fullstendig setning i vietnamesisk. Resultatet blir meget likt et norsk adjektivattributt: «Det gule bordet» heter ''{{Språk|vi|Cái bàn vàng}}'', hvilket høres ut som om setningen ble konstruert som på norsk, men det er den altså ikke; den er konstruert som «Bordet som er gult».
* Et annet substantiv. For eksempel kan «det gule bordet» også uttrykkes som ''{{Språk|vi|Cái bàn màu vàng}}'' [''{{Språk|vi|màu}}'' = farge], der ''{{Språk|vi|màu vàng}}'' &ndash; «gulfarge» er et attributt til ''{{Språk|vi|cái bàn}}''.

En følge av det som beskrives ovenfor er at man ofte ikke kan se på en frase om den er tenkt som en subjekt&ndash;predikat-konstruksjon eller som en substantiv&ndash;attributt-konstruksjon: ''{{Språk|vi|Cái bàn vàng}}'' kan både bety «Huset er gult» og «Det gule huset». Sammenhengen avgjør tolkningen. Men man kan gjøre konstruksjonen tydeligere på forskjellige måter, for eksempel gjennom å legge til et demonstrativt pronomen etter substantivet og dettes eventuelle attributt. ''{{Språk|vi|Cái bàn này vàng}}'' [''{{Språk|vi|này}}'' = dette] må bety «Dette bordet er gult», mens ''{{Språk|vi|Cái bàn vàng này}}'' må bety «Dette gule bordet».

Flere verb kan kombineres til en verbserie, det vil si en rad av verb (eventuelt med objekt) som utgjør en slags logisk følge av hverandre. For eksempel:

* ''{{Språk|vi|Tôi đi đến đấy.}}'' &ndash; «Jeg reiser dit.» [''{{Språk|vi|Tôi}}'' = jeg, ''{{Språk|vi|đi}}'' = gå/reise, ''{{Språk|vi|đến}}'' = ankomme, ''{{Språk|vi|đấy}}'' = der]. Her utgjør ''{{Språk|vi|đi}}'' og ''{{Språk|vi|đến}}'' en verbserie der det første verbet er grunnen til det andre (jeg reiser slik at jeg ankommer).

Et annet eksempel:

* ''{{Språk|vi|Tôi ăn cơm xong.}}'' &ndash; «Jeg har spist ferdig.» [''{{Språk|vi|Tôi}}'' = jeg, ''{{Språk|vi|ăn}}'' = spise, ''{{Språk|vi|cơm}}'' = ris/mat, ''{{Språk|vi|xong}}'' = avslutte]. Her er verbserien ''{{Språk|vi|ăn}}'' og ''{{Språk|vi|xong}}''; at jeg spiser er grunnen til at måltiden avsluttes.

Som eksemplene viser motsvarer verbene i en verbserie iblant norske [[adverb]] eller [[preposisjon]]er.